Under halvparten av de langtidsledige i jobb igjen etter 6 måneder

Særlig i oljefylket Rogaland har mange gått ledige utover maksgrensen for dagpengeytelser de siste par årene. Men maksgrensen på to år er fornuftig, mener Nav og regjeringen.

LANGTIDSLEDIGE: Regjeringen har satt inn tiltak for langtidsledige, særlig i de oljekriserammede fylkene på Vestlandet.
LANGTIDSLEDIGE: Regjeringen har satt inn tiltak for langtidsledige, særlig i de oljekriserammede fylkene på Vestlandet.

Nav har nylig gjennomført en undersøkelse for å se hvor mange som var kommet tilbake i arbeid seks måneder etter at de hadde nådd maksgrensen for dagpengeytelser, som er på to år.

Konklusjonen var at under halvparten, eller 44 prosent, av de 6113 personene som var med i undersøkelsen, var i jobb igjen et halvt år etter dagpengestopp.

Av disse 44 prosentene igjen, mottok ni prosent i tillegg en ytelse fra Nav.

Videre var om lag to av ti fortsatt registrert hos Nav uten å motta noen ytelser, mens drøyt én av ti mottok Nav-ytelser uten å være i jobb. De resterende tyve prosentene var forsvunnet ut av Navs registre, enten fordi de var blitt selvstendig næringsdrivende, hjemmeværende, utvandret eller døde.

For detaljert oversikt over hva som skjedde med alle de 6113 i undersøkelsen, se faktaark nederst i artikkelen.

– Nødvendig med maksgrense

Maksgrensen for å motta dagpenger fra Nav er altså i dag på to år, og Navs arbeidsmarkedsekspert Johannes Sørbø mener at det er nødvendig å beholde en slik grense.

– Vi ser at flere kommer i jobb rundt tidspunktet der man mister dagpengene. Det skyldes nok at man søker på flere stillinger når det nærmer seg slutten på dagpengene, og at man kanskje også sier ja til stillinger man tidligere ikke ville tatt. Kanskje takker man f.eks. lettere ja til stillinger i andre deler av landet eller i andre bransjer enn man tidligere har jobbet i, sier Sørbø.

Han forteller videre at forskning har vist at da man på et tidspunkt kuttet maksgrensen fra tre til to år, kom flere i jobb igjen etter to år.

– Samtidig kan man ikke sette for kort frist, for da kan det bli mange som ikke rekker å få seg en jobb igjen innen fristen, legger Sørbø til.

– Økt maksgrense ville hindret omstilling

Den kraftige oljebremsen førte til spesielt mange i olje- og gassindustrien mistet jobbene sine i perioden 2014 til 2016. En oversikt fra DNB Markets i slutten av november 2016 viste at 40.000 jobber i sektoren var blitt kuttet siden 1. januar 2014. Krisen ble særlig merkbar i oljefylket Rogaland, og førte til en markant oppblomstring i antall dagpengemottagere som gikk ledige utover maksgrensen på to år.

– Har det i denne perioden kommet noen forslag om å øke maksgrensen for dagpenger, som følge av at oljekrisen rammet så hardt i noen deler av landet?

– Jeg har ikke fått med meg noen slike forslag – og om det hadde kommet noen, ville nok vi ha frarådet det. Nettopp fordi krisen har rammet noen regioner spesielt hardt, er det viktig at arbeidsledige her har orientert seg mot andre deler av landet. En økning av maksgrensen ville hindret en nødvendig omstilling, sier Sørbø.

Navs undersøkelse ble gjennomført i årsskiftet 2016/2017, og man kan dermed anta at en god del av de drøye 6000 hadde mistet jobb i oljenæringen, som følge av oljebremsen. Sørbø peker på at de dårlige tidene, spesielt innen denne bransjen, kan ha ført til at et mindre antall har fått igjen jobb sammenlignet med en normalperiode. Samtidig kan det også ha hatt en motsatt effekt, påpeker Sørbø:

– Oljekrisen førte til at en god del godt kvalifiserte og høyt utdannede ble arbeidsledige, og for denne gruppen er det naturlig å anta at det er lettere å skaffe seg ny jobb. Selv for oljeingeniører var dette imidlertid en vanskelig periode å få ny jobb i, men nå ser det ut til å lysne litt.

– Målrettede tiltak mot langtidsledighet

Statssekretær i Arbeids- og sosialdepartementet, Morten Bakke (H).
Statssekretær i Arbeids- og sosialdepartementet, Morten Bakke (H).

Statssekretær Morten Bakke (H) i Arbeids- og sosialdepartementet påpeker at man fra tidligere vet at mange kommer i jobb etter å ha gått ut dagpengeperioden:

– Det å gå lenge ledig er like fullt alvorlig både for den enkelte og samfunnet. Regjeringen har derfor satt inn målrettede tiltak mot langtidsledighet.

Bakke viser til at de i revidert budsjett la 57 millioner kroner på borde. Pengene skal gå til tettere oppfølging av dem som har seks måneder igjen av perioden og flere tiltaksplasser for dem som står i fare for å gå lenge ledig.

– Vi må få folk over i nye jobber og forhindre at de går så lenge uten jobb at det blir vanskelig å komme tilbake i arbeidslivet selv etter at arbeidsmarkedet har bedret seg, sier Bakke, og legger til:

– Jobbskaping er faktisk det aller viktigste for denne gruppen. Heldigvis ser vi nå at sysselsettingen øker og at flere kommer i jobb.

– Er maksgrensen på to år med dagpengeytelser fornuftig, eller burde den vært økt/kuttet?

– Det å kunne gå to år på dagpenger mens man forsøker å finne ny jobb, er fornuftig, sier Bakke.

Han peker på at oljeomstillingen på Vestlandet har ført til nær 50.000 tapte jobber, og at mange av jobbene neppe kommer tilbake.

– Regjeringen er opptatt av at ledige skal komme så fort som mulig over i nye jobber. Det krever også at ledige må tenke nytt rundt både bransje og landsdeler, mener Bakke.

Fem millioner til pilotprosjekt

Statssekretæren viser videre til at regjeringen har satt inn mange tiltak for arbeidsledige i oljeregionen.

– Det nyeste gikk vi ut med denne uken: Fem millioner til et pilotprosjekt for personer i Stavanger som har gått ut dagpengeperioden, forteller Bakke.

Han peker videre på at regjeringen både i 2016 og 2017-budsjettene la inn kraftfulle tiltak for å stimulere til arbeid og aktivitet, særlig i de regionene som ble berørt av oljenedturen.

– Vi har bevilget flere tiltaksplasser som har gitt ledige kursing og nærhet til arbeidslivet. I tillegg har den nye ungdomsinnsatsen blitt rullet ut i de mest oljerammede fylkene i løpet av 1. halvår i år, avslutter Bakke.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå