En «dummies» guide til Grexit

Omtrent slik vil de foregå om en Grexit blir enden på visa for Hellas. Og den greske regjeringen har delvis tatt det første «steget».

STYRKEDRIKK? Eksempler på små vodkaflasker kalt «Grexit» med karikaturer av den greske statsministeren og den tidligere finansministeren Yanis Varoufakis. Det var selvsagt en tysker som kom på ideen og begynte produksjonen.

Wolfgang Rattay
Publisert:

Det finnes ingen regler for hvordan et euroland kan gå ut av valutaunionen. Men økonomene Jonathan Loynes og Jennifer McKeown i Capital Economics har laget en tipunkts plan for hvordan greske myndigheter kan få det til.

Ifølge Moneyweek, som gjengir planen, mener de resultatet faktisk kan være gunstig for den økonomiske utviklingen i Hellas og resten av eurosonen, selv om ikke alle er enig i det (se nederst i saken).

De laget opprinnelig planen etter at den britiske forretningsmannen Simon Wolfson, som er livsvarig medlem av det britiske overhuset for de konservative, i 2011 utlyste en konkurranse for den som laget den beste planen for oppløsningen av eurosamarbeidet.

Les også

– Norge vil merke lite til en «grexit»

Loynes og McKeown ble sommeren 2012 utropt til vinnere og fikk med seg 250.000 pund.

Vanskelig hemmelighold

Noen viktige forutsetninger for den opprinnelige planen, som særlig knytter seg til hemmeligholdet, er borte. Blant annet har spekulasjonene om en Grexit fått lov til å svekke greske banker vesentlig.

I tillegg medfører det faktum at store deler av den greske statsgjelden er overtatt av institusjoner i eurosonen, at et mislighold av gjelden vil være langt mer skadelig for landets internasjonale relasjoner.

Les også

Slik har Hellas brukt milliardene de har fått i kriselån

Derfor har økonomene nå laget en oppdatert liste om hva og når greske myndigheter må gjøre, for å gjennomføre en Grexit og få tilbake drakmer som gresk valuta.

GREXIT: Statsminister Alexis Tsipras har travle dager med å løse gjeldskrisen i Hellas. Her på vei ut av regjeringskontoret.

Alkis Konstantinidis

Slik gjør du det, Tsipras

Steg 1 – noen få dager før Grexit: Stenge bankene, inkludert minibankene, og annonsere en intensjon om å gå ut av eurosonen.

Den greske regjeringen har delvis stengt bankene, men minibankene er åpne, dog med strenge uttaksbegrensninger. Regjeringen har ikke annonsert et ønske om å gå ut av eurosonen.

Steg 2 – umiddelbart etter beslutningen om Grexit: Starte trykkingen av nye pengesedler.

Det kan i prinsippet allerede ha startet i hemmelighet. Grekerne har seddeltrykkerier som i dag lager eurosedler. Inntil de har trykket tilstrekkelig med nye sedler, kan den greske staten komme til å betale med hjelp av gjeldsbrev.

Steg 3 – uken før Grexit: Lovfeste og bistå til at alle innenlandske bankkontoer, lønninger og priser omgjøres til den nye valutaen.

Dette kan i prinsippet enhver stat gjør, om den vil.

Steg 4 – uken før Grexit: Annonsere en intensjon om å misligholde minst halvparten av statsgjelden og starte forhandlinger med kreditorene.

Hellas har allerede unnlatt å betale et forfall på vel 1,5 milliarder euro til Det internasjonale pengefondet (IMF).

Steg 5 – uken før Grexit: Omgjøre privat internasjonal gjeld til drakmer, der det er mulig.

Det vil typisk kunne gjøres med gjeldsbrev som er underlagt gresk rett.

Steg 6 – uken før Grexit: Annonsere inflasjonsmål for pengepolitikken og strenge regler for budsjettdisiplin fremover.

Dette tiltak som kan bidra til at den nye valutaen finner et kursleie i valutamarkedet, når den er innført.

Steg 7 – på dagen for Grexit: Annonsere gjeninnføring av drakmer til en kurs i paritet med euro, åpne bankene igjen og innføre streng kapitalkontroll.

Steg 8 – noen dager etter Grexit: Rekapitalisere bankene og store selskaper med gjeld i euro, ved bruk av kvantitative lettelser hvis det blir nødvendig.

Steg 9 – opp til seks måneder etter Grexit: Elektroniske transaksjoner skjer i drakmer, mens et mindre beløp euro er tilgjengelig for kontanttransaksjoner.

Steg 10 – omkring seks måneder etter Grexit: All euro er erstattet med nye drakmer og konverteringen er gjennomført.

Innføringen av strenge regler for kapitalkontroll er en viktig virkemiddel for at tipunkts planen til Loynes og McKeown skal virke etter hensikten.

De peker på at Hellas umiddelbart etter enn eventuell Grexit kan komme til å trenge humanitær hjelp fra utlandet, noe tyske politikere allerede har diskutert.

Les også

Refser internasjonale stjerneøkonomer for manglende Hellas-kunnskaper

Men på et viktig punkt er grekerne i dag bedre rustet for en Grexit enn i 2012, skriver Moneyweek: Det greske statsbudsjettet har fra i fjor og frem til og med mai i år gått med overskudd, før renter og avdrag på gjeld er tatt med.

Dermed er grekerne mer selvhjulpne, og behovet for utgiftskutt på statsbudsjettet er mindre.

– Vil nyte godt av devaluering

De mener uansett at nedturen vil bli kortvarig og at økonomien raskt vil nyte godt av den kraftige devalueringen av drakmer i forhold til euro som vil inntreffe i valutamarkedet.

I tillegg peker de på at økonomiske reformer grekerne allerede har innført, har begynt å bære frukter.

Førsamanuensis og valutaekspert Paul Ehling ved Handelshøyskolen BI deler i store trekk Loynes og McKeowns syn på hvordan Hellas kan komme seg ut av eurosamarbeidet.

Men han mener det langt fra blir noen hyggelig reiser for grekerne.

– Å endre valuta vil bli et mareritt for Hellas, sier første amanuensis og valutaekspert Paul Ehling ved BI.

Les også

IMF bekymret for Hellas og Kina

Han understreker at å endre valuta er det siste han ville anbefalt Hellas å gjøre nå, og at det er svært vanskelig å spå utfallet av en Grexit da svært få land noensinne ha brutt en valutaunion, og ingen har før forlatt euroen.

– Det nærmeste eksempelet vi har, var da Argentina brøt med den amerikanske dollaren, noe som gikk veldig dårlig for dem, og for grekerne vil det bli enda vanskeligere. Det første en gjorde da var å stenge bankene og plassere hæren foran dørene. I Hellas' tilfelle tro jeg det vil bli helt nødvendig at hæren er på plass, sier Ehling til E24.

– Steg to er deretter å sette ned et såkalt valutaråd, som bestemmer hva den nye valutaen skal hete og hvor mye en skal trykke. I Argentina valgte en å låse den nye valutaen mot dollarkursen. Da har en i praksis ikke brutt helt ut av valutasamarbeidet, men det kan være en god midlertidig løsning, fortsetter han.

PENSJONSKØ: De greske bankene åpner for tiden kun for pensjonister. Her er en pensjonist i kø utenfor en bank i Athen.

Jean-paul Pelissier

– Store komplikasjoner

Deretter kan en teorien begynne å trykke penger. Mens dette skjer, er det vanlig at staten utsteder gjeldsbrev i stedet for penger. Pensjonister kan for eksempel på et gjeldsbrev hvor det står at den greske staten skylder dem penger fremfor å få kontanter, påpeker Ehling.

– Det høres kanskje lett ut, men dette vil føre til store komplikasjoner for Hellas, og så fort en annonserer at en skal ut av euroen, har de greske bankene i praksis misligholdt lånene sine. Dermed vil hverken den greske staten eller det greske folket kunne låne eller ta ut penger. ESB vil ikke kunne gi greske banker en krone til, sier valutaeksperten.

Han understreker at noe av det som skiller Hellas fra Argentina er at den argentinske staten kunne låne penger av banker i landet etter at de gikk ut av dollaren, men dette vil ikke bli mulig for grekerne fordi bankene deres nesten er fullstendig tømt. Dermed vil det bli vanskeligere for grekerne å refinansiere staten enn det var i Argentina.

– Bankene vil ikke være likvide selv om staten trykker nye penger, fordi pengebeholdningen eller kapitalbuffer som kanskje er på 2 prosent nå, vil synke i verdi som følge av at den nye valutaen trolig vil bli mye mindre verdt enn euroen. Det finnes ingen bank i verden som har høy nok pengebeholdning til å takle dette godt, sier Ehling.

– Situasjonen som allerede var svært vanskelig, blir dermed verre for Hellas. I tillegg vil grekernes kjøpekraft falle med alt fra 40 til 60 prosent. Kanskje mer, sier Ehling.

Les også

Nå betaler grekerne skatten sin på forskudd

Les også

Hellas planlegger reformer til 12 milliarder euro

Les også

Tusk vil diskutere den greske gjeldsbyrden

Her kan du lese mer om