151.000 nye jobber i USA

Færre jobber enn ventet ble skapt i USA i januar, men ledigheten faller og lønningsposen vokser uventet mye.

JOBBTALL: Slik så det ut utenfor New York-børsen mandag 25. januar.
  • John Thomas Aarø
  • Tone Iren Sørheim
Publisert:

Det ble skapt 151.000 nye jobber i USA i januar, ifølge den offisielle arbeidsmarkedsrapporten, nonfarm payrolls (ekstern lenke).

Det er svakere enn prognosemakerne hadde sett for seg.

På forhånd var det ventet en jobbvekst på 188.000 i januar, ifølge estimater innhentet av nyhetsbyrået Bloomberg.

– Tallene spriker i ulike retninger, sier sjeføkonom Frank Jullum i Danske Bank til E24.

Laveste ledighet siden 2007

Samtidig publiseres nemlig en annen rapport om utviklingen i arbeidsledigheten.

Den viser at ledigheten falt fra 5,0 til 4,9 prosent i januar. Det var ventet en uendret ledighetsrate fredag, ifølge Bloomberg.

Ledigheten i USA har ikke vært lavere på åtte år, skriver Marketwatch.

Det siste året har ledighetsraten falt med 0,8 prosentpoeng. Antallet arbeidsløse er 7,8 millioner personer, omtrent uendret fra rapporten måneden i forveien.

– Det er i ferd med å normalisere seg i den amerikanske økonomien, sier Jullum.

Les også

Har «Snowzilla» skapt trøbbel for «alle nøkkeltalls mor»?

Sterkere lønnsvekst

Frank Jullum, sjeføkonom i Danske Bank

I jobbrapporten er det imidlertid et tall som skinner lysere enn andre, nemlig at den amerikanske lønningsposen vokste seg større.

Timelønningene steg 0,5 prosent i januar. Det er betydelig sterkere enn ventet. Ifølge Bloomberg var det ventet en timelønnsvekst på 0,3 prosent i januar.

Svak lønnsvekst har vært en kime til bekymring. Mens arbeidsmarkedet har lagt på seg flere og flere jobber, har tallenes tale vist at lønnsveksten har fortsatt å utvikle seg svakt.

Sjefanalytiker Erik Bruce i Nordea Markets

Dagens tall gir en årlig vekst i timelønningene på 2,5 prosent.

Svak nedrevidering

I tillegg revideres de sterke desember-tallene relativt kraftig ned, mens november-tallene revideres opp.

Nettoen er at det i disse månedene ble skapt 2.000 færre jobber enn tidligere rapportert.

Sjefanalytiker Erik Bruce i Nordea Markets peker på at det de foregående månedene har vist en sterk utvikling i arbeidsmarkedet.

– Ser vi de siste månedene under ett, er dette klart et arbeidsmarked som betyr fallende ledighet og høyere lønnsvekst, sier han.

Han mener dagens tall oppsummert indikerer «økende trykk» i verdens største økonomi.

Hva gjør Fed?

I desember hevet Federal Reserve (Fed) styringsrenten for første gang på nær 10 år, og diskusjonen omhandler nå hvor raskt sentralbanken vil fortsette å heve styringsrenten.

– Arbeidstallene peker heller i retning en høyere rente enn en lavere styringsrente fra den amerikanske sentralbanken Federal Reserve. Det vil i sin tur påvirke rentebildet i hele verden, sier Jullum i Danske Bank.

Bruce i Nordea Markets er enig i at utviklingen i arbeidsmarkedet er konsistent med høyere styringsrente, men peker på negative markeder, børsfall og økende finansieringskostnader i kredittmarkedet taler i motsatt retning.

– Vi vet at Fed ikke liker å sette opp renten når det er uro i markedene. Jeg tror fortsatt at amerikansk økonomi er såpass sterk at det blir en renteøkning. Men det blir ikke på rentemøtet i mars, slår han fast.

Les også

7.000 oljefat i Alaska kan ha gitt prisrally

Les også

På 34 timer har en dollar blitt 26 øre billigere

Les også

Svakere vekst i USA

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om

  1. USA

Flere artikler

  1. Det ble skapt 20.000 nye jobber i USA i februar

  2. 156.000 nye jobber i USA

  3. «Månedens viktigste tall» skuffer

  4. Dette ventes av månedens viktigste tall

  5. USA skapte 156.000 nye jobber i desember