Den tyske «hauken» åpner for å overta etter Draghi

Den tyske sentralbanksjefen Jens Weidmann sier veien tilbake til en normal pengepolitikk i eurosonen vil bli veldig lang.

SKEPTISK: Den tyske sentralbanksjefen Jens Weidmann (t.h.) har uttrykt sterk skepsis til pengepolitikken som Mario Draghi (t.v.) har ført.

Foto: Yuri Gripas Reuters
Publisert:

I oktober 2019 går italieneren Mario Draghi av som sjef i den europeiske sentralbanken (SB). Men allerede nå har spekulasjonene om hvem som skal overta startet.

I et intervju med tyske Funke Mediengruppe, som er publisert lørdag, signaliserer den tyske sentralbanksjefen Jens Weidmann (50), som sitter i ESBs råd, at han er villig til å ta jobben. Regjeringene i eurosonen tar etter alt å dømme stilling til saken i løpet av 2019.

Dersom Weidmann blir valgt får han jobben med å normalisere pengepolitikken som har blitt ført under Draghi. Han ble i 2011 den til da yngste sentralbanksjefen i Tyskland.

Motstander

Under Draghi har ESB brukt så godt som alle midler tilgjengelig for å stimulere økonomien i eurosonen og å forhindre euroens kollaps. Det har blant annet ført til negative styringsrenter, negative statsobligasjonsrenter og et omfattende program for kjøp av obligasjoner i markedet.

Dette er en politikk Weidmann svært motvillig har vært med på. Han er kjent omtalt som en «hauk» i valutamarkedet. En «hauk» er en som er lite villig til å bruke pengepolitiske tiltak for å stimulere økonomien i motsetning til en «due» som mer enn gjerne kutter renten for å få fart på økonomien.

Les på E24+ (for abonnenter)

Kunstig intelligens kan lese Mario Draghis pokerfjes. Teknologien er også en kommersiell gullgruve

Hans motstand mot ESBs pengepolitiske tiltak har gjort ham populær i hjemlandet, men Draghi skal ha kritisert ham for hans «nei til alt»-holdning, ifølge Bloomberg.

I intervjuet lørdag tar han til orde for at ESB bør avslutte obligasjonskjøpene sine snart og at sentralbanken bør gi klare signaler om dette til markedet.

– Jeg ser det som rimelig å sørge for klarhet snart og annonsere en sluttdato, sier han i intervjuet.

Lang vei tilbake

Samtidig medgir Weidmann at det vil ta lang tid å avvikle den svært ekspansive pengepolitikken som han har vært motstander av.

– Veien tilbake til normalisering vil bli en veldig lang vei, sier han.

ESB har sitt neste rentemøte 14. juni. Så langt har sentralbanken vært uvillige til å kommunisere en strategi for avviklingen av den ekstraordinære pengepolitikken.

Les på E24+ (for abonnenter)

Det norske inflasjonsmålet ble født 2. juli 1997 i Thailand

Formelt sett løper kjøpsprogrammet frem til september, men slike frister har løpende blitt utsatt tidligere.

De månedlige kjøpene av obligasjoner ble i desember i fjor redusert fra 60 til 30 milliarder euro i måneden. På det aller meste i 2016 ble det kjøpt for mer enn 80 milliarder euro i måneden.

Kjøpsprogrammet har ført til at ESB nå eier statsobligasjoner utstedt av eurostater for litt i overkant av 2.000 milliarder euro. Eurostatenes sentralbank er dermed statenes trolig aller største kreditor.

Det er ventet at avviklingen av de ekstraordinære tiltakene vil ta mange år. Først stanser kjøpene. Så følger en periode hvor innløste obligasjoner ikke blir erstattet, før sentralbanken gradvis selger obligasjonene de eier.