Handelskrig har kostet USA og Kina flere milliarder dollar hver i 2018

Stormaktenes rivalisering eskalerte til handelskrig i løpet av året. Og det koster dem dyrt.

I løpet av 2018 har tonen mellom USA og Kina virkelig spisset seg til.

Siden den amerikanske presidenten Donald Trump innførte toll på import av stål og aluminium i mars, har USA innført toll på kinesiske varer for totalt 250 milliarder dollar. Kina har svart med å innføre toll på amerikanske varer for til sammen 110 milliarder dollar.

Men med unntak av noen få spesifikke bransjer, har handelskrigen så langt vært svært ugunstig for de to stormaktene.

USA og Kina har hver tapt enorme summer på tollmurene hittil, ifølge jordbruksøkonom Wally Tyner ved Purdue University.

Bare som følge av kinesisk toll på landbruksvarer som soyabønner, mais og hvete, taper de to økonomiene 2,9 milliarder dollar hver i året, opplyser Tyner til Reuters.

Soya-stopp

Kina er verdens største importør av soyabønner og importerte i fjor soyabønner fra USA for 12 milliarder, ifølge nyhetsbyrået.

Forstyrrelser i handelen av landbruksvarer blir derfor spesielt ødeleggende for begge sider.

– Dette roper på en løsning. Det er tap-tap for både USA og Kina, sier Tyner.

I den amerikanske delstaten North Dakota risikerer bønder som driver med soya minst 280 millioner dollar i tap på grunn av tollen, ifølge leder Mark Watne i North Dakotas bondeorganisasjon.

– Du kan nesten legge til 100 millioner dollar på toppen fordi råvareprisene har sunket og det har en indirekte påvirkning på bøndene i North Dakota, sier Watne til Reuters.

Det er imidlertid ikke bare jordbrukssektoren som er hardt rammet av de nye tollgrepene. Teknologiselskaper, bilprodusenter, detaljhandelen og byggeselskaper er under press som følge av at råvarer blir dyrere og hardere å få tak i, og at kunder snur seg til andre lands produsenter for å skaffe varene de ønsker seg.

Tall fra Kina for november måned viste den svakeste veksten i detaljhandelen på 15 år, mens industriproduksjonen hadde dårligst vekst på nær tre år – og ble omtalt som det tydeligste tegnet på kostnaden av handelskrigen.

Våpenhvile frem til mars

Helt i starten av desember ble USA og Kina enige om en «våpenhvile» som skal vare i 90 dager og innebærer at USA ikke øker tollen 1. januar 2019 som planlagt og at Kina skal kjøpe mer energi og industri- og landbruksvarer fra USA.

Det medførte at Kina gjennopptok handelen av soyabønner fra USA og la inn nye ordre.

Det kan likevel bli krevende for de to partene å bli enige om de store spørsmålene før de 90 dagene er gått. Og det kan ta lang tid før de kommer frem til en varig løsning, tror Nordea Markets- sjefstrateg Leif-Rune Rein.

– Vi kan få en permanent løsning til slutt, men handelsavtaler tar normalt lang tid å lage, det kan fort ta fem år å lage en fullstendig ny avtale, sa Rein til E24 i starten av denne måneden.

Han påpekte at Trump tidligere har vært villig til å godta en avtale som ikke inneholder så veldig omfattende endringer fra tidligere, nemlig den reviderte versjonen av den nordamerikanske handelsavtalen med Mexico og Canada, Nafta.

Trumps hensikt med de økte tollene er å beskytte USA mot utlandet, med det mål å styrke amerikansk økonomi.

Men professor Helene Ulltveit-Moe ved Økonomisk institutt ved Universitetet i Oslo har ikke mye tro på Trumps strategi:

– Alt det vi har av historisk erfaring og empiri viser at dette er fullstendig gal medisin. Handelsmurer er ikke en effektiv løsning, hverken for amerikanske bedrifter eller arbeidstagere, sa Ulltveit-Moe til E24 tidligere i julen.