Valget i Nederland: Dette frykter markedet mest

Onsdag går nederlenderne til valgurnene. Særlig ett valgresultat vil markedet reagere negativt på, mener eksperter.

VIL HA «NEXIT»: Geert Wilders vil trekke Nederland ut av EU.

Foto: Muhammed Muheisen AP
Publisert:,

Selv om Geert Wilders' Frihetsparti (PVV) gjør det godt i parlamentsvalget i Nederland på onsdag, er det usikkert om han vil komme til makten, fordi flere partier har sagt at de ikke vil samarbeide med PVV.

Men uansett hva valgresultatet blir, vil det påvirke EU. Det mener eksperter E24 har snakket med.

Sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Markets mener at det markedet frykter mest dersom høyrepopulistiske Geert Wilders Frihetsparti (PVV) kommer til makten, er det som her blitt døpt «nexit».

– Frykten er at Wilders vil påbegynne en prosess for å føre Nederland ut av EU og eurosamarbeidet, sier Haugland til E24.

Hun peker samtidig på at Nederland var et av de landene som var med å starte EU med Romatraktaten for 60 år siden. Men at unionen får skylden for diverse problemer av velgermassen. Blant annet når det gjelder arbeidsledighet og den massive flyktningbølgen som vi har sett.

– Nederland er et kjerneland i EU. Brexit har synliggjort at det er mulig for land å forlate EU. Dersom Nederland også vil påbegynne den prosessen, vil det føre til spekulasjoner om større og viktigere land i EU vil følge etter, sier Haugland.

Mindre handel og lavere vekst

Hun understreker at dersom Frankrike og Italia går i samme retning, vil vi om noen år stå overfor et helt annet Europa enn det vi har sett de siste tiårene.

– Det vil bety mindre handel og lavere økonomisk vekst. Europa er veldig avhengig av internasjonal handel, sier Haugland.

Hun fremhever at markedet frykter at færre land enn i dag vil bruke euroen, og at frykten på sikt er en oppløsning av euroen.

– Som en ytterste konsekvens kan euroen slutte å eksistere, sier Haugland.

Forskjellen i risikopremie har økt mellom på den ene siden tyske statsobligasjoner og på den andre siden spanske, franske og italienske statsobligasjoner.

SER ØKT RISIKOPREMIE PÅ STATSOBLIGASJONER: Sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Markets.

Foto: Stig B. Fiksdal

Fryktsignal

– Dette er et signal om frykt for fremtiden. Man investerer i det som oppfattes som en trygg havn, og det medfører at relativt flere etterspør tyske statsobligasjoner enn franske, italienske og spanske statsobligasjoner, sier Haugland.

Parallelt med dette har det vært oppgang i aksjemarkedene.

Haugland peker på at dette kan forklares med at det er kommet ganske positive nyheter spesielt i USA, men også i eurosonen.

– Arbeidsledigheten er ned og aktivitetsindekser tyder på at den økonomiske veksten har tatt seg solid opp i det siste, sier Haugland.

Men Haugland og analytikerne i DNB Markets er ikke like optimistiske som det aksjemarkedet priser inn.

– Vi tror at vi vil se at aktivitetsveksten demper seg i eurosonen. Prisveksten har tatt seg opp og kommer til å trekke ned kjøpekraften til europeiske forbrukere, sier Haugland.

Har du lest denne? Han kan bli «den neste Trump»

Nesten 80 prosent vil beholde euroen

Aksjestrateg Ingvild Borgen Gjerde i Nordea mener også at det markedet frykter mest i kjølvannet av parlamentsvalget i Nederland på onsdag, er at høyrepopulistiske Geert Wilders' Frihetsparti kommer til makten, og at det fører til en folkeavstemning om eurosamarbeidet og at Nederland trekker seg fra euroen.

Samtidig peker hun på at skepsisen til EU er større enn skepsisen til euroen i Nederland.

Ingvild Borgen Gjerde, strateg i Nordea

Foto: Steinar Rostad Breivik E24

– Det markedene frykter mest er at Nederland trekker seg ut av euroen. Men samtidig er det lite sannsynlig at nederlenderne ved en eventuell folkeavstemning om euroen vil si nei, fordi euroen er meget populær i Nederland. 77 prosent av befolkningen ønsker å ha euroen, sier Borgen Gjerde til E24.

Hun peker på at Frihetspartiet vil trenge betydelig mer enn 30 prosent av stemmene for å danne regjering, fordi ingen andre partier vil samarbeide.

– Hvis Frihetspartiet kommer til makten, ville det bli negativt tatt imot i markedet mest fordi det Wilders har sagt om folkeavstemning om EU-medlemskap, sier Borgen Gjerde.

Hun viser samtidig til at fordi det politiske landskapet i Nederland er veldig fragmentert med mange partier, vil det ta tid før vi får se en regjering dannes etter valget.

Les også

Gjør deg klar for en ellevill makrouke

Tidligere har det tatt nederlenderne i snitt tre måneder å danne en koalisjonsregjering, men i 1977 varte prosessen i 208 dager. Den nåværende regjeringen som er dannet av statsminister Mark Ruttes liberalkonservative Folkepartiet for frihet og demokrati (VVD) og det nederlandske arbeiderpartiet (PvdA) ble innsatt etter 54 dager i 2012, ifølge Bloomberg.

– Dersom Frihetspartiet får over 30 prosent av stemmene, vil de kunne få med seg flere partier på en folkeavstemning om EU, sier Borgen Gjerde.

Nordea-strategen understreker at det er enklere å holde folkeavstemning om EU i Nederland enn i Tyskland og Frankrike. Det skyldes at EU-medlemskapet ikke er grunnlovsfestet i Nederland, mens det er det i Tyskland og Frankrike.

Samtidig peker hun på at Nederland har meget solide statsfinanser i en europeisk sammenheng, og at markedet derfor ikke frykter at med et populistisk parti ved makten, kan det bli ført en mer ekspansiv finanspolitikk i Nederland.

– Med en statsgjeld på nær 60 prosent av BNP, og et overskudd i handelsbalansen har Nederland råd til å føre en mer ekspansiv finanspolitikk, sier Borgen Gjerde.

Les også

Her er Le Pens plan for Frankrike: – EUs fremtid har aldri sett mer usikker ut

Kan gi høyrepopulistisk bølge i Frankrike

BI-professor Nick Sitter mener at situasjonen til Frihetspartiet i Nederland ligner på situasjonen til Sverigedemokraterna i Sverige.

– Frihetspartiet vil ikke komme til makten uten samarbeid med høyresiden i Nederland. Det ligner på den situasjon Sverigedemokraterna er i, sier Sitter til E24.

Han mener at dersom Frihetspartiet blir det største partiet i Nederland, vil det kunne gi en høyrepopulistisk bølge i Frankrike.

– Det vil gi den franske presidentkandidaten i Front National, Marine Le Pen, mulighet å mobilisere, sier Sitter.

Han peker på at Le Pen ofte fremstiller det slik at det er en stemningsbølge i Europa mot europeisk integrasjon, innvandring og politisk elite.

– Dersom Frihetspartiet blir det største partiet i Nederland, vil det gjøre Le Pens tilhengere mer optimistiske og oppfordre dem til å stemme på Le Pen, sier Sitter.

Sitter mener at samme hva valgresultatet blir, vil samarbeidet i EU bli vanskeligere. Han viser samtidig til at det at britene er på vei ut av EU, kompliserer situasjonen.

– Når et stort land som Storbritannia som betaler netto til EU trekker seg ut av unionen, må det bety at andre land som er netto betalere må betale mer eller at de land som er netto mottagere må motta mindre, sier Sitter.

Professoren forventer en sterkere debatt om hva det enkelte land må betale, og hva det brukes til.

Les også

DNB Markets: «Ikke sikkert euroen består i 2019»

Kritiseres for misbruk av EU-penger

Han viser til at flere land i Øst-Europa anklages av EU for å ikke implementere EU-regler og samtidig misbruke EU-penger. For Ungarn er pengene fra EU like viktige som oljepengene er for Norge.

– Bulgaria, Romania, Ungarn og Polen er blitt kritisert av EU for å ikke implementere EUs regler, sier Sitter.

Han peker spesielt på at den sittende regjeringen i Polen siden parlamentsvalget i 2015, er blitt kritisert av EU for å bryte EUs lovverk.

Han mener at resultatet blir et enormt press på EUs budsjetter.

– Etter 2020 vil ting forandre seg, delvis som en effekt av valgresultatet i Polen i 2015. Og delvis fordi høyrepopulistiske partier utfordrer og kanskje blir medlemmer i regjeringer i enkelte land, sier Sitter.

Les også

Går inn for ny folkeavstemning om Skottlands uavhengighet

Les også

Nederlandsk næringsliv skjelver i «nexit»-frykt

Les også

Disse landene er mest utsatt for Trumps proteksjonisme

Her kan du lese mer om