Statusrapport fra verdensøkonomien: Handelskrigen slipper ikke taket

Global vekst har vært på det jevne i første halvår av 2019. Handelskrigen og usikkerheten som følger med vil fortsette å prege resten av året, ifølge DNB og Nordea.

Verdensøkonomien har lagt bak seg et turbulent første halvår, der «handelskrig» har vært det viktigste stikkordet.

Under G20-møtet lørdag ble USA og Kina enige om en «våpenhvile» i handelskonflikten landene imellom. Nye straffetoller på hverandres eksportvarer er nå lagt på is inntil videre.

Den manglende avklaringen på konflikten skaper vedvarende usikkerhet for mange vareprodusenter i verden, ifølge sjefanalytiker Erik Bruce i Nordea Markets.

– Usikkerheten om effektene av handelskrigen rammer vareprodusentene. Det oppstår forstyrrelser i industrikjeden mellom land og det påvirker tilliten i bedriftssektoren, sier Bruce.

– Vi ser en klar forskjell mellom utviklingen i vareproduksjon versus tjenesteproduksjonen.

– Usikkerhet demper investeringsviljen

Seniorøkonom Knut A. Magnussen i DNB Markets mener det er positivt at handelskrigen nå er satt på vent, men understreker også betydningen av fortsatt usikkerhet.

– Usikkerhet er negativt i seg selv. Næringslivet vet ikke når eventuelle nye tolløkninger vil komme. Dette demper investeringslysten hos bedriftene, sier Magnussen.

Magnussen mener det finnes spor av lavere investeringsvillighet allerede:

– I USA er det lavere investeringer, og i Kina ser vi det spesielt i industrien.

I Storbritannia har Brexit gitt redusert investeringsvilje, som igjen har virket inn på vekstratene, forklarer Magnussen.

– Før folkeavstemningen var Storbritannia blant de store økonomiene som utviklet seg best. I etterkant har vekstraten vært blant de svakeste.

Aksjemarkedet i stigning

De globale aksjemarkedene har slått nye rekorder i 2019 – den amerikanske indeksen S & P 500 satte ny toppnotering i juni. Samlet har verdensindeksen steget med 16,9 prosent.

Magnussen i DNB mener at pengepolitikken kan forklare utviklingen i aksjemarkedet.

– Korreksjonen vi så i fjor skyldtes en for stram pengepolitikk. I USA hevet sentralbanken renten fire ganger i 2018, sier han.

Siden har den amerikanske sentralbanksjefen Jerome Powell snudd kraftig. I mars gikk han ut og avblåste fremtidig rentehevinger. På sist rentemøte i juni, holdt Powell renten uendret, men hintet at det kan komme kutt fremover.

– Aksjemarkedet stiger i troen på at oppgangskonjunkturen vil fortsette, sier Magnussen.

Utviklingen i aksjemarkedet står i kontrast til rentemarkedet. Renten på amerikanske statsobligasjoner har falt med fra 2,83 basispunkter til 2,06 siden nyttår. Det skulle tilsi dårligere økonomiske utsikter fremover.

– Rentemarkedet tar høyde for en markert oppbremsing. Det gjenstår å se hvem som får rett, sier Magnussen.

USA: Lengste oppgang siden krigen

Erik Bruce i Nordea peker på at veksten globalt sett har avtatt noe 2019, særlig i de vestlige økonomiene. Unntaket er USA, som er inne i sin lengste oppgangsperiode noensinne i etterkrigstiden.

Sjefanalytikeren ser derimot ikke nedgangstider i nærmeste horisont.

– En oppgang pleier ikke å dø av alder. Det pleier å være noe som skjer, for eksempel høy inflasjon eller finansuro, sier Bruce, som ikke ser tegn på noen av delene foreløpig.

– Jeg ser ingen grunn til at vi skal få en krise. Vi kan godt få flere år med vekst.

Bruce mener at handelskrigen og hvordan finansmarkedene vil reagere på den, utgjør den klart største risikoen for verdensøkonomien.

– Det er helt avgjørende hva som skjer med handelsregimet. Usikkerheten som er skapt av handelskrigen har svekket veksten globalt og er grunnen til at sentralbankene ute signaliserer at de vil sette ned renten fremover.

Eurosonen: Laveste arbeidsledighet på 11 år

Mens USA vokser, går det tregt i Europa. Eurosonen er ventet å vokse med 1,2 prosent i 2019.

Lyspunktet er arbeidsmarkedet. Arbeidsledigheten i euro-området er på 7,3 prosent – det laveste nivået på 11 år.

Inflasjonen er derimot betydelig under inflasjonsmålet til Den europeiske sentralbanken (ECB). I juni var den på 1,2 prosent, 0,8 prosentpoeng under målet på 2 prosent.

Standard økonomisk teori skulle tilsi at lavere arbeidsledighet vil gi høyere inflasjon.

– Lønnsveksten har ikke slått ut på inflasjonen. Vi må huske på at det er lang vei fra økonomisk aktivitet til prisveksten, sier Bruce.

– Etter min mening er det ikke stor grunn til å bekymre seg over inflasjonen. Å tro at man kan finjustere inflasjonen er veldig optimistisk.