Nøkkeltall fra USA

Prisveksten i USA på sitt høyeste siden 80-tallet

USAs sentralbanksjef har tidligere omtalt inflasjonen som «altfor høy». Nå viser ferske tall at den amerikanske prisveksten har nådd sitt sterkeste nivå siden 1981.

Krigen i Ukraina har presset verdens råvare- og energipriser oppover den siste måneden.
  • Ine Brunborg
  • Anders Nybakken Kvale
Publisert:

De amerikanske konsumprisene økte med årlige 8,5 prosent i mars.

Det er den sterkeste prisveksten siden desember 1981, ifølge USAs statistikkmyndighet.

På forhånd var det ventet en inflasjon på 8,4 prosent, ifølge Bloombergs konsensusestimat. Måneden før, i februar, var dette tallet på 7,9 prosent.

Energiprisene alene var opp hele 32 prosent på årsbasis – og 11 prosent på månedsbasis.

Kjerneinflasjonen, som ser bort i fra volatile mat- og energipriser, var på årlige 6,5 prosent i mars – litt under ventede 6,6 prosent. Det er også litt opp fra 6,4 prosent måneden før, og det høyeste nivået siden mai 1981.

Den månedlige veksttakten har samtidig gått noe ned. Kjerneinflasjonen økte med 0,3 prosent fra februar til mars – den svakeste oppgangen siden september.

Statsrenter faller

Etter tallslippet vendte de sentrale indeksene på Wall Street rett opp, mens renten på amerikanske statsobligasjoner snudde motsatt vei.

Den tiårige renten, som har nådd sitt høyeste nivå på tre år det siste døgnet, er i skrivende stund på 2,7 prosent – ned fra toppen på 2,83 prosent tidligere på dagen.

Tallslippet kommer dagen etter at pressesekretær ved Det hvite hus, Jen Psaki, advarte om at konsumprisveksten i mars ville bli «ekstraordinært høy» på grunn av krigen i Ukraina.

Les også

Inflasjonen i eurosonen stiger til ny rekord

– Nærme toppen

– Tallene var stort sett som ventet, med litt høyere totalinflasjon og litt lavere kjerneinflasjon. Det viser at analytikerne har vent seg til mye sterkere tall og oppjustert estimatene sine etter å ha ligget på nedsiden en stund. Nivået er høyt, og det underbygger budskapet Fed har kommet med om at de raskt må få normalisert renten og strammet til, sier seniorøkonom Kyrre Aamdal i DNB Markets.

– Har inflasjonen nådd en topp nå?

– Når vi kommer litt frem i tid vil vi få se baseeffekter som vil trekke inflasjonsratene ned. Om det skjer i april, mai eller juni kan jeg ikke si, men jeg tror at man allerede i april kan få det, sier Aamdal.

– Det betyr at om vi ikke er på toppen, så er vi nærme toppen - med forbehold om at det ikke skjer noe i markedet som gjør at energiprisene virkelig drar seg til igjen.

Han bemerker at USAs sentralbank tidligere har signalisert større rentehopp på 0,5 prosentpoeng på de neste par møtene.

– Og det er hele tiden en løpende diskusjon om de vil gå enda raskere frem. Det får ikke noe mindre aktualitet med dagens tall. Men hvis vi får negative baseeffekter inn i de neste inflasjonsratene, så tar det vekk litt av presset på sentralbanken, sier Aamdal.

Les på E24+

På innsiden av Wall Street: – Dette er den perfekte drittstormen

Krig, energi og mat

Russland invaderte Ukraina i slutten av februar, og i løpet av måneden som fulgte har krigen ført til kraftige hopp for verdens råvare- og energipriser.

I løpet av den første uken av mars gikk oljeprisene i været - og prisen på ett fat med nordsjøolje og amerikanske lettolje (WTI) la seg på rundt 130 dollar på det høyeste. Bensinprisene har også fulgt etter.

Russland og Ukraina er blant verdens største eksportører av hvete og mais, og krigen har også presset verdens matpriser oppover. I mars var FNs matvareindeks i snitt på 159,3 poeng – det høyeste noensinne. Indeksen steg med hele 33,6 prosent sammenlignet med samme måned i fjor.

Dette kommer mens verdensøkonomien er på vei ut av coronakrisen, med flaskehalser i verdikjedene.

Les også

Powells «myke landing» kan bli vanskelig: – Den store utfordringen er inflasjonen

«Altfor høy» inflasjon

USAs sentralbank Federal Reserve har i flere omganger signalisert at den vil ta kraftige grep i møte med den høye inflasjonen.

På det forrige rentemøtet i mars hevet Fed renten for første gang siden 2018, og signaliserte den gang seks ytterligere hevinger i år – og tre neste år. Renten ligger nå i intervallet 0,25 til 0,50 prosent.

I etterkant har sentralbanksjef Jerome Powell omtalt prisveksten som «altfor høy», og har åpnet for større rentehevinger på de kommende møtene – for eksempel på 0,5 prosentpoeng.

Høyere inflasjon kombinert med forventninger om høyere renter internasjonalt var blant hovedgrunnene til at Norges Bank varslet flere rentehevinger på sitt forrige møte.

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om

  1. Nøkkeltall fra USA
  2. USA
  3. Inflasjon
  4. Federal Reserve
  5. Jerome Powell

Flere artikler

  1. Den brennhete prisveksten i USA avtar mindre enn ventet

  2. Oppgangen forduftet på Wall Street

  3. Overraskende sterk inflasjon på 8,6 prosent i USA

  4. USA-inflasjon stiger til det høyeste på 40 år

  5. Lavere enn ventet inflasjon i USA