Alt er størst i USA. Også offentlig pengebruk mot korona.

Myndighetene i USA bruker i 2020 og 2021 nesten fire ganger så mye penger som Norge for å hjelpe økonomien gjennom koronaen, justert for landenes størrelse. En tidligere amerikansk finansminister frykter at det blir for mye av det gode.

USA ligger helt i toppen når det gjelder å bruke offentlige penger til å bekjempe koronakrisen. Tusenvis av milliarder dollar blir brukt for å sikre inntektene til folk flest, redde bedrifter og styrke helsesektoren.

Pengebruken fra både den nyvalgte og den nylig avgåtte presidenten er så stor at det har skapt frykt for overoppheting i den amerikanske økonomien.

Mulig resultat: Prispress og økte renter.

President Donald Trump satte i verk tiltak som koster grovt regnet tre og et halvt norsk oljefond i fjor og i år. Det tilsvarer rundt 15 prosent av USAs bruttonasjonalprodukt (BNP).

Nyvalgte president Joe Biden foreslår nå å bruke bortimot to norske oljefond i tillegg. Dermed kommer de amerikanske koronatiltakene opp i en samlet sum som tilsvarer rundt 25 prosent av BNP fordelt over to år.

– Dette er mye mer enn stimulansen etter finanskrisen 2008–2009, sier seniorøkonom Knut A. Magnussen i meglerhuset DNB Markets.

Oljefondet var 10.400 milliarder kroner ved årsskiftet.

Mye mer enn i Norge

Overført til norske forhold vil dette være det samme som å bruke rundt 750 milliarder kroner ekstra på statsbudsjettet i fjor og i år.

Den anslåtte koronaregningen for staten i Norge er anslått til knapt 200 milliarder kroner samlet i 2020 og 2021. Dette er effekten av ekstra tiltak og forbedrede ordninger. Garanti- og låneordninger er holdt utenfor.

Gjennomgangstonen i Norge er at «vi er heldige som kan bruke av Oljefondet». Men regnet i forhold til økonomiens størrelse bruker de styrende i Washington DC, uten oljefond, nesten fire ganger så mye offentlige penger som den norske regjeringen.

I en slik sammenligning er det viktig å huske at de sosiale ordningene ved ledighet i utgangspunktet var og er mye bedre i Norge enn i USA.

USA stimulerer svært mye

Ifølge Det internasjonale pengefondet (IMF) er USA helt i toppen i pengebruk blant verdens rike land. To tiltakspakker skiller seg ut:

• I vår ble det vedtatt en pakke på rundt 2300 milliarder dollar (20.000 milliarder kroner) med blant annet skattelettelser, økt ledighetstrygd, flere matkuponger, støtte til småbedrifter og mer penger til sykehusene.
• Vårpakkens omfang utgjør rundt 11 prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP), ifølge IMF.
• I romjulen signerte avgående president Donald Trump en ny pakke på knapt 900 milliarder dollar. Blant annet ble ledighetstrygden utvidet med 300 dollar i uken frem til midten av mars i år. De fleste amerikanere skal få et kontanttilskudd, kalt «stimulussjekk», på 600 dollar.
• Desember-pakken utgjør rundt 4,5 prosent av BNP.

Summen av de to pakkene blir rundt 15 prosent av BNP i to år.

Nyvalgte president Biden forslår en pakke på 1900 milliarder dollar. Han foreslår blant annet å utvide «stimulussjekken» fra 600 til 2000 dollar.

– Det ser ut til at husholdninger med inntekt over 200.000 dollar ikke vil motta dette. Uansett er dette for mange en stor kontantoverføring rett inn på konto, sier Magnussen.

For mye av det gode?

Trumps desemberpakke og Bidens nye pakke vil virke sammen i 2021. Det er snakk om så mye penger at noen begynner å bli bekymret.

Lawrence Summers er en av dem. Den kjente Harvard-professoren og demokraten var blant de fremste økonomiske rådgiverne til presidentene Barack Obama og Bill Clinton. Han var finansminister 1999–2001.

Summers har lenge vært en forkjemper for økt offentlig pengebruk, men nå er selv han bekymret. I en artikkel i Washington Post sammenligner han Trump og Bidens pengebruk med den ledige kapasiteten i økonomien.

Han konkluderer med at stimulansen er tre til seks ganger så stor som den beregnede ledige kapasiteten. Det kan bli for mye av det gode.

Summers har også et regneeksempel med en familie på fire. Ved arbeidsledighet kan familien ifølge ham øke sin inntekt etter skatt med over en tredjedel. Viktig årsak: Svært rause støtteordninger.

To farer ved pengebruken

Summers ser to farer med Bidens kraftige stimulering på toppen av Trumps desemberpakke:

• Det kan skape et prispress «vi ikke har sett på en generasjon».
• Det blir ikke handlingsrom igjen på føderale budsjetter til påkrevde investeringer i USAs infrastruktur.

Magnussen ser faren for økt prispress, men minner om at lønnsveksten i USA har holdt seg lav også i svært gode tider.

– Hvis dette gjentar seg, er det ikke sikkert prisveksten tar av, til tross for den svært kraftige stimuleringen av økonomien, sier han.