NHO frykter uryddig brexit: – Det er kaotiske tilstander

Risikoen for en kaotisk britisk utgang fra EU har økt, og bedriftene må være forberedt, sier NHO. Men det er usikkert hva en «hard brexit» vil koste Norge.

NHO ber norske bedrifter forberede seg på en eventuell kaotisk britisk utgang fra EU den 29. mars 2019.

Konsekvensen av en slik «hard brexit» kan blant annet bli dyre toller og at gamle godkjenninger ikke lenger gjelder, advarer arbeidsgiverorganisasjonen (se faktaboks).

Blant bedriftene som legger planer er oppdrettsgiganten Marine Harvest, som er en stor eksportør av laks fra Norge, men også driver med oppdrett og foredling i Storbritannia.

– Vi planlegger for ulike scenarioer i våre handels- og salgsorganisasjoner. Vi mener vi bør være godt skodd for de ulike utfallene, sier kommunikasjonssjef Ola Helge Hjetland i Marine Harvest til E24.

– Men det er stor usikkerhet her, ikke bare for norske og britiske bedrifter. Det er en usikker situasjon, og man må planlegge for mange ulike scenarioer, sier han.

Denne uken overlevde statsminister Theresa May en avstemning om mistillit blant sine egne partifeller, men hun mangler støtte i parlamentet for uttredelsesavtalen hun har avtalt med EU, og har utsatt avstemningen.

– Det er kaotiske tilstander, og vi er svært bekymret, sier NHOs internasjonale direktør Tore Myhre til E24.

Han har lenge vært bekymret for brexit. Det blir ikke bedre av den fastlåste situasjonen i det britiske parlamentet, hvor det ikke ser ut til å være flertall for verken for Mays forslag til uttredelsesavtale med overgangsordning eller noe annet alternativ.

– Sjansen for en «no deal» har økt, sier Myhre til E24.

– Hva betyr det for Norge?

– Det betyr enda større usikkerhet, og enda større fare for at britene går ut av EU og EØS uten noen avtale. Da kan det bli kaos på grensene. Vi kan få innført ny toll på varer over natten, og vi kan risikere at godkjenninger, sertifiseringer og kontrakter ikke lenger er gyldige, sier han.

Krevende å lage nye avtaler

Det er ikke noen liten oppgave det britiske byråkratiet står overfor dersom landet går ut av EU uten en overgangsavtale.

Da vil britene den 29. mars forsvinne ut av over 750 internasjonale avtaler og traktater, inkludert 38 handelsavtaler med Norge, ifølge Financial Times. Disse avtalene må forhandles frem på nytt med hvert enkelt land.

– Vi har oppfordret norske myndigheter til å jobbe aktivt for å få på plass midlertidige nødløsningsavtaler som kan hindre noen av de verste utslagene, sier Myhre.

– Vi har inntrykk av at norske myndigheter jobber bra med dette, men usikkerheten ligger på om britisk side har kapasitet til å lage den typen avtaler på så korte tiden som gjenstår, sier han.

Har ikke regnet på det

Ifølge Myhre har ikke norske myndigheter laget noen oversikt over kostnadene over en brexit uten overgangsavtale. Det har derimot flere andre land gjort (se faktaboks).

– Det ville absolutt vært interessant å få den typen utregninger, også for å vise Norges tette forbindelser med Storbritannia og vise vår sårbarhet overfor en hard brexit, sier Myhre.

Det viktigste for NHO er likevel at myndigheter og bedrifter er forberedt på en kaotisk britisk utgang fra handelsblokken.

– Det er åpenbart at det vil ha økonomiske konsekvenser. I tillegg til usikkerheten for enkeltbedrifter er det også usikkerhet om hvordan dette vil virke inn på makroøkonomien, når dette kommer i tillegg til usikkerhet om handelskrigen mellom USA og Kina og budsjettet i Italia, sier Myhre.

– En «no deal»-brexit i tillegg til alt annet kan føre til endringer i aksje- og valutamarkedene som kan påvirke den økonomiske veksten og markedene for norske bedrifter, sier han.

– Er det spesielle bransjer i Norge som peker seg ut til å tape på «hard brexit»?

– I første rekke vil det være alle som har direkte handel med britene, som ferdigvareprodusenter, møbler og ikke minst sjømat. De vil kunne få ganske umiddelbare problemer. Så vil det også kunne være indirekte effekter ved at underleverandører og verdikjede rammes, sier Myhre.

Kan dempe effektene

Marine Harvest (som snart bytter navn til Mowi) tror det kan dempe de verste effektene av en eventuell «hard brexit» at selskapet også har egen aktivitet innad i Storbritannia. Selskapets britiske virksomhet leverer både laks som råvare og foredlede lakseprodukter.

– Selv om vi er bekymret for en «hard brexit», vil ikke Marine Harvest nødvendigvis bli så hardt rammet selv, sier Hjetland.

– Den grunnleggende bekymringen for sjømatnæringen handler nok mest om eksport fra Norge til Storbritannia. Der kan vi til dels omdirigere våre ruter slik at vi kan betjene kunder i Storbritannia med varer som er produsert der. Det er en mulighet som ikke alle selskaper har, sier han.

Men Marine Harvest vil helst beholde dagens handelsbetingelser og unngå negative endringer.

– Prinsipielt er vi for frihandel, og vi håper selvsagt på at handelshindringer både i og utenfor Europa skal bli så små som mulig, sier Hjetland.