Klimatoppmøte i krisetider: – Det haster å gjøre noe

Hun skal få 2000 personer fra 194 land til å bli enige. Klimatoppmøtets sjefsforhandler, norske Marianne Karlsen, forteller om dramaet i kulissene.

Søndag møtes over 25.000 politikere og aktivister for å diskutere klimakrisen. Årets klimaforhandlinger finner sted i den solrike turistmagneten Sharm el-Sheik i Egypt, og de blir ikke enkle:

194 land skal forsøke å bli enige om en politikk som skal holde den globale oppvarmingen nede. Det skjer etter en sommer med ekstremvær på alle kontinenter.

Utenfor møterommene er det mye som splitter dem:

Europa er rammet av krig og energikrise, USA står i midt et tøft mellomvalg, forholdet mellom USA og Kina er på frysepunktet, og Russland er helt ute av varmen – for å nevne noe.

Se nederst i saken – det beste og det verste fra klimatoppmøtene

– Dette skaper et krevende utgangspunkt for årets klimatoppmøte. Det er kriser overalt, men landene klarer likevel å forstå og håndtere at det haster å gjøre noe med klimaendringene, sier Marianne Karlsen til VG.

For tredje (og siste) året på rad leder hun arbeidsgruppen Subsidiary Body for Implementation, som skal sørge for at det blir enighet under klimatoppmøtet. Både Ukraina, Russland, USA og Kina vil være til stede.

Karlsen en av fire kvinner som har hatt denne rollen – i et klimatoppmøte der bare 14 prosent av alle forhandlingslederne er kvinner.

Sterke meninger

– Jeg skal sikre at 2000 forhandlere kommer sammen og får til små og store beslutninger, slik at alle kommer frem til resultater som kan styrke arbeidet de skal gjøre hjemme.

– Det er mange store og små beslutninger som tas i mine rom, som får direkte betydning for hva land får til på hjemmebane, forklarer Karlsen.

Eller mer billedlig sagt:

– Jeg er vaktmesteren som skal få alle til å delta i trappevasken.

Det er ikke alltid like populært:

– Det er mange sterke meninger om hvordan forhandlingene skal foregå. Ikke alle er alltid like begeistret for alt jeg foreslår.

Skjør balanse

I starten av konferansen ser avtalen landene jobber med mer ut som en komplisert skoleeksamen med mange svaralternativer. I løpet av de to ukene blir teksten klarere og alternativene velges bort.

Etter hvert som forhandlingene nærmer seg slutten, begynner møtene ofte å se ut som rene maraton og landenes forhandlingsdelegasjoner og klimapolitikere løper bokstavelig talt mellom møter.

Forhandlere fra ulike land kan reagere på alt fra en rapport sjefsforhandler Karlsen har lagt frem, eller at de opplever at hun legger ord i munnen på dem. Mer skal ikke til for at forhandlingene kjører seg fast i et spor.

Og sier ett land nei, går forhandlingene i lås og avtalen faller.

– Jeg har lært meg noen triks: Det er utrolig viktig å kommunisere ærlig, tydelig og likt til alle. Og det utrolig viktig å lytte – selv om jeg kanskje ikke alltid er enig i det som blir sagt, sier Karlsen.

Dette blir de store sakene

– Hva er dine forventer til klimatoppmøtet i Egypt?

– Jeg håper vi vil se en stor og robust mobilisering av alle. Forhandlingene må komme frem til beslutninger som tar klimaarbeidet videre og som sender et sterkt signal om at alle må gjøre mer raskere, svarer Karlsen.

To forventninger går igjen til årets toppmøte:

• Flere, blant annet det egyptiske presidentskapet, snakker om at årets klimatoppmøte skal handle om «implementeringer», altså at målene som tidligere er satt nå skal nås med konkrete tiltak.
• I tillegg er det ventet at klimafinansiering og såkalt «tap og skade»«tap og skade»Tap og skade defineres gjerne som konsekvenser av klimaforandringene, som man ikke lenger kan unngå ved å stoppe nye utslipp eller ved hjelp av tilpasninger. blir stort, der utviklingsland krever penger av rike land til å bygge opp ødelagt infrastruktur etter ekstremvær og ruste seg mot mer tørke, flom og orkaner.

– Det beste som kan skje i Egypt er at vi får en tydelig bekreftelse på avtalen fra Glasgow om å jobbe for målet om 1,5 graders oppvarming, og et budskap om hvordan vi øker støtten til klimatilpasning og tap og skade, sa klima- og miljøminister Espen Barth Eide under et møte med pressen denne uken.

