Pensjonsfondene i amerikanske stater og byer mangler 40.000 milliarder

USAs lokale og regionale pensjonsfond mangler penger tilsvarende Japans samlede økonomi. Det synes stadig mer sannsynlig at amerikanske pensjonister, og nye arbeidere, vil måtte gå med på fordelskutt. 

PROTESTER: Lærere ansatt i Kentucky protesterte i mai mot en kontroversiell skatteendring. I fjor hadde delstaten en dekning på 16 prosent for pensjonsplanen til statlig ansatte.

Foto: Bill Pugliano AFP
Publisert:

Amerikanske pensjonsplaner på regionalt og lokalt nivå har nå mindre enn tre fjerdedeler av pengene de behøver for å kunne levere utbetalingene som folket er lovet. Det er ifølge offentlige registre det laveste nivået siden 2001, skriver Wall Street Journal.

Beregninger som kredittratingbyrået Moody's har gjort viser at underdekningen ligger på 5.000 milliarder dollar, tilsvarende 40.800 milliarder norske kroner.

Til sammenligning er Norges bruttonasjonalprodukt på 370 milliarder dollar. Japans BNP, på 5.400 milliarder dollar, ligger imidlertid ikke langt unna. Dette er verdens tredje største økonomi.

Den massive pengemangelen øker nå frykten for at mange pensjonsfond blir insolvent, med mindre skattene økes eller arbeidere blir overtalt til å gi slipp på pensjonspenger de er lovet.

Skattepolitikken Donald Trump har ført i sine første 18 måneder som president, tyder imidlertid ikke på at det førstnevnte vil skje under hans regjeringstid.

Kuttet 55 prosent av pensjonen

De siste 15 årene har underskuddet i amerikanske pensjonskasser falt dramatisk. Pilene har i særlig stor grad pekt nedover fra 2008, etter finanskrisen. Ifølge WSJ mistet landets pensjonsfond omtrent 35 milliarder dollar i eiendeler mellom 2008 og 2009. Samtidig økte gjelden med mer enn 100 milliarder dollar i året.

Nå spør man seg hva som blir neste steg.

I fjor ble den USA-kontrollerte Puerto Rico erklært konkurs. I 2011 skjedde det samme med den lille byen Central Falls på Rhode Island. Der gikk pensjonerte politibetjenter og brannkonstabler med på å kutte pensjonsutbetalingene med 55 prosent mens byen jobbet for å komme seg ut av knipen. Siden er situasjonen blitt forbedret.

Samme skjebne kan pensjonister, og nye arbeidere, komme til å stå overfor også i andre byer og stater, skriver WSJ.

Les også

Washington-tenketank til E24: – Gjelden svekker USA

– Underdekning i pensjonsordningen har vært krevende for veldig mange land med eldrebølge. Til slutt kan det bli et stort problem, men vanligvis ikke i form av en akutt situasjon som trigger upopulære tiltak. Men så er jo ikke USA helt vanlig da, sier sjeføkonom Kjersti Haugland til E24.

206.000 milliarder dollar i underdekning

At underdekningen på USAs budsjetter er massiv er ikke noe nytt. Statsgjelden har nå passert 21.000 milliarder dollar. Og en tidligere utregning, gjort i 2016 av Boston Universitys økonomiprofessor Laurence Kotlikoff, viste at landet får inn 54 prosent mindre enn det staten kommer til å bruke.

Undersøkelsen inkluderte fremtidige forpliktelser, som helseutgifter og pensjoner. Til slutt konkluderte Kotlikoff med at USA har en finansiell underdekning på svimlende 206.000 milliarder dollar – femti ganger størrelsen på det amerikanske statsbudsjettet.

– Den eneste måten å fjerne underdekningen på er å gjøre store strukturelle endringer i skattesystemet og overføringene. Disse må være godt koordinert, sa Kotlikoff til E24 den gang.

En «tikkende bombe»

Da Donald Trump tok over Det ovale kontor etter valgseieren i 2016 hadde den offentlige gjelden økt fra 67,7 til 105,8 prosent av BNP i løpet av tiden Barack Obama hadde kontrollen over Det hvite hus.

Skattereformen Trump fikk gjennom ved årsskiftet i desember i fjor vekket deretter til live en gammel debatt: På den ene siden har man de som mener skattekuttene vil øke landets budsjettunderskudd, mens tilhengerne mener økt aktivitet fra landets bedrifter, som vil bli mer konkurransedyktige, vil sikre større statlige inntekter.

Barack Obamas finansminister fra 2013 til 2017, Jacob Lew, uttalte til Bloomberg i januar at landets gjeld er en «tikkende bombe».

– Du kan ikke ha en finanspolitikk der du bruker tusenvis av milliarder dollar du ikke har, på et tidspunkt hvor økonomien gjør det bra, sa han.

Skal man dømme ut ifra Trumps formulering fra mai 2016, før han ble valgt til USAs 45. president, er imidlertid ikke statsgjelden hans største bekymring. CNN konfronterte ham med de fire konkursbegjæringene han har notert seg gjennom karrieren, hvorpå han svarte:

– Jeg elsker gjeld, jeg er kongen av gjeld.

Her kan du lese mer om