Den europeiske sentralbanken trosser bankuroen – ny dobbeltheving

Den europeiske sentralbanksjefen, Christine Lagarde, hever som ventet renten med 0,5 prosentpoeng.

Den europeiske sentralbanken (ESB) er i likhet med en rekke andre sentralbanker godt i gang med å heve renten i et forsøk på å kjøle ned økonomien og få bukt med den skyhøye prisveksten (inflasjonen), som falt til 8,5 prosent i februar.

Det har vært usikkerhet knyttet til hvilket nivå ESB ville legge seg på etter urolighetene som har rammet børsene og banksektoren forut for møtet.

Torsdag kunngjorde ESB-sjef Christine Lagarde nok en renteheving for eurosonen og styringsrenten heves for tredje gang på rad med 0,5 prosentpoeng, en såkalt dobbel rentehevingdobbel rentehevingDet normale er at sentralbankene hever renten med 0,25 prosentpoeng. En dobbel renteheving vil si at sentralbanken hever renten mer enn vanlig med 0,5 prosentpoeng. , til 3,0 prosent.

Onsdag ventet markedet at Lagarde ville heve renten med 0,25 prosentpoeng. En undersøkelse gjort av Bloomberg blant økonomer viste derimot en forventning om en heving på 0,5 prosentpoeng.

– Usikkerheten har økt

Lagarde sier at det fortsatt er mer å gjøre for å få ned inflasjonen, som har vært «for høy, for lenge», og at usikkerheten har økt betydelig i lys av uroen i finansmarkedene.

– Det er ikke «business as usual», og vi overvåker situasjonen nøye. Men beslutningen (om å heve renten med 0,5 prosentpoeng, journ.anm.) er fullstendig rettferdiggjort av omstendighetene, slår Lagarde fast.

Hun sier at sentralbanken stiller med nødvendige tiltak hvis det er nødvendig, men at banksektoren er «motstandsdyktig» med sterke kapital- og likviditetsposisjoner. likviditetsposisjoner. likviditet handler om hvor mye tilgjengelige midler det er for betaling av løpende forpliktelser

– Bankene er i en mye sterke posisjon enn i 2008, sier hun.

Lagarde sier at det fortsatt er mer «grunn å dekke» for å få ned inflasjonen. – ESB er fast bestemt på å bekjempe inflasjonen og vil gjøre tiltakene som er nødvendige, sier Lagarde.

– Vi ser noen få forbedringer mot redusert kjerneinflasjonkjerneinflasjon Inflasjon (prisvekst) uten energi -og matpriser., men for å være ærlig, ikke mange, sier hun.

– Klar til å respondere

ESB følger den pågående markedsuroen tett og står klar til å respondere som nødvendig for å bevare prisstabilitet og finansiell stabilitet i eurosonen, skriver sentralbanken i en pressemelding.

ESBs verktøykasse er «fullt utstyrt» for å gi likviditetsstøtte til eurosonens finansielle system om nødvendig, ifølge sentralbanken.

Signaliserer ikke nye hevinger

– Inflasjonen har holdt seg for høy for lenge, skriver ESB.

Det står ingen ting om hvilket rentenivå sentralbanken vil legge seg på fremover, ifølge Bloomberg.

– Det økte nivået av usikkerhet forsterker viktigheten av en dataavhengig tilnærming til rentebeslutningene, skriver sentralbanken.

– Lettere for Norges Bank

Det sier også sjeføkonom Marius Gonsolt Hov i Handelsbanken.

– ESB gir ikke noen nye klare føringer for videre renteoppgang, til forskjell fra sist, sier han.

EBSs rentebeslutning kan påvirke Norges Banks rentebeslutning kommende uke.

– Dette gjør det også lettere for Norges Bank å følge egen renteplan om heving neste uke, men også de – i likhet med ESB – vil nok være litt mer forsiktig hva gjelder signalene om videre rentebeslutning, i et klima som har blitt mer usikkert, sier Hov.

Trosser bankuro

Hov sier at forventningene til torsdagens rentebeslutning har svingt gjennom dagen.

– Rentemarkedet har tatt seg kraftig ned på forventningene, så det var stor usikkerhet rundt beslutningen. Torsdag morgen var det helt klart forventninger at de kun ville heve med 0,25 prosentpoeng. Det tok seg litt opp utover dagen ettersom stemningen i markedet bedret seg i lys av Credit Suisse-situasjonen.

ESB trosser dermed uroen i finansmarkedet og legger større vekt på bekymring knyttet til inflasjonen.

– Grunnen til at man begynte å tro på mer forsiktighet eller 0,25 prosentpoeng, er at den uroen vi har sett i finansmarkedene i seg selv har en innstrammende effekt på den økonomiske aktiviteten, sier Hov og fortsetter:

– Når litt av jobben gjøres av uroen i finansmarkedene, kan det argumenteres for at renten ikke trenger å heves tilsvarende, for man oppnår noe av effekten uansett.

Likevel er dagens rentebeslutning i tråd med hva sentralbanken har antydet.

– De trosser uroen i markedet og holder seg til den opprinnelige planen. Det er dette de hadde guidet mot, og ESB har hatt flere «haukete» «haukete»«Hauker» mener rentene må holdes høye eller settes opp for å kontrollere inflasjonen. uttalelser i det siste.

Bankkollapser og milliardras før rentemøte

På forhånd var det knyttet stor spenning til rentemøtet i ESB.

– Det er en frykt som har satt seg i markedet nå. Hvis det vedvarer, vil man se seg rundt etter neste mulige bank som kan få problemer. Om ikke i dag, så kan det bli aktuelt for ESB på sikt å komme på banen med en lignende fasilitet som Fed, sier Magnus Vie Sundal til E24.

Bankkollapser i USA og milliardras i Credit Suisse treffer Europa med full styrke inn mot rentemøtet i ESB.

– Hvis situasjonen forverrer seg og kursen på flere banker fortsetter å falle, kan det gjøre vondt verre å heve renten i eurosonen for raskt, sa seniorøkonom Sara Midtgaard i Handelsbanken til E24 onsdag.

Hun understreket at usikkerheten nå er stor, og at det er snakk om en hårfin balanse.

– Det siste alle vil ha, er en ny finanskrise. Inntil videre er ikke sannsynligheten for det så stor, men samtidig må sentralbankene unngå å trigge en større finansiell krise ved at bankene holder tilbake utlån.

Mens det for bare noen dager siden ikke hersket tvil om at (ESB) skulle øke renten med et halvt prosentpoeng til 3,0 prosent, lente markedet seg bare mot en kvartingkvarting0,25 prosentpoeng onsdag kveld.

Økonomen viser til risikoen for at investorer trekker ut pengene sine og blir redde for å investere i banker igjen, noe som kan føre til at bankene blir nødt til å stramme inn på utlån både til bedrifter, privatpersoner og bankene seg imellom.

– Den innstrammingen som ESB ønsker, kan dermed være i ferd med å skje allerede og få en enda mer kraftfull effekt, sa hun.