– Det verste som kan skje er at vi mister målet om 1,5 graders oppvarming av syne, og ikke blir enige om veien videre på finansiering for tap og skade.

Det ambisiøse målet

Overordnet for hele klimatoppmøtet, er Parisavtalen.

For syv år siden, under forhandlingene i Paris, lovet FN-landene at kloden ikke skal bli mer enn to grader – og helst ikke mer enn 1,5.

Dette målet er nå under sterkt press.

Forsvinnende få forskere tror nå at det er mulig å holde målet. Mer sannsynlig er det, ifølge dem, at vi overstiger 1,5 grader en gang på 2030-tallet, men at oppvarmingen kan stoppe etter dette og at temperaturen synker.

For å nå målet fra Parisavtalen, må en samlet verden kutte over 42 prosent i klimagassutslipp frem mot 2030.

– Det er vanskelig, men ikke umulig. Vi vet hva som kreves, og vi er veldig langt derfra. Så det er bare å kjøre på og få folk til å gjøre mer. Alle land må trekke i samme retning. Det er en grunnleggende omstilling vi skal gjennom, mener sjefsforhandler Marianne Karlsen.

Hun sier hun ikke kan lese Parisavtalen på sengekanten. Da blir hun enda mer søvnløs enn hun allerede er.

– De siste ukene har jeg våknet annenhver natt og tenkt: «Hva har jeg glemt?»

I nattemørket åpner Karlsen appen «Calm» på mobilen sin, og roer ned med lyder av regnvær og bølgesus.

Fra søndag blir det alt annet enn rolig stemning.

– Det er ikke uvanlig at forhandlerne sitter hele natten og forhandler.

Se Karlsens private bilder fra tidligere klimaforhandlinger:

– Snilleste gutten

Karlsen har tidligere sittet i ledelsen til den norske forhandlingsdelegasjonen.

– Norge er et rikt land med høye utslipp, en oljeprodusent med klimaambisjoner. Norge har derfor en viktig politisk rolle, sier Karlsen.

Siden Norge har en liten og åpen økonomi, tilpasser vi ofte nasjonale regler etter internasjonale bestemmelser, ifølge Karlsen.

– Norge har et godt renomme. Vi er den «snilleste» gutten på sovesal 1: Vi leverer innen fristen og er ansett som en som er til å stole på.

De største seirene

• Kyoto 1997

På det tredje klimatoppmøtet i historien, som fant sted i Kyoto i Japan, forpliktet de industrielle landene seg for første gang til å tallfeste klimagassutslippene sine.

• Parisavtalen 2015

Etter flere forsøk klarte FN å få alle landene med på en avtale om å begrense global oppvarming, kalt Parisavtalen, under forhandlingene i 2015. Syria og Nicaragua er de eneste landene i verden som ikke undertegnet. Avtalen forplikter landene til å gjennomføre klimakuttene de lover. Det er samtidig frivillig hvor store kutt de lover, men minst hvert femte år skal målene skjerpes.

• Glasgow 2021

Etter at forhandlingene i 2020 ble avlyst på grunn av Covid, ble de avholdt i Skottland i fjor. Norge hadde en sentral rolle i å endelig lande vanskelige forhandlinger om hvordan kvotemarkedet skal fungere. Landene lovet å fortsatt jobbe for å begrense oppvarming til 1,5 grader, og komme tilbake med skjerpede klimamål allerede i år. For første gang ble «fossilt drivstoff» nevnt i avtalen landene signerte.

De største nederlagene

• USA meldte seg ut

I juni 2017 kunngjorde daværende president Donald Trump at USA meldte seg ut av Parisavtalen. Trump begrunnet dette med at han ikke ville bidra med penger til FN som kom blant annet Kina og India til gode. USA sluttet seg på ny til Parisavtalen da demokraten Joe Biden ble president i 2021.

• København 2009

Klimaforhandlingene i København blir husket som møtet der ingen ble enige om noe. Stormakter som USA, Kina og India ville ikke inngå noen juridisk bindende avtale om utslippskutt, og toppmøtet endte med en erklæring med frivillige mål.

• Coronapandemien

Covid-19 skrinla klimatoppmøtet i 2020, og partene fikk dermed ikke møttes for å bli enige om nye klimaambisjoner.