Turistboom kan true Islands økonomi

En enorm tilstrømming av turister de siste årene har gitt islandsk økonomi et kraftig løft. Men nå kan sektoren være i ferd med å vokse seg for stor, for raskt.

UNDER PRESS: Den blå lagunen ved Grindavik er et av mange populære turistmål på Island.

Foto: Bob Strong Reuters
  • Steinar Rostad Breivik
Publisert:

Geysirer, vulkaner, varme kilder og et landskap som har blitt populært gjennom sin rolle i TV-suksessen «Game of Thrones».

Det er noe av det som har gjort Island til et yndet reisemål for turister fra hele verden.

De siste fem-seks årene har turismen til sagaøya økt med 20 prosent i året. I fjor økte den med svimlende 40 prosent fra året før.

Og aktiviteten er ikke ventet å dempe seg i år.

Faktisk venter islendingene i sommer en rekordtilstrømming av utenlandske turister. Det gir penger i kassen for hoteller, turoperatører og lokalt næringsliv på sagaøya.

Men turismeveksten kan være et tveegget sverd. Både Det internasjonale pengefondet (IMF) og flere av landets sjeføkonomer har uttykt bekymring for at utviklingen kan føre til en overoppheting av den islandske økonomien.

– Den voldsomme veksten har lagt press på Islands infrastruktur og det allerede oppblåste bolig- og arbeidsmarkedet, sier Stefan Gudjonsson, sjefanalytiker i Arion Bank, til E24.

Knallsterk valuta

Island har i underkant av 340.000 innbyggere. I år er det ventet at over 2 millioner turister skal ta turen dit.

Økt turisme har bidratt til å presse valutaen, den islandske kronen, i været.

Over de siste fire årene har den styrket seg 30 prosent mot euroen, og bare i fjor styrket den seg med 16 prosent.

Island er i ferd med å bli ett av landene i verden med flest tilreisende i forhold til landets innbyggere.

Foto: IMF

Gudjonsson mener det ikke er bærekraftig på lang sikt.

– I år ser vi tegn til at den sterke kronen skader Islands eksportindustri, samtidig som importen til Island vokser kraftig, sier han.

Han viser til tall for handelsbalansen som ble publisert fredag. Disse viste den største importen av varer til Island på én måned noensinne.

– En sterkere islandsk krone reduserer konkurranseevnen til internasjonalt rettede sektorer som fiskeri, fornybar energi, IT og havbruk, for å nevne noen, sier sjefanalytikeren.

– Derfor ville vi ønsket velkommen en mer beskjeden vekst i tursimen, slik at økonomien ikke blir for avhengig av én enkelt sektor. Vi trenger et pusterom for å bygge opp nødvendig infrastruktur, mener han.

Den islandske kronen har imidlertid svekket seg noe over de siste par månedene, ettersom den islandske sentralbanken har senket styringsrenten.

Sentralbanken har dessuten brukt den sterke islandske kronen til å bygge seg opp utenlandske valutareserver som tilsvarer én tredjedel av landets BNP. Det gir den mulighet til å både kjøpe og selge islandske kroner for å unngå store valutasvingninger, ifølge Gudjonsson.

Varsko fra IMF

I forrige uke publiserte IMF en rapport som tok for seg veksten i den islandske økonomien.

Les også

Island mener Norge også må lovfeste likelønn

Alt i alt er pengefondet positiv til utviklingen. Men i rapporten kommer det også med en advarsel:

– Det er risiko og utfordringer knyttet til en potensiell overoppheting av økonomien, noe som krever årvåkenhet med hensyn til kredittvekst og eiendomsmarkedet, et trangere arbeidsmarked og økte lønninger.

IMF mener en overoppheting for eksempel kan komme dersom boligbyggingen ikke tar seg opp, samtidig som boliglånsveksten fortsetter. Det vil presse boligprisene ytterligere opp og holde utenlandske arbeidere unna, noe som igjen vil presse opp lønningene på Island.

Lønnsveksten på Island har vært enorm de siste årene. I fjor steg lønningene med 10 prosent fra året før.

BYKS: Den islandske kronen har styrket seg voldsomt mot euro de to siste årene. Siden mai har den imidlertid blitt noe svakere.

Foto: Infront

Rammet av finanskriser

Island ble hardt rammet av den internasjonale finanskrisen i 2008. Mange av innbyggerne mistet jobben og hadde ikke penger til å betale gjeld da Islands tre største banker kollapset.

Kollapsen i banksystemet førte til at Island ble utestengt fra de internasjonale finansmarkedene. I flere år etter finanskrisen var det innført kapitalkontroll, altså begrensninger på hvor mye kapital som kunne forlate landet, i et forsøk på å stabilisere valutaen og bankene.

Les også

Dette blir den dyreste Europa-ferien noensinne

I mars i år tok regjeringen skritt for å løfte kapitalkontroll som har eksistert siden 2008.

– Finanskrisen var et ordentlig kurs i økonomi, finans og selvbevissthet for Islands befolkning - og for banker, myndigheter, medier og politikere, sier Gudjonsson.

I dag er gjelden i husholdningene og hos islandske selskaper på nivå med husholdninger og selskaper i andre nordiske land. Den kraftige økonomiske veksten er dessuten drevet av økte inntekter og ikke utenlandsk gjeld.

Sjefanalytikeren mener derfor det er mye som skal til før vi får se en lignende krise som i 2008 i islands økonomi.

Som følge av bankkollapsen var Island lenge et finanspolitisk annerledesland, med en høy styringsrente på 5 prosent, i et internasjonalt lavrenteklima.

De siste to månedene har imidlertid den islandske sentralbanken gjennomført to rentekutt, blant annet i et forsøk på å svekke den islandske kronen og styrke eksportindustrien.

Ifølge Reuters har Island hatt 20 finanskriser siden 1875.

Her kan du lese mer om

  1. Island
  2. Finanskrisen
  3. Bank
  4. Valuta

Flere artikler

  1. – Klarer ikke håndtere turistmassene

  2. Her stiger boligprisene mest i Europa - og det er ikke Norge

  3. Betalt innhold

    Et tiår etter finans-kollapsen, kan Island stå overfor en ny krise

  4. Annonsørinnhold

  5. Ekspert: Tyrkia på vei mot økonomisk kollaps

  6. New Zealand varsler turistskatt