Obamas sjeføkonom advarer mot farene ved prisvekst i USA og Europa

DAVOS (Aftenposten/E24): Obamas sjeføkonom fra årene i Det hvite hus tror USA får den tøffeste jobben med å tøyle prisveksten. Det vil gå lettere i Europa, spår han.

Harvard-professor Jason Furman (til høyre) tror den høye prisveksten har festet seg hardere i USA enn i Europa. Den republikanske senatoren Pat Toomey fra Pennsylvania, USA, sitter til venstre.
  • Sigurd Bjørnestad - Aftenposten
Publisert:

Etter noen tiår i dvale er prisveksten tilbake, og den er høy. Dermed er den et sentralt tema blant økonomer på Davos-møtet i Word Economic Forum.

Så hvorfor er prisveksten så skadelig?

– I USA mister arbeiderne kjøpekraft med den største hastigheten på 40 år. For dem er den høye prisveksten dårlig økonomi, sier Harvard-professor Jason Furman til Aftenposten/E24.

Han er «Professor of the Practice of Economic Policy», som kan oversettes til professor i praktiseringen av økonomisk politikk. I årene 2013–2017 var han president Barack Obamas sjeføkonom som leder av «Council of Economic Advisers». Da var han medlem av regjeringen.

Bildet i Europa er det samme som i USA.

– I Europa opplever folk krise i levekostnadene. Lønningene holder ikke følge med prisene, sier han.

Ikke bare strøm og olje som stiger

Mye av den høye prisveksten er knyttet til dyrere olje, gass og strøm. Men også dersom disse varene holdes utenfor, er det blitt god fart i prisveksten i flere av verdens største økonomier.

Høye energipriser kan dessuten spre seg til andre varer og tjenester. Høy prisvekst kan påvirke lønnsforhandlinger sentralt og lokalt, slik at priser og lønninger stiger sammen i en spiral.

Høyere forventet prisvekst flere år inn i fremtiden kan feste seg hos bedrifter og folk. Da forhandler de lønn og setter prisene deretter. De stoler ikke lenger på at sentralbankene når sitt mål om årlig prisvekts rundt 2 prosent. Den høye prisveksten fester seg.

Ukeavisen The Economist har innhentet tall fra noen av verdens viktigste økonomier. De viser at forbrukerne i viktige land i Vesten venter 4 prosent prisvekst eller mer det neste året.

Høy prisvekst betyr som regel at den svinger mer. Det skaper usikkerhet og dårlige eller feilaktige beslutninger i økonomien. Lønnstagerne forventer en gitt prisvekst, men så viser det seg at den ble noe helt annet. De kan føle seg lurt.

Sitter hardere i USA

Et sentralt spørsmål er derfor om den høye prisveksten er forbigående. Furman ser en forskjell mellom USA og Europa.

– Prisveksten er sterkere bygd inn i økonomien i USA enn i Europa. Den sitter dypere i strukturen i vår økonomi. Om to-tre år vil vi fortsatt ha høyere prisvekst i USA enn i Europa, og det blir vanskeligere å bli kvitt den, sier han.

På kort sikt venter han at Europa har enda høyere prisvekst i vente, men at den kommer raskere ned enn i USA.

– For det meste er det Putins invasjon og de økonomiske følgene av denne som har gitt høy prisvekst i Europa, sier han.

Euroland øker renten

Sentralbanker som har holdt styringsrenten rundt og under null, er i ferd med å snu. Rentene blir satt opp og det er varsler om mer. Økonomiene skal kjøles ned for å få prisveksten ned.

I et blogginnlegg mandag skrev Christine Lagarde, sjefen i Den europeiske sentralbanken (ESB), at banken er klar til å heve renten på rentemøtet i juli. Det vil være første gang på over ti år.

Reisen mot normal rente

I Davos fulgte den franske sentralbanksjefen François Villeroy de Galhau opp i en paneldebatt. Han snakket om de kommende rentehevingene som starten på en reise.

– La meg si noen ord om vårt mål på slutten av reisen, i det minste om 2024. Vi vil få prisveksten tilbake mot 2 prosent. Dette er ikke bare en prognose som vi og andre har, men det er vår forpliktelse, sier han.

Frankrikes sentralbanksjef François Villeroy de Galhau på årets Davos-møte.

De Galhau kaller det en normalisering av renten, ikke en innstramming.

– Jeg vil tone ned ideen om en kortsiktig avveining mellom prisvekst og økonomisk vekst. På kort sikt er vår prioritering klar: Å bekjempe prisveksten. Og vi vil gjøre det, sier han.

Slik snakker sjelden Norges Bank. I den såkalte fleksible pengepolitikken liker banken å fortelle at den også kan bidra til høy sysselsetting og god vekst, gitt at den langsiktige prisveksten er under kontroll.

Les også

Norges Bank-undersøkelse: Løfter inflasjonsforventningene

Les også

Britisk inflasjon stiger til det høyeste på 40 år

Politikken har skylden

Furman peker på den økonomiske politikken i USA når han skal forklare den høye prisveksten.

– I USA stimulerte vi svært mye ved å øke statens utgifter og ved å sette renten mot null. Så kom den økonomiske virkningen av Putins invasjon på toppen av dette, sier han.

Amerikanerne har fått store sjekker i posten fra president Joe Biden. Ytelsene til de ledige ble radikalt forbedret. Nesten ingen land har brukt så mye offentlige penger som USA under pandemien, regnet i forhold til økonomiens størrelse.

Furman tror de ekstra pengene amerikanerne har fått, kan vare lenge. Slik sett står det ikke så dårlig til, selv om prisveksten spiser opp kjøpekraften av dem i høyt tempo.

Han tror også Europa «lider under den amerikanske stimuleringen».

– Høy amerikansk etterspørsel har økt vareprisene over hele verden. Europa lider også under økte energipriser på grunn av invasjonen. I tillegg har nok stimuleringen av økonomien under pandemien betydd noe også her, sier han.

Les også

Handelsbanken tror ikke folk flest får bedre råd i år

Les på E24+

Inflasjonssjokket i USA: Har ikke lenger råd til kjøtt

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om

  1. World Economic Forum
  2. Økonomisk politikk
  3. Økonomi

Flere artikler

  1. Brende om Davos-møtet: – Alle med suksess vil bli utsatt for kritikk

  2. IMF om verdensøkonomien: – Dystert og mer usikkert

  3. OECD ser mørkere på verdensøkonomien: Kutter vekstprognosene

  4. Prisveksten i eurosonen setter rekord igjen

  5. Betalt innhold

    Krig og dyrere mat kan skape hungersnød, opprør og folkevandring