Senatet har godkjent krisepakke verdt 16.000 milliarder kroner

Utslitte senatorer har med knapt flertall godkjent president Joe Bidens krisepakke, som legger opp til enorm offentlig pengebruk for å gjenopplive økonomien.

Krisepakken som Joe Biden mener skal løfte USA ut av pandemiens økonomiske, helsemessige og sosiale følger, ble vedtatt med knappest mulig flertall i Senatet lørdag.

Senate Television via AP / NTB
  • NTB-AP-AFP
Publisert:

Med rødskutte øyne jobbet senatorene seg lørdag gjennom et fjell av endringsforslag til Bidens krisepakke, som har en verdi på svimlende 1.900 milliarder dollar.

Senatet hadde vært samlet siden fredag morgen, og like før midnatt startet en rekke avstemninger om tillegg og endringer som varte langt inn i morgentimene. Rundt klokka halv ett lørdag formiddag ble krisepakken godkjent med 50 mot 49 stemmer.

Signatur til uka

Nå sendes den smått reviderte pakken med offentlige krisetiltak tilbake til Representantenes hus, før Biden ventes å kunne signere den neste uke.

– Vi sier til det amerikanske folket at hjelpen er på vei, sier Senatets flertallsleder Chuck Schumer.

– Vår jobb nå er å hjelpe vårt land med å komme ut av en stormfull nåtid og inn i en håpefull fremtid, la han til.

Mye større enn oljefondet

Krisepakken er Bidens fremste prioritet og sikter seg inn på å bøte på de skadene koronapandemien har påført USA.

Summen tilsvarer over 16.000 milliarder kroner. Det utgjør nesten én tidel av USAs samlede økonomi og er rundt 5.000 milliarder kroner mer enn verdiene i det norske oljefondet.

Demokratene trengte alle sine 50 senatorer med på laget for å vedta krisepakken. De 50 republikanerne er samlet i sin motstand, men visepresident Kamala Harris' dobbeltstemme behøvdes ikke ettersom en republikaner dro hjem fredag på grunn av en krise i familien.

Sjekk til de fleste

Krisepakken inneholder en lang rekke lovforslag fordelt på over 600 sider. Blant dem er engangsutbetalinger på opptil 1.400 dollar til de fleste amerikanere, utvidet ledighetsstønad, skattefradrag for barnefamilier og de med lave inntekter, samt støtte til helseforsikring.

I tillegg skal milliarder av dollar brukes på testing og vaksinering mot covid-19 og gjenåpning av skoler. Store summer skal også overføres til lokale myndigheter og delstater, samt næringer som sliter økonomisk.

Utvidet arbeidsledighetstrygd, som ville ha utløpt i midten av mars, blir forlenget med seks måneder. En midlertidig stans i utkastelser av folk som ikke klarer å betale husleien, blir også forlenget.

Indre strid

Behandlingen av krisepakken er blitt forsinket på grunn av behovet for å balansere krav fra moderate og progressive fraksjoner i Demokratene. De folkevalgte har forhandlet seg imellom og kommet opp med endringer i siste liten.

Tautrekkingen er et klart signal om utfordringene Biden og partiledelsen vil møte på de neste to årene. Indre uenighet i partiet ventes å komme til syne ved flere anledninger når presidenten skal forsøke å få sin politikk vedtatt med et knapt flertall i Kongressen

Vendepunkt?

Bidens krisepakke er den siste i en rekke offentlige støttepakker vedtatt av Kongressen siden i fjor vår. Til sammen har de folkevalgte bevilget 4.000 milliarder dollar, drøyt 34.000 milliarder kroner, til ulike krisetiltak.

Republikanere mener Bidens redningspakke for økonomien er sløsing – en gave til liberale som ignorerer tegnene til bedring.

Det er nemlig flere tegn til at pandemiens herjinger er ved et vendepunkt i USA. Vaksineleveransene er økende, og dødstall og smittetall har avtatt, men er fortsatt skremmende høye. Antall nyansettelser var overraskende høyt i februar, 10 millioner færre er i jobb i dag enn før pandemien.

Kompromiss

De fleste av endringsforslagene natt til lørdag kom fra Republikanerne og ble nedstemt i Senatet. Men senatorene har vedtatt flere endringer på krisepakken de siste dagene etter forhandlinger blant demokratene.

En avtale om ledighetsstønad så først ut til å bryte sammen på grunn av motstand fra Joe Manchin, som muligens er Senatets mest konservative demokrat.

Etter tolv timer var kompromisset klart. Det innebærer en forlengelse av den ukentlige ledighetstrygden på 300 dollar, et krisetiltak som skulle utløpe 14. mars. Nå forlenges stønaden, som kommer på toppen velferdsytelser fra delstatene, til 6. oktober.

Knapt flertall også i Huset

Manchin og Republikanerne mener økt arbeidsledighetstrygd oppmuntrer folk til ikke å få seg jobb, en påstand som avvises av mange økonomer og de fleste demokrater.

Demokratene er avhengige av Manchins støtte, men de kan heller ikke gå for langt mot sentrum. Da risikerer de nemlig å miste støtte fra progressive demokrater i Huset, der de har et flertall på bare ti seter.

Tapte kamp om minstelønn

Blant de øvrige kompromissene som ble spikret i siste liten i Senatet, gjaldt begrensninger på hvem som skal få en sjekk.

Maksbeløpet på 1.400 dollar skal gradvis reduseres basert på inntekten, og ingen som tjener over 80.000 dollar, skal få en sjekk.

Åtte demokratiske senatorer sørget sammen med republikanerne fredag for å skrote en økning i den føderale minstelønnen. Huset hadde vedtatt å øke minstelønnen til 15 dollar timen innen 2025, og Senatets vedtak er et stort nederlag for progressive demokrater.

Publisert:

Her kan du lese mer om

  1. USA
  2. Krisepakke

Flere artikler

  1. Krisepakke godkjent i Representantenes hus

  2. Biden: – Folk får en reell sjanse

  3. Klart for siste avstemming om Bidens krisepakke

  4. Biden har signert krisepakken

  5. Biden lanserte krisepakke på over 16.000 milliarder kroner