Den brennhete prisveksten i USA avtar mindre enn ventet

Inflasjonen var på årlige 8,3 prosent i april.

– Verre enn fryktet dette her, sier sjeføkonom Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken til E24 om de ferske tallene fra USAs statistikkmyndighet.

Økonomene ventet på forhånd en årlig inflasjon på 8,1 prosent i april.

Hov mener dette legger ytterligere press på den amerikanske sentralbanken (Federal Reserve, Fed) og venter at rentene vil gå rett opp etter dette.

Og nyheten har gjort nettopp det. «Verdens viktigste rente», den amerikanske tiårige renten, var på 2,95 prosent før tallene ble sluppet.

Like etterpå hoppet den opp til like over 3,06 prosent.

– Dette var absolutt ikke det markedet hadde håpet på i dag. Frykten var at inflasjonen skulle komme inn på den sterke siden av det som var ventet, og det vil jeg si at den gjorde ganske klart, sier Hov.

Også den amerikanske toåringen, renten på statsobligasjoner med toårig løpetid, steg etter tallslippet. Den er spesielt følsom for endringer i forventningene til Fed, påpeker Hov.

Høyeste inflasjonsnivå siden 1981

Den brennhete inflasjonen i USA er amerikanernes viktigste økonomiske utfordring, uttalte president Joe Biden under en tale tirsdag.

Prisveksten i USA var på sitt høyeste siden 1981 i mars. Konsumprisene økte da med årlige 8,5 prosent.

De galopperende prisene skyldes blant annet at den amerikanske sentralbanken har pøst penger ut i markedet ved kjøp av verdipapirer i stor skala, samtidig som renten har vært historisk lav.

Dette har de gjort for å holde fart i økonomien gjennom koronapandemien.

Nå tror flere økonomer at toppen er nådd, og at inflasjonstallene har trukket noe ned.

Men den brennhete prisveksten i USA avtar altså mindre enn ventet.

Kjerneinflasjonen sterkere enn ventet

Kjerneinflasjonen, som ser bort ifra volatile mat- og energipriser, var på årlige 6,2 prosent i april.

Det er noe ned fra 6,5 prosent måneden før.

At årsveksten skulle ned var bredt forventet fordi april i fjor var spesielt sterkt, forklarer Hov. Sjeføkonomen sier han spesielt merker seg kjerneinflasjonen var sterkere enn ventet.

– Det illustrer at det er et veldig sterkt underliggende prispress. Det er klart det setter press på Fed, sier Hov. Han legger til:

– Det vi ser er at inflasjonspresset enn så lenge er faretruende sterkt.

Den månedlige veksttakten har nemlig gått opp fra forrige måned. Kjerneinflasjonen økte med 0,6 prosent fra mars til april.

Energiprisene alene var opp 30,3 prosent på årsbasis – men ned 2,7 prosent på månedsbasis.

I mars var energiprisene opp 32 prosent på årsbasis og hele 11 prosent på månedsbasis.

Vil stagge brennhet inflasjon

Ikke mange ukene etter at USAs statistikkmyndigheter publiserte inflasjonstallene for mars, satte sentralbanksjef Jerome Powell opp renten med 0,5 prosentpoeng.

For mange et ventet trekk fra Powell, som lenge har omtalt inflasjonen som «altfor høy», og vil jobbe hardt for å stagge den brennhete inflasjonen.

Hov mener dagens tall øker sjansen for at USAs sentralbank tar enda kraftigere rentegrep enn de allerede har forsøkt å varsle om.

Ved forrige rentemøte i avviste sentralbanksjef Powell langt på vei at det var aktuelt med en trippel renteheving på 0,75 prosentpoeng.

– Det er ikke gitt at noe slikt skjer, men dette øker risikoen for det, sier Hov.

Tror ikke på raskere rentehopp

Sjefstrateg Anders Johansen i Danske Bank tror ikke inflasjonstallene for april vil påvirke sentralbankens planlagte rentesettelse.

– Powell sa at de skulle sette opp renten med 0,5 prosentpoeng de neste møtene, dersom ting ble som forventet. Jeg kan ikke si at disse tallene er en stor endring, sier Johansen.

Neste rentemøte for Federal Reserve er 14./15. juni.

Langt unna to prosent-målet

Som flere andre sentralbanker, ønsker også USAs sentralbanksjef Powell at prisveksten skal ligge stabilt på rundt to prosent.

– Men en lønnsvekst på over 5 prosent tilsier at inflasjonen ikke vil komme ned til to prosent med det første, sier analytiker Dane Cekov i Nordea Markets.

Matprisene økte med 9,4 prosent på årsbasis i april. Det har sjefstrateg Anders Johansen i Danske Bank bitt seg merke i.

– Da Powell kunngjorde at renten skulle opp, startet han med en appell til det amerikanske folket om at de skulle gjøre alt de kunne for å få prisene ned. At matprisene da stiger over 9 prosent er mye, sier Johansen.