EU i Kina-skvis

EU og Kina er enige om å forplikte seg til det multilaterale handelssystemet. I første halvdel av 2018 har kineserne dreid investeringer fra USA og mot Europa. Men kinesiske investeringer i Europa skaper bekymring innad i EU. 

I sommer skal EU holde samtaler for å diskutere opprettelsen av en fellesmekanisme for gjennomgang av utenlandske investeringer i unionen.

Foto: Pool Reuters
Publisert:

.

På mandag hadde EU-kommisjonens president, Jean-Claude Juncker, og presidenten i Det europeiske råd, Donald Tusk, et møte med Kinas statsminister, Li Keqiang.

Der ble det enighet om et kommuniké som blant annet bekreftet begge siders forpliktelse til det multilaterale handelssystemet, og at de skal opprette en arbeidsgruppe for å reformere Verdens handelsorganisasjon, skriver Reuters.

Utsendinger fra EU uttaler til Reuters at de føler Kina siden i fjor har blitt mer opptatt av å finne land villige til å stå opp mot president Trumps «America First»-politikk.

Så langt har EU i stor grad avslått kinesisk press om å innta en sterk holdning mot Trump.

Likevel sier europeiske embetsmenn at Trump har skapt en mulighet for å vise at forholdet mellom EU og Kina kan være en bastion for global handel, ifølge Reuters.

Kinesiske investeringer dreies mot Europa

CNBC viser i en artikkel til en rapport som Backer McKenzie har utarbeidet i samarbeid med Rhodium Group, som viser at Kina har skiftet sitt investeringsfokus fra USA mot Europa det siste halvåret. I samme periode annonserte Kina investeringer i Europa verdt ni ganger så mye som investeringene i Nord-Amerika.

Thomas Gilles, som er formann for Baker McKenzies EMEA-Kina gruppe, uttaler i rapporten at:

– Kina frir til EU med tilbud om gjensidig markedstilgang i et forsøk på å vise at utenlandsinvesteringer ikke kun gagner en part, mens handelsrelasjonene til USA fortsetter nedoverbakke.

Norge er en populær destinasjon for kinesiske investeringer, sier seniorforsker Hans Jørgen Gåsemyr.

Foto: Christopher Olssøn

Norge er også en populær destinasjon for kinesiske investeringer, og man har sett tre investeringstrender, ifølge Hans Jørgen Gåsemyr som er seniorforsker ved NUPI og postdoktor ved Universitetet i Bergen.

– Først var kineserne mest opptatt av energirelaterte bransjer. Deretter kom flere investeringer i selskaper som representerte god teknologi eller andre typer ledende løsninger innen sine bransjer. De siste årene har vi sett en større blanding og investeringer i flere sektorer. Dette stemmer godt overens med trenden i øvrige Europa.

Rapporten “Chinese Investment i Europe” fra 2017, hvor Gåsemyr har skrevet kapittelet om Norge sammen med en kollega fra NUPI, viser at direkte-investeringene fra Kina i det norske markedet siden år 2000 har vært på om lag 7 milliarder dollar.

Les på E24+ (for abonnenter)

Ekornes-kjøpet er del av en større kinesisk plan

Bekymringer for kinesiske oppkjøp

Samtidig er det en bekymring i flere EU-land for at Kina forsøker å dele blokken gjennom sin økonomiske innflytelse i Øst-Europa, skriver Reuters.

Et viktig element i dette er den såkalte 16+1 gruppen. Gruppen består av 16 land i Øst- og Sentral-Europa samt Kina. Kun fem av disse landene er ikke EU-medlemmer.

Disse landene har inngått avtaler om kinesiske investeringer, blant annet i infrastruktur, som i 2016 og 2017 hadde en verdi på om lag 9,4 milliarder dollar, skriver Financial Times.

I sommer innledes diskusjoner om å opprette en fellesmekanisme på EU-nivå for å granske utenlandske oppkjøp som potensielt kan ha en innvirkning på nasjonal sikkerhet, og dele denne informasjonen mellom medlemsland. Dette er drevet frem av bekymringer for kinesiske oppkjøp, står det i rapporten til Baker McKenzie. Håpet er at det vil bli enighet om dette innen desember i år. Dette er en mekanisme som kan minne om den amerikanske CFIUS (se faktaboks), men den vil ikke ha like omfattende fullmakter, ifølge nettstedet South EU Summit.

Ifølge Reuters vil enkelte EU-land, som promoterer større grad av frihandel, være skeptiske til strengere gjennomgang av utenlandske investeringer, og Sverige, Danmark og Nederland nevnes blant disse. Også land som har dratt nytte av kinesiske investeringer, slik som Portugal og Ungarn, kan muligens være negative til et slikt tiltak.

I dag har 12 EU-land mekanismer for å gjennomgå utenlandske oppkjøp, men det er store forskjeller mellom disse. EU-kommisjonen foreslår derfor å koordinere EUs respons for å beholde sitt forsprang på visse teknologiske felt, samt beskytte sine strategiske interesser, melder Reuters.

Seniorforsker Gåsemyr forteller at Norge ikke har noen organer som direkte minner om CFIUS.

– Generelt sett har Norge, i likhet med andre land i Europa, liten oversikt og liten kontroll med utenlandske investorer.

–Men det er heller ikke slik at norske myndigheter må sitte å se på at utlendinger investerer i bedrifter eller anlegg som regnes som del av kritisk infrastruktur. Sikkerhetsloven og andre regulering gir noen hjemler for å gripe inn i noen typer investeringer. Noen miljø i Norge ønsker mer kontroll og tøffere og mer beskyttende regulering. Det forblir en diskusjon.

Gåsemyr tror at det på sikt kan komme et organ som minner om CFIUS i EU:

– Ja, jeg tror det vil komme en ordning som kan ligne på dette, men det gjenstår å se hvor omfattende og hvor sterkt et slikt organ vil bli. Det er uenighet innen EU, noen vil dytte på, andre land kan tenkes trenere. På sikt er jeg imidlertid sikker på at et slikt organ, eller organer, kommer på plass – ikke bare på grunn av kinesiske investeringer, men også russiske og andre typer utenlandske investorer, skriver han til E24.

Her kan du lese mer om