Russland betyr nesten ingenting i Europas handel

Russland eksporterer mindre varer enn Sveits. Olje og gass er Russlands eneste våpen i den økonomiske krigen.

President Vladimir Putin leder en stor økonomi som er er en lettvekter i internasjonal handel.
Publisert:

Russland har invadert Ukraina. Vesten svarer med å starte en økonomisk krig mot Russland.

Satt på spissen har Russland bare ett våpen i den økonomiske krigen: Landet står for rundt 40 prosent av Europas gassforsyning. Ellers har Russland svært lite å svare med.

En analyse fra meglerhuset Nordea Markets viser:

  • I 2021 gikk bare 3 prosent av eurolandenes eksport til Russland. Dette er et fall fra knapt 5 prosent i 2013.
  • Knapt 6 prosent av eurolandenes import kom fra Russland. Dette er ned fra rundt 9 prosent i 2013. Regnet for EU sto energivarer som olje og gass for over 60 prosent av importen fra Russland.

Russland annekterte av Krim-halvøya i 2014. Vesten innførte da økonomiske sanksjoner som gjorde at handelen falt.

Eksport som Sveits

Tall fra Verdens handelsorganisasjon (WTO) viser at Russlands eksport av varer i 2020 var litt større enn eksporten fra Sveits og to tredjedeler av eksporten fra Italia. Dette er regnet i dollar.

Russlands størrelse som importør forteller noe om landets betydning for næringslivet i andre land. Her er Russland vekt enda mindre.

Sammenligningen med Sveits viser at alpelandet importerte 20 prosent mer varer fra utlandet enn det Russland gjorde, regnet i dollar.

Russlands vekt i verdenshandelen er svært liten. Med unntak av olje og gass, ville det knapt merkes i det store bildet hvis handelen med Russland stoppet helt opp.

Et bitte like eksportmarked

For Norge betyr handelen med Russland enda mindre. Norges eksport av varer til Russland var bare 3,7 milliarder kroner i for. Det var 0,7 prosent av samlet eksport av varer fra Fastlands-Norge.

Eksporten fikk seg en knekk i 2014 da salg av fisk til Russland nesten stoppet opp. Da kom de vestlige økonomiske sanksjonene etter Russlands annektering av Krim.

Importen av varer fra Russland til Norge var mye større med 21,8 milliarder kroner i fjor. Det utgjorde 2,6 prosent av samlet vareimport utenom skip og plattformer.

Omtrent én femtedel av vareimporten fra Russland er «mineralolje og mineraloljeprodukter». Dette kan være drivstoff importert lengst nord i Norge for å spare transport og drivstoff fylt på norske fartøyer i russiske havner.

Annen viktig import i fjor var diverse kjemisk produkter for rundt 6 milliarder kroner og metaller med 5 milliarder kroner.

– Russland betyr lite for norsk import. Landet betyr enda mindre for norsk eksport, særlig etter at fiskeeksporten sank fra 6,5 milliarder kroner i 2013 til 50 millioner i 2015, sier NHOs sjeføkonom Øystein Dørum. Årsak: Sanksjonene etter Krim.

Dørum sier import fra Russland likevel betyr mye for enkelte norske industribedrifter.

– Men jeg tror ikke Russland vil stoppe eksporten til Norge. De trenger inntektene, sier han.

130 dollar for oljen?

Det er innen olje og gass Russland kan ramme Vesten. Det kan skje både direkte ved å redusere eksporten til Europa og indirekte ved at krigen driver opp prisen på olje og gass.

Prisen på Brent-olje var fredag ettermiddag 98 dollar pr. fat. Den var oppe i 105 dollar pr. fat en kort stund på invasjonsdagen torsdag.

Russland står for rundt 25 prosent av EUs import av råolje.

Toppsjef Jarand Rystad i konsulentselskapet Rystad Energy sier til E24 at han tror prisen kan klatre til 130 dollar pr. fat. Dette er gode nyheter for staten og Oljefondet, men dårlig nytt for norske fossil-bilister.

Tror ikke på stopp i gassen

Så er det gassen, kanskje det viktigste av alt i Europas samhandel med Russland.

Fredag ettermiddag hadde gassprisen, målt ved såkalt hollandsk TFF, sunket til 98 euro/megawattime (MWh). Det er et fall fra 135 euro/MWh torsdag og godt under toppen på 180 euro/MWh rett før jul i fjor.

Rystad tror den russiske gassen vil fortsette å strømme til Europa.

– En fullstendig stans i gasseksporten fra Russland er svært usannsynlig, men gassen som går gjennom Ukraina representerer åtte prosent av europeisk forsyning, som er svært utsatt, sier han til E24.

I alt dekker Russland rundt 40 prosent av gassimporten til EU. Rystad sier til E24 at andre leverandører ikke er forberedt å dekke tapet hvis de russiske leveransene gjennom Ukraina stopper opp.

– På den andre siden bringer russisk gasseksport inn mer enn 300 millioner dollar til landet hver dag, det er inntekter de ikke har råd til å miste, sier han.

Makroøkonom Dane Cekov i Nordea Markets sier det er viktige forskjeller mellom olje og gass.

– Oljen kan fraktes med skip. Russland kan selge den andre steder og Europa kan skaffe seg olje fra andre kilder. Gassmarkedet er mye mindre fleksibelt fordi det aller meste av Europas import skjer i rørledninger. Det er få andre alternativer, sier han.

Dyrere strøm

Rett før jul gikk norske strømpriser til himmels og ned igjen med gassprisene.

I løpet av krigens to første dager har norske kraftpriser grovt sett beveget seg oppover i takt med gassprisene. I Sør-Norge koster strømmen 1,41 kroner/kilowattime (kWh) på kraftbørsen lørdag, eksklusive nettleie og alle avgifter.

Det er mye opp fra 1,08 kroner/kWh i starten av uken og 1,26 kr/kWh fredag. Men mange forhold spiller inn, for eksempel temperaturen i Norge og vinden i det nære utland.

Publisert: