Kina stod for 2,1 prosent av norsk eksport: – Dilemma å være så forsiktige i tonen

Et av Norges hovedmål i utenrikspolitikken er å lande handelsavtaler med Kina, som i fjor var vårt tiende største eksportmarked. Norge trenger ikke krype for kinesiske myndigheter i kontroversielle spørsmål, mener Kina-kjenner. 

FORHANDLINGER: Regjeringen har de siste månedene jobbet intenst med å lande handelsavtaler med Kina. Samtidig har de skygget kontroversielle spørsmål om menneskerettigheter, overvåkning og demokrati. Dette bildet ble tatt da næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) og utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) besøkte Shanghai i oktober i fjor. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

Foto: Heiko Junge NTB scanpix
Publisert:,

Etter seks år hvor kinesiske myndigheter kuttet all kontakt etter at den kinesiske dissidenten Liu Xiaobo fikk fredsprisen, normaliserte de forholdet til Norge i 2016. Normaliseringen ble fulgt av intenst politisk arbeid med å bedre norske bedrifters tilgang til det enorme kinesiske markedet.

Etter to års arbeid sto Kina for 2,1 av norsk eksport i 2018, og var med det Norges tiende største marked, viser tall fra SSB.

– Tallenes tale er klar. Men potensialet fremover gjør handel med Kina og Asia viktig, NUPI-forsker Arne Melchior.

Norges tilnærming til Kina har ikke vært uten kontroverser. I perioden etter 2010 har norske myndigheter tatt en spak linje utad mot Kina, tross påviste menneskerettighetsbrudd mot den muslimske Uighuru-befolkningen, masseovervåkning av befolkningen og manglende demokrati.

Les også

Kinas handelsoverskudd på 41,65 milliarder dollar – Trosser straffetoll og lave forventninger

– For denne regjeringen ligger det å fremme av menneskerettigheter og demokrati i kjernen av utenrikspolitikken, da blir det et dilemma å være så forsiktige i tonen overfor Kina, sier Henning Kristoffersen, som blant annet har skrevet boken «Det nye Kina».

Det er ingenting i normaliseringsavtalen med Kina som sier at vi ikke kan fremme spørsmål om menneskerettigheter med kinesiske ledere, understreker Kristoffersen.

– Norske politikere bør tørre å være seg selv i møte med Kina.

Mer enn salg

Tross Kinas kalde skulder har Norges fastlandseksport til Kinas vokst alle årene etter 2009, med unntak av 2015. Veksten har vært mer en dobbelt så høy i årene utenfor Kinas isolasjon, riktignok kommer veksten fra relativt lave nivået.

– Økonomisk er Asia den sterkest voksende verdensdelen, og sånn sett er markedsadgang hit avgjørende for industriell utvikling. Da er det viktig med handelsavtaler, konstaterer Melchior.

39 prosent av eksporten til Kina var i 2018 var kjemiske produkter, 19 prosent maskiner og transportmidler og 18 prosent var sjømat. Dette er varer vi uten større problemer får solgt til andre land enn Kina, sier Kristoffersen.

Les på E24+ (for abonnenter)

Dette skjer med «Kina-aksjen» Elkem i handelskrigen

– Men dette handler ikke bare om to eller tre prosent eksport. Bedrifter med globale ambisjoner må samarbeide med de beste, og de er i økende grad i Kina innenfor flere industrier.

– Vi ser for eksempel at Vipps drar til Kina for samarbeid innenfor finansteknologi. Det er vanskelig å se for seg norsk maritim industri uten tilstedeværelse i Kina – der det fremover blant annet satses tungt på høyteknologi-skip, eksemplifiserer han.

Handelsunderskuddet øker

Samtidig som Norge selger stadig flere varer til Kina, så har varestrømmen tilbake til Norge vokst enda mer. Fra 2009 til 2018 økte Norges handelsunderskudd til Kina med 177 prosent.

Etter 1990 har store deler av Kinas befolkning blitt løftet ut av fattigdom. Det gir muligheter for at vestlige land også kan selge mer til Kina.

– I dag ser vi at Kinas middelklasse, som snart passerer 550 millioner, generelt også kjøper mye utenlandske varer. For Apple er Kina deres største marked utenfor USA. Mange kinesere med god råd vil rett og slett ha de beste produktene, også om er de utenlandske, sier Kristoffersen.

Les på E24+ (for abonnenter)

Dette er de europeiske aksjene som blir mest påvirket av spenningene mellom USA og Kina

Patenttyveri

Handelskrigen mellom Kina og USA har de siste månedene eskalert kraftig, etter at Donald Trump gikk fra forhandlingsbordet etter at Kina skal ha trukket seg fra flere punkter i de pågående handelssamtalene.

Kristoffersen tviler på at dette gjør at Kina isoleres fra resten av vesten.

– Global usikkerhet gjør det enda viktigere å få tilgang til det kinesiske markedet. Hvis USA satser på sterkere grad av proteksjonisme og "America first", så er det skadelig for Norge om vi ikke har tilgang på flere markeder. Man kan derfor snu på det og si at handelskrigen gjør at Norge burde ha bedre tilgang på det kinesiske markedet, sier han.

Samarbeid eller protest

Et av de mest betente punktene i forhandlingene mellom Kina og USA, er kinesiske bedrifters bruk og tyveri av andre lands patenter og intellektuelle eiendom.

– Innenfor flere områder er Kina ledende, og da trenger de ikke kopiere vestlige bedrifter lengre. Handelskrigen er det beste eksempelet på at amerikanerne er mye mer redd for et Kina som ikke behøver å kopiere, enn de er for et Kina som kopierer, sier Kristoffersen.

Les også

Equinor om handelskrig og oljeprisfall: – Det er veldig nervøst

Melchior mener Kina burde styrke rettsvesenet, slik at det beskytter utenlandske bedrifter i landet.

– Det er viktig at Kina utvikler et mer uavhengig rettssystem, både med tanke på næringsliv og menneskerettigheter. Dette berører også Norge mye. Systemet for teknologibeskyttelse er et eksempel på et område Kina kan håndtere bedre, selv om de på papiret opptrer i tråd med internasjonalt regelverk.

Interne krefter i det kinesiske regimet ønsker å gjøre rettssystemet mer uavhengig, sier Melchior.

– Men på samme måte som ulike partiet i vesten har ulike interesser, så har de ulike fraksjonene i regimet ulike interesser. Et viktig spørsmål for Norge, er om vi vil påvirke mest gjennom samarbeid eller protest, avslutter NUPI-forskeren.

Her kan du lese mer om