Eksperter: Derfor blir den norske lederen mer profesjonell

Stadig flere leser seg til lederrollen på skolebenken, i stedet for jobbe seg opp med faglig kompetanse i bunn.


<p><b>MASTERGRAD I LEDELSE?</b> Når ledelse blir en profesjon, kan faglige hensyn måtte vike for økonomiske mål og resultatstyring. Bildet er et illustrasjonfoto.<br/></p>

MASTERGRAD I LEDELSE? Når ledelse blir en profesjon, kan faglige hensyn måtte vike for økonomiske mål og resultatstyring. Bildet er et illustrasjonfoto.

Den «profesjonelle leder» har for lengst gjort sitt inntog i norsk arbeidsliv. Dette er lederen som har ledelse som eget fag.

Denne lederen erstatter i økende grad det som tidligere ble kalt fagbasert ledelse, ifølge Norsk Ledelsesbarometer 2015, del 2.

Denne lederen vil lettere prioritere økonomiske hensyn i tilfeller hvor eksempelvis økonomiske og faglige krav blir uforenlig, pekes det på i barometeret.

Professor William Brochs-Haukedal ved Norges Handelshøyskole (NHH) støtter denne beskrivelsen. Han mener å se en trend til at det stilles stadig større krav til virksomheter for å levere resultater.

– Behovet for rene profesjonelle ledere er dermed der, sier Brochs-Haukedal til E24.

 <p><b>NYANSERER:</b> Professor William Brochs-Haukedal ved Norges Handelshøyskole (NHH).</p>

NYANSERER: Professor William Brochs-Haukedal ved Norges Handelshøyskole (NHH).

– Vi ser mer og mer av dette med «profesjonell ledelse» både på universiteter, sykehus og i andre offentlige virksomheter. En av grunnene til dette er nok at vi jo har en ganske høyt utdannet arbeidskraft, hvor flere og flere kommer ut i arbeidslivet med høy utdanning, sier han.

Kan få flere profesjonelle ledere

Brochs-Haukedal mener globaliseringen har vært en viktig driver i denne utviklingen.

– Utenlandske eiere stiller ofte andre krav til ledelse enn norske eiere, og dette innebærer mer resultatstyring, sier han.

Professoren skisserer to mulige scenarioer for videre utvikling:

– Det ene er at det vokser frem en gruppe fagfolk som interesserer seg for ledelse, slik at vi får hybrider, som er eksperter både på fag og ledelse.

– Hvis ikke det skjer, tror jeg vi vil få flere rene profesjonelle ledere, for som sagt er det et stort press på virksomheter for å levere resultater i dag, sier Brochs-Haukedal. 

– Ledelse er ikke et naturtalent

Hver tredje respondent i Norsk Ledelsesbarometer 2015 sier de opplever et effektivitetspress som hemmer mulighetene for å utøve arbeidet i tråd med egne faglige standarder.

Økonomikrav hevdes å bli viktigere og mer dominerende i hele norsk arbeidsliv, skriver forskerne som står bak barometeret, Bitten Nordrik og Eivind Falkum ved Arbeidsforskningsinstituttet (AFI), i rapporten. Økonomiske mål hindrer faglige innspill for mer enn hver tredje ansatt som er spurt i årets undersøkelse.

Disse funnene mener forskerne må settes i sammenheng med at profesjonell ledelse i økende grad overtar for fagbasert ledelse.

Førsteamanuensis Jan Ketil Arnulf ved Handelshøyskolen BI mener dette dreier seg om et fokus på at alle organisasjoner har begrensede ressurser.

– Det er selvfølgelig en risiko for at noen faglige hensyn forsvinner. En kjepphest for meg nå er det såkalte pakkeforløpet i psykisk helsevern, hvor det benyttes standardiserte pakker som alle pasienter skal få. Det ligger føringer på hvor mye ressurser som skal brukes på det. Et slikt pakkeforløp er nok mest av hensyn til oppdragsgiver og minst av hensyn til pasientene – i alle fall dersom det er fastsatt maksimum antall behandlingstider. Dette er en standardisering som tjener økonomistyring mer enn pasientene, sier Arnulf.

 <p><b>VIL HA MER LEDERUTDANNING:</b> Førsteamanuensis Jan Ketil Arnulf ved Handelshøyskolen BI.<br/></p>

VIL HA MER LEDERUTDANNING: Førsteamanuensis Jan Ketil Arnulf ved Handelshøyskolen BI.

Løsningen er imidlertid ikke mindre profesjonalisert ledelse, mener han.

– Ledelse er ikke et naturtalent, man må vite hva man driver med. Det må mer lederopplæring til, og til flere, sier han.

Arnulf mener alle samfunnsområder er bitt av utviklingen mot profesjonell ledelse, og at det vil være varierende i hvilken grad utviklingen påvirker det faglige håndverket.

– Jeg er helt sikker på at vi har fått et samfunn hvor ledelse er blitt profesjonalisert. Historisk sett satte denne utviklingen fart med Kenning (amerikansk ledelseskonsulent som utviklet teser om universell ledelse)  på 50-tallet. I dag preger dette tankegangen til nordmenn flest, sier han.

– Resultatfiksering legger press

At faglige hensyn ikke lenger skal være den viktigste begrunnelsen for avgjørelser tatt på ledernivå, er noe som bekymrer Utdanningsforbundet.

– I utdanningsfeltet, og særlig da i barnehager og skoler, er det en godt forankret virkelighetsforståelse for at vi trenger ledere som kjenner faget og er kjent med pedagogiske virkemidler. Så i selve kompetansekravet ser vi ikke noen særlig bevegelse mot profesjonalisert ledelse, sier politisk rådgiver Jens Garbo i Utdanningsforbundet.

– Men det som er bekymringsfullt, er at vi lever i en tid hvor vi bruker målingsindikatorer og rangeringer som legger et press på kvalitetsforståelsen, yrkesutøvelsen og hvordan skoler og barnehager bør ledes, sier han.

Garbo viser til at de ser klare tendenser til en skoleeierside som ønsