Da denne grafen var så høy i 2005, hevet Europa rentene

Da denne grafen var så høy i 2005, hevet Europa rentene. Men én faktor står i veien for at historien gjentar seg, mener ekspert.

OPP- OG NEDTURENE: Det er lenge siden innkjøpssjefsindeksen i Europa var så høy som nå. Grafen strekker seg fra 1999. I bakgrunnen: Det nye hovedkvarteret til Den europeiske sentralbanken under konstruksjon i 2013.

Foto: Reuters
Publisert:

Tross politisk usikkerhet melder innkjøpslederne i Europa om bedre tider. Ikke siden våren 2011 har vekstsignalene vært like sterke, viser den siste utgaven av innkjøpssjefsindeksen fra Markit.

Nivået på den samlede innkjøpssjefsindeksen klatret i februar til 56, det høyeste siden april 2011, fra 54,4 i januar. Både delindeksen for industrien og tjenestesektoren bidro til oppgangen.

På forhånd var det ventet at indeksen ville tikke inn på 54,3.

For innkjøpssjefsindeksene, som baseres på en spørreundersøkelse, regnes skillet mellom opp- og nedgang ved et indeksnivå på 50. De brukes som en ledende indikator på økonomisk vekst.

Rister av seg politisk usikkerhet

– Bedriftene melder om bedre tider og økende produksjon, mer enn det som er ventet. Dette kan tyde på at veksten i første kvartal blir enda høyere enn i fjerde kvartal. Vi har hatt en vekst i euroområdet over trend som har vært sterk nok til å dra ned ledigheten. Dette tyder på at det fortsetter, sier sjefanalytiker Erik Bruce i Nordea til E24.

Les også

Schäuble: EU og IMF enige om Hellas

Han sier tallene står i kontrast til det politiske bildet som blir tegnet av Europa med stor usikkerhet om valget i Nederland og Frankrike, den politiske situasjonen i Italia, og Hellas-problemene som har dukket opp igjen.

– Bedriftene ser ikke ut til å være preget av det, i Frankrike var nivået det høyeste siden 2011, sier Bruce.

LYSPUNKT: – Bedriftene melder om bedre tider og økende produksjon, sier sjefanalytiker Erik Bruce i Nordea.

Foto: Vidar Ruud NTB scanpix

Mener medisinen virker

Ifølge sjefanalytikeren er årsaken til oppsvinget tredelt, men han peker spesielt på den europeiske sentralbankens tiltak, der sentralbanksjef Mario Draghi har kuttet rentene under null og innført massive obligasjonskjøp, som en stor driver.

– Det har nok fått hjelp fra en lavere oljepris og svakere eurokurs. Men det er viktig å huske på at pengepolitikken er veldig ekspansiv. Kanskje enda viktigere så har man fått pengepolitikken til å virke.

– Draghi har greid å få lavere styringsrente til å slå ut i lavere utlånsrente også i periferilandene. Pengepolitikken virker i den forstand at det slår ut i lavere renter for forbrukere og bedrifter og det gjør at også utlånsveksten kommet opp. Det betyr at etterspørselen er på vei oppover, sier Bruce.

Les også

Dette kan gi økt splid i den europeiske pengepolitikken

En viktig kanal for at lavrentepolitikken skal kunne fungere er gjennom bankene og deres utlånsrenter til husholdningene og bedriftene.

– Det høres rart ut, fordi man snakker om det dårlige banksystemet i Europa, men bank-kanalen, altså at utlånene går via bankene, den fungerer mye bedre enn den gjorde. Det er en viktig grunn til at Europa tross alt vokser og er på bedringens vei, sier Bruce.

På rentehevingsnivå

Da indeksen var på samme nivå i 2005 startet den europeiske sentralbanken med rentehevinger.

Men ikke minst lav kjerneinflasjon, altså prisveksten der blant annet energipriser er luket bort, vil forhindre høyere rente fra sentralbanken nå, påpeker Nordea i et notat.

– Dette er nivåer på PMI (innkjøpssjefsindeksen) som tidligere har vært bra perioder i eurolandene hvor det har vært snakk om renteøkninger, sier Bruce.

Han understreker at han ikke tror renten skal opp nå, selv om argumentet til kritikerne av den ekspansive pengepolitikken styrkes.

– Det er mer et uttrykk for at dette er bra nivåer, og som styrker argumentet til haukene i ESB. Men inflasjonen er fortsatt lav og det er mye politisk usikkerhet og ting kan fort snu igjen.

– Så lenge underliggende inflasjon og lønnspresset i Europa er lavt og vi ikke ser noen smitteeffekter fra økende energipriser og økende vekst tror jeg ikke det er snakk om noen endring i pengepolitikken, sier Bruce.

Høyeste aktivitet på flere år

I noen av de største økonomiene i Europa er utviklingen positiv, viser statistikken.

Innkjøpssjefsindeksene fra Frankrike og Tyskland steg i februar til de høyeste nivåene siden henholdsvis mai 2011 og april 2014, et signal om at den økonomiske aktiviteten holder seg høyere enn på flere år i to av eurosonens viktigste økonomier.

Les også

Nederlandsk næringsliv skjelver i «nexit»-frykt

Den tyske indeksen steg til 56,1 fra 54,8 i januar, drevet spesielt av industrien, mens den franske økte til 56,2 fra 54,1, drevet spesielt av tjenestesektoren samtidig som delindeksen for industrien var uendret.

For innkjøpssjefsindeksene regnes skillet mellom opp- og nedgang ved et indeksnivå på 50, og de er en mye brukt ledende indikator på økonomisk vekst. Dagens tall indikerer dermed tiltagende aktivitet i de to landenes økonomi.

Markit, som gjennomfører undersøkelsen, venter med bakgrunn i blant annet innkjøpssjefsindeksen at kvartalsvis økonomiske vekst i Tyskland og Frankrike er på rundt 0,6-0,7 prosent i første kvartal.

Litt lysere tider for eurosonen har også kommet til uttrykk i de harde tallene. Den økonomiske veksten holder seg rundt en halv prosent per kvartal og arbeidsledigheten har tikket ned fra krisehøye 12 prosent i 2013 til under 10 prosent.

– Det høres ikke så sprekt ut med 0,4-0,5 prosent (kvartalsvis BNP-vekst, journ.anm.), men det er mer enn nok til å bedre situasjonen. I Tyskland er det full kapasitetsutnyttelse, men det er store forskjeller. Italia går fortsatt svakt og Spania har fortsatt høy arbeidsledighet, sier Bruce.

Les også

Draghis rentedilemma

Les også

Grekerne tok 6,3 milliarder euro ut av madrassene i fjor

Les også

Krisen fortsetter for Hellas: Risikerer å gå tom for penger