ESB bremser seddelpressen – kutter støttekjøpene

Den europeiske sentralbanken forlenger de kvantitative lettelsene, men vil fra april ikke lengre sprøyte 80 milliarder euro inn i eurosonens økonomi.

– Vi ser at pengepolitikken siver over i realøkonomien og hjelper både på investeringer og økt lønnsomhet i næringslivet, begrunner sentralbanksjef Mario Draghi.

I dag gir ESB enorme kvantitative lettelser gjennom obligasjonskjøp for 80 milliarder euro i måneden, men programmet utgår i mars.

Torsdag varslet sentralbanken at de forlenger programmet fra april, men uten at seddelpressen går like varm: Da reduseres støttekjøpene med 20 milliarder euro til 60 milliarder euro i måneden.

DNB Markets er overrasket over nedtrappingen.

– Vi og mange andre ventet en forlengelse av kjøp på 80 milliarder til september, sier valutastrateg Magne Østnor til E24.

Åpner for å snu

Selve rentepolitikken holdes uendret. Refirenten står fortsatt på 0,0 prosent, mens innskuddsrenten fortsetter i minus 0,4 prosent.

De reduserte obligasjonskjøpene vil gjelde fra april og ut desember 2017, men ESB sier programmet kan fortsette inn i 2018 dersom de finner det nødvendig.

Reduksjonen på 20 milliarder er heller ikke skrevet i stein, varsler Draghi:

– Hvis utsiktene blir dårligere igjen, vil vi øke kjøpene igjen, enten i lengde eller størrelse, sa på pressekonferansen som fulgte sentralbankens beslutning.

– Det er ikke å ta foten av gasspedalen, kommenterer Østnor.

– Men det betyr at ESB vurderer oppsvinget som sterkt nok til at de kan føre en ørlite grann mindre ekspansiv pengepolitikk. Det er overraskende i lys av de talene som er holdt i det siste, der budskapet har vært at pengepolitikken må fortsette å gi støtte. Men de mener da at økonomien tåler dette, sier eksperten.

Ser inflasjonsstyrking

Mario Draghi har kunnet støtte seg på et knippe fine makrotall, påpeker Swedbank-sjeføkonom Harald Magnus Andreassen:

• Eurosonen har hatt en bred ledighetsnedgang som har overrasket positivt
• Forbrukertilliten har økt
• Og kreditten flyter bedre

På den andre siden: Kjerneinflasjonen ligger fortsatt langt under én prosent, storbanker er fortsatt i krise, og italienerne skaper politisk turbulens.

ESB forventer dog at kjerneinflasjonen tar seg opp rundt årsskiftet, blant annet som følge av økningen i oljeprisene.

I 2017 forventer de at konsumprisene i eurosonen vokser 1,3 prosent, opp fra magre 0,2 i år. Deretter tror de stimulusprogrammet vil gi videre inflasjonsoppgang: 1,5 prosent 2018 og 1,7 prosent i 2019.

Sentralbankens beslutning skapte umiddelbare valutabevegelser da den falt klokken 13.45 norsk tid.

Forventer lave renter lenge

Sentralbanken skriver at de fortsetter å tro at rentene holder seg på sitt «nåværende eller lavere nivå i en lengre tidsperiode».

Det har vært knyttet stor spenning til møtet siden sentralbanken tidligere i høst signaliserte at de ville informere om sitt støtteprogram for å smøre europeisk økonomi.

Før torsdagens beslutning var økonomer delt i synet om hvorvidt Mario Draghi blir nødt til å opprettholde støttekjøpene, eller om han nå kan starte nedtrappingen.