Sjefanalytiker: Brexit kan utløse negative renter i Norge

Dersom Storbritannia trer ut av EU, har det kraft til å blåse en sur vind over EU. Det kan få store konsekvenser for norsk økonomi, mener ekspert.

VÅRENS THRILLER: Det pågår nå en heftig debatt blant britene - en debatt hvis utfall potensielt kan få konsekvenser for oss nordmenn.

Foto: Frank Augstein Ap
Publisert:

Storbritannia er for tiden inne i en heftig debatt som kan vise seg å bli en av forsommerens store «rysare»:

Skal det betydningsfulle landet forlate EU og seile sin egen sjø?

I et analysenotat publisert forrige uke ser sjefanalytiker Erik Bruce i Nordea Markets på hva en såkalt «brexit» kan bety for norsk økonomi.

I verste fall kan det få store konsekvenser, mener han. Bruce utelukker ikke at det er en brexit som gjør at Norges Bank sender styringsrenten under nullstreken.

– Det kan absolutt skje, sier Bruce til E24.

Styringsrenten i Norge er i skrivende stund på 0,5 prosent, og det er utsikter for ytterligere kutt.

Smitten må spre seg

For at dette scenariet skal bli en realitet, må det imidlertid skje noe mer enn «bare» en brexit ved avstemningen 23. juni.

Da må brexit utløse noe større.

BREXIT-KUTT: Sentralbanksjef Øystein Olsen i Norges Bank.

Foto: Vegard Wivestad Grøtt NTB scanpix

Makroteamet i Nordea Markets har tidligere vært klar på at det er kronekursen – og nesten bare den – som kan utløse negative renter i Norge.

– Sprer brexit seg utover i EU, i form av stor uro i markedene eller at folk begynner å miste tilliten til eurosystemet igjen, kan kronen fort bli en vinner. En sterk krone er det som virkelig kan trigge negative renter i Norge, sier sjefanalytikeren.

Den norske kronen ble i valutamarkedet ansett som en trygg havnen under eurokrisen for fire-fem år siden. Da var kronen langt, langt sterkere enn de historisk svake nivåene den nå er på.

Liten effekt isolert sett

En euro, som er den valutaen norske kroner veksles mest til eller fra, kostet i begynnelsen av 2013 under 7,30 kroner. Nå er den rundt 2 kroner dyrere.

Men en brexit som utløser eurokrisetilstander, er ikke Bruces hovedscenario, og han tror derfor at et Storbritannia-farvel isolert sett vil ha relativt liten betydning for norsk økonomi.

Årsaken er denne: Bare 8 prosent av fastlandseksporten gikk til Storbritannia i fjor.

LITEN EKSPORTEFFEKT: Som vi kan se av diagrammet, er det kun en liten bit av Fastlands-Norges eksportkake som gikk til Storbritannia i fjor.

Foto: SSB/Nordea Markets

Ikke brexit-avhengig

Det er imidlertid ikke bare brexit som kan utløse et kronerally. Det kan skje helt uavhengig av hva som skjer i Europa. Og det kan skje når som helst.

– En av grunnene til at jeg frykter at kronen kan bli ganske mye sterkere, er måten vi har håndtert oljeinntektene på, sier han.

Med andre ord snakker Bruce om Oljefondet (ekstern lenke), som i skrivende stund er på litt over 7.000 milliarder kroner. Sammenlignet med andre oljeeksporterende land, som for eksempel Saudi-Arabia, er Norge fortsatt svært godt stilt, mener sjefanalytikeren.

Les også

Dødt løp for Brexit

Han tror finansmarkedene etter hvert vil ta dette innover seg.

– Statsfinansene i Norge er fortsatt svært solide, selv om de ikke var så solide som de var. Dette tror jeg mange vil se. Norge har klart seg bedre gjennom denne krisen enn man kunne fryktet, sier han.

Det hardner til

Per dags dato er det ifølge noen meningsmålinger nesten umulig å forutse om det går mot en brexit.

I en måling utført av Financial Times for en knapp uke siden leder bli-siden med ett fattig prosentpoeng mot dem som ønsker å forlate EU, 43 prosent mot 42 prosent.

I september i fjor ledet bli-siden til sammenligning med hele 19 prosentpoeng.

Det mangler ikke på store navn i korpset som advarer Storbritannias folk mot en brexit.

Det internasjonale pengefondet (IMF) har advart Storbritannia, Verdensbanken har advart og USAs president, Barack Obama, har uttalt at han «som en venn» vil anbefale Storbritannia å bli.

NEGATIV RENTE? Sjefanalytiker Erik Bruce i Nordea Markets mener sterk krone kan føre oss under null.

Foto: John Thomas Aarø

Mulige brexit-utfall

Tirsdag kom en ny rapport fra det britiske finansdepartementet. Det har tatt for seg tre ulike scenarier ved en brexit.

Ingen av scenariene er lystig lesning for Storbritannia:

** Storbritannia forlater EU uten noen form for handelsavtaler, slik at landet må betale EU vanlig toll på varer. Det vil gjøre at BNP blir 7,5 prosent lavere i 2030 enn om Storbritannia var med i EU.

** Storbritannia forlater EU, men blir med i EØS-avtalen (som blant annet Norge er en del av). Det vil gjøre at BNP blir 3,2 prosent lavere i 2030 enn om Storbritannia var med i EU.

** Storbritannia forlater EU, men blir med i en handelsavtale som er mindre bindende enn EØS-avtalen (bilaterale handelsavtaler). Det vil gjøre at BNP blir 6,2 prosent lavere i 2030 enn om Storbritannia var med i EU.

PUND-RYSTELSE: Det britiske pundet har allerede svekket seg på brexit-frykt. Trolig vil det svekkes betydelig mer dersom Storbritannia forlater EU.

Foto: Toby Melville Reuters

Betydningen?

Seniorøkonom Knut A. Magnussen i DNB Markets skriver i makroteamets morgenrapport at han ikke legger altfor stor vekt på analysen fra finansdepartementet – et departement der ministeren allerede har tatt et klart standpunkt i debatten.

«Rapporten tar imidlertid ikke hensyn til mulige positive effekter av å stå utenfor, som at landet vil kunne inngå nye handelsavtaler med land utenfor EU, bli mer selektive når det gjelder innvandring, og slippe å forholde seg til EUs regelverk», skriver han.

Les også

England-ferien har blitt ti prosent billigere på tre mnd.

«Når det er sagt, tror vi det er lite sannsynlig at britene vil ende opp med en norsk løsning med EØS-avtale. Dette vil trolig koste for mye i form av å måtte akseptere direktiver fra EU», skriver Magnussen.

Den tidligere sentralbanksjefen i Storbritannia, Mervyn King, har også advart mot å overdrive effekten av både å bli og forlate EU.

Preger det veksten?

I neste uke slippes ferske tall for britenes verdiskapning, målt ved brutto nasjonalprodukt (BNP), i årets tre første måneder.

Senioranalytiker Mikael Olai Milhøj i Danske Bank skriver i en oppdatering at han tror BNP-veksten kommer inn på 0,3 prosent fra fjerde kvartal i fjor til første kvartal i år.

Det vil i så fall være bare halvparten av veksttakten økonomien hadde i fjerde kvartal i fjor, som var 0,6 prosent.

«Dersom vi får rett, vil dette være den laveste vekstraten siden fjerde kvartal 2012», skriver han.

Da herjet eurokrisen.