Slik skal USA ha blandet seg inn i Hellas-krisen

USA ga Syriza-regjeringen råd i gjeldsforhandlingene.

I SAMTALE: USAs finansminister Jack Lew i samtale med IMF-sjef Christine Lagarde under G20-møtet i februar i år. USA skal ha anmodet IMF om gå offentlig ut med sitt syn om at Hellas må få gjeldssanering.

Murad Sezer
  • Johann D. Sundberg
Publisert:

Amerikanske myndigheter anbefalte regjeringen i Hellas å unngå konfrontasjoner med Tyskland og vise vilje til reform i ukene og månedene før avtalen om en tredje låneavtale ble inngått tidlig om morgenen 13. juli.

Den greske avisen Kathimerini har fått tilgang til et hemmelig telegram den greske ambassadøren i USA, Christos Panagopoulos, sendte hjem til Aten den 16. juli.

I telegrammet blir relasjonene mellom USA og Hellas i de foregående månedene oppsummert.

Les også

Ville bytte Hellas med Puerto Rico

– Klar interesse

Ifølge telegrammet viste USA en klar interesse i å holde Hellas i eurosonen og ga fortløpende råd til den greske regjeringen om hvordan de skulle håndtere relasjonene til resten av eurosonen.

Les også

USAs finansminister håper Hellas-forhandlinger fortsetter

Blant annet skal USA ha bedt regjeringen i Aten om å unngå verbale angrep på regjeringen i Tyskland. Regjeringen fikk også råd om å søke å skape en allianse med land som Storbritannia, Frankrike, Italia og Østerrike og at regjeringen i Hellas måtte overbevise disse landene om sin vilje til reformer for å få deres støtte til en ny låneavtale.

TREKLØVER: USA finsansminister Jack Lew (t.h.) sammen med sin britiske kollega George Osborne (t.v.) og tyske Wolfgang Schauble (foran) under G20-møtet i april i år.

Nicholas Kamm

Den greske ambassadøren skriver i telegrammet at USAs strategi var å påpeke den geopolitiske viktigheten av å holde Hellas i eurosonen og behovet for ytterligere reduksjon av den greske statsgjelden.

Ambassadøren hevder også at den amerikanske regjeringen oppmuntret det internasjonale pengefondet (IMF) om å bli mer tydelig om spørsmålet om lettelser i den greske gjeldsbyrden.

Akkurat det siste skjedde til fulle i dagene og timene etter prinsippavtalen om en tredje lånepakke for Hellas ble inngått om morgenen 13. juli.

IMF-kritikk

Blekket på avtalen var knapt tørt før IMF offentlig gikk ut og sa at EU og eurosonen måtte gå med på en betydelig sanering av den greske gjelden for å unngå å måtte gå med på nye låneavtaler med Hellas i fremtiden.

Les også

USA legger press på gjeldstyngede Hellas

Ifølge den greske ambassadøren var det myndighetene i Washington som påpekte den geopolitiske dimensjonen knyttet til den greske krisen, da gjennom Nato-samarbeidet.

Natos visegeneralsekretær Alexander Vershbow sa under en sikkerhetskonferanse i Bratislava 19. juni at en Grexit ville påvirke forsvarsalliansen og at han var bekymret.

Uttalelsen kom like etter at regjeringen i Hellas hadde inngått en avtale med Russland som åpner for bygging av gassrørledninger.

I telegrammet fremkommer det at myndighetene i USA hadde hyppig og løpende kontakt med regjeringen i Hellas under forhandlingene som førte frem til avtalen 13. juli om morgenen.

Les også

USAs finansminister: - Verden har ikke råd til et tapt tiår i Europa

Vedtok reformer

Etter at prinsippavtalen om en tredje låneavtale med eurosonens krisefond ble inngått i juni har det greske parlamentet vedtatt en rekke reformer som eurosonens statsledere stilte krav om i sommer.

Dette er reformer som tidligere greske regjeringer hadde lovet å innføre, men som ikke var innført da den Ny demokrati-ledede regjeringen kastet kortene i fjor høst.

HELLAS-ENGASJERT: Finansminister Jack Lews departement skal ha engasjert seg i forhandlingene om ny lånepakke til Hellas.

Mark Wilson

Etter sommerens intense forhandlingsrunder skal sentrale eurosonelederes syn på den greske statsministeren Alexis Tsipras snudd.

Bloomberg skrev tidligere i september, basert på regjeringskilder i Paris og Berlin, at president François Hollande og Tysklands forbundskansler Angela Merkel nå ser på Tsipras som den som beste kan lede et reformprogram som kan lede til en økonomisk snuoperasjon for Hellas.

Låneavtale på 86 milliarder euro

I høst har Hellas fått en låneavtale på inntil 86 milliarder euro som er ment å dekke den greske statens lånebehov i tre år.

I tillegg til reformene, er det krav om budsjettbalanse innbakt i avtalen. Kravene til primæroverskudd er redusert i forhold til tidligere hovedsakelig på grunn av forventet økonomisk tilbakegang i år.

Les også

Venstreradikale og høyrepopulister går sammen i Hellas: Forent av gjeldskrisen

Etter en første gjennomgang av fremdriften i reformarbeidet er det ventet at spørsmål om lettelser i den greske statens gjeldsbyrde senere i høst.

Så langt har eurosonens krisefond ESM utbetalt 13 milliarder euro i lån til den greske staten. Lånet skal nedbetales gradvis fra 2034 og frem til 2059.

Ytterligere tre milliarder euro vil bli utbetalt i slutten av november, om gjennomgangen av reformarbeidet gir et tilfredsstillende resultat.

I tillegg er det avsatt 10 milliarder euro som er øremerket en oppkapitalisering av greske banker. I alt er ESM villige til å bruke 25 milliarder euro til å styrke de greske bankene.

Les også

Slik mener EU at grekerne skal bruke krisepakken

Les også

– Gjeldsforhandlinger øverst på agendaen for Tsipras

Les også

Slik har Hellas brukt milliardene de har fått i kriselån

Her kan du lese mer om

  1. Hellas
mail
E24

Start dagen med

Morgengryn Logo

Hold deg oppdatert på de viktigste nyhetene, de siste nøkkeltallene, og dagens kalender. Tilbudet er gratis.

Flere artikler

  1. Slik kan Tsipras innfri valgløftet i år

  2. Må det en krise til før det blir Hellas-hjelp?

  3. Tsipras sier gresk gjeldssanering er like rundt hjørnet

  4. Annonsørinnhold

  5. Euro-ministre sier ja til Hellas-pakke

  6. Tar pause i Hellas-forhandlingene