Storbank mener fire ting vil felle verdensøkonomien:
– Vi bør alle frykte «Oilmageddon»

Fallende råvarepriser, sterk amerikansk dollar, mindre handel og lav vekst i fremvoksende økonomier skaper en «dødsspiral» for verdensøkonomien, mener analytikerne i Citigroup.

FIRE KREFTER: Verdensøkonomien står overfor fire kraftige fiender i 2016. Lavere handel, fallende råvarepriser, sterk dollar og svake fremvoksende økonomier kan skape global resesjon.

NTB Scanpix
Publisert:,

Ruinene etter finanskrisen i 2008 ligger fortsatt ferskt i minne for de fleste, godt hjulpet av mediene og dommedagstale fra ulike økonomer.

Nå kan verden stå overfor en ny runde med global resesjon.

– Et fenomen drevet av fire sammenhengende krefter står bak den negative utviklingen i verdensøkonomien og i de finansielle markedene, skriver analytikerne i storbanken - ledet av Jonathan Stubbs. Det melder Bloomberg.

Les også

E24-kartlegging: Gjeldsbomben i oljebransjen

Fallende oljepriser, lavere vekst i fremvoksende markeder, mindre handel og kapitalforflytning og sterkere dollar vil drive det analytikerne har døpt «Oilmageddon».

Dersom disse trendene fortsetter tror analytikerne det vil bli vanskelig for verdens sentralbanker å bekjempe deflasjon og nedsiderisiko i de fremvoksende hvor flere hår både valutalån i dollar og er avhengig av råvareprisene.

Les også

Offshore-skip for over 20 milliarder i opplag

Verdens markeder er for tiden i en «oljedrevet dødsspiral», skal en tro analytikerne i Citigroup.

Fra oljeprisfallet startet sommeren 2014 har oljeprisen stupt 70 prosent, og var fredag ettermiddag ned 0,4 prosent til 34,20 dollar per fat.

– Om alle disse kreftene fortsetter å styrke seg kan det føre til større sjanse for en synkronisert global resesjon. Vi bør alle frykte «Oilmageddon». Global resesjon vil gjøre det umulig å gjemme seg i aksjer, kun kontanter vil bety noe, advarer analytikerne ifølge Bloomberg.

Les også

Over 30.000 jobber kuttet i oljenæringen

Oljelandene lider

UBEKYMRET: Professor Ola Grytten fra Norges Handelshøyskole.

Tor Erik H. Mathiesen, VG

De siste månedene har stadig flere oljeland tømt statskassen og oljefondene i håp om å dempe BNP-fallet som følge av svært lav oljepris. Ifølge analysen fra Citigroup har oljelandene lenge levd godt på den høye oljeprisen, og om lag 4.000 milliarder dollar har blitt satt inn i ulike oljefond, skriver Bloomberg.

– Kollapsen i oljeprisene og kraftige fall i verdenshandelen betyr at de samme økonomiene som har tjent godt på oljen trolig vil få sitt største samlede driftsunderskudd siden 1998.

– Dette vil igjen føre til ytterligere press på landenes fond og markedets likviditet ettersom stadig flere land vil bli tvunget til å lene seg på reservene sine for å opprettholde økonomisk, politisk og sosial stabilitet. Dette har også tydelige konsekvenser for de fremvoksende økonomien, skriver analytikerne ifølge Bloomberg.

(saken fortsetter under grafikken)

Les også

7.000 oljefat i Alaska kan ha gitt prisrally

Rett før nyttår annonserte verdens største oljeeksportør Saudi-Arabia at de hadde store underskudd på statsbudsjettet.

Dette var kun 4 gang dette har skjedd de siste 20 årene.

– Styresettet i de ulike oljelandene vil i stor grad avgjøre hvor raskt de bruker opp pengene. I land med mye kaos vil en heller bruke oljepenger så lenge en kan enn å foreta kutt og kanskje stå overfor opprør, sa BI-professor og NUPI-forsker Ole Gunnar Austvik til E24 for få uker siden.

Han mente at Russland og Venezuela trolig vil brenne gjennom oljefondene sine raskt, mens Saudi-Arabia vil ha noen flere år på seg før det er krise.

Les også

Tungvektere kutter i oljeprisprognosene

Var mer bekymret for en måned siden

Mens analytikerne i Citigroup mener en global resesjon og mulig finanskrise er rett rundt hjørnet, er professor Ola Grytten ved Norges Handelshøyskole avslappet.

– Selvfølgelig er det slik at om du trekker frem alle de negative utviklingene i verdensøkonomien vil du se tegn til fall. Men finanskriser kommer sjeldent som følge av gradvis dårligere utvikling, men som følge av overoppheting av økonomien, bobler og at ting går over styr, sier professor Ola Grytten ved Norges Handelshøyskole.

(saken fortsetter under bildet.)

FALL: Oljeprisen har stupt 70 prosent siden sankthans 2014, da prisen var nær 115 dollar fatet. Nå er den såvidt over 30. Her en oljearbeider på Troll A-plattformen i Nordsjøen.

John Thomas Aarø

Han legger til at det er klart at lavere råvarepriser kan føre til en realøkonomisk nedgang, som igjen vil prege finansmarkedene, men at dette i seg selv neppe er nok til å utløse en finanskrise.

– Jeg ville vært mer bekymret om vi så høyvekst og at gjelden bygget seg raskt opp. Lavere realøkonomisk vekst kan en tilpasse seg, selv om arbeidsledigheten stiger og finansmarkedene innskrenkes, sier Grytten.

– Om du hadde spurt meg om dette for en måned siden før børsene begynte å falle ville jeg vært mer bekymret. Nå har finansmarkedene korrigert seg noe, og falt såpass at ytterligere store fall er mindre sannsynlig.

Les også

12 land har krympende økonomier: Slik havnet de i resesjon

Professoren understreker at balanse i finansmarkedene er viktig.

– Etter børsfallet de siste ukene virker noen markeder å være mer i balanse, men det er klart at lavere oljepriser og realøkonomisk vekst ikke er musikk i ørene til finansmarkedene.

Han legger til at han følger nøye med på gjeldsoppbygging, og at dette vanligvis er et av de viktigste faretegnene på finanskrise.

(saken fortsetter under bildet.)

STILLSTANS: Også norsk oljebransje er hardt rammet - med lavere aktivitet og rigger og båter i opplag - etter at oljeprisen begynte å stupe. DNB har regnet opp at 30.000 oljerelaterte jobber er borte på halvannet år.

– Er det fare for uholdbar gjeldsvekst noen steder nå?

– Det er en mulighet for at det vil skje. Svært mange sentralbanker har innført kvantitative lettelser bidra til gjeldsvekst tross lavere økonomisk vekst, sier Grytten.

Les også

SSB: Ny industrinedgang i fjerde kvartal

Fremvoksende farer

Økonomene har lenge fryktet at de fremvoksende økonomenes gode vekst vil stoppe opp, og skape uroligheter i verdensøkonomien.

Analytikerne i Citigroup mener disse vil bli de første ofrene av «oilmageddon» etter oljelandene selv.

Grytten er enig, men tror ikke nedgang i disse vil være nok til å sette i gang en global resesjon, eller finanskrise.

– Fremvoksende økonomier er blir mye viktigere de siste 10–12 årene og får stadig mer å si for veksten globalt, men om man ser bort ifra Kina jeg tror ikke de er viktige nok til å utløse en finanskrise selv om de også kan bidra til en lavere realøkonomisk vekst, sier Grytten.

Allerede før nyttår påpekte seniorøkonom Eric Bruce i Nordea det samme, men i likhet med Grytten mener han det skal mye til for at dette gir alvorlige konsekvenser.

– Når USA nå fortsetter å sette opp renten vil trolig dollarkursen styrke seg. Det kan gi de fremvoksende økonomiene med store dollarlån problemer, Nordea-økonomen til E24.

Torsdag stupte dollarkursen til glede for de fremvoksende økonomiene, men fredag er den på god vei oppover igjen, men troen på videre styrkelse virker noe svekket i markedene.

Tungvektere kutter i oljeprisprognosene

Les også

Eksportkredittsjefen om offshoreselskaper i gjeldskrise: – Det har vært en god del og det vil bli flere

Les også

IEA: Overskudd av olje ut året

Les også

Derfor ser IMF mørkere på verdensøkonomien

Her kan du lese mer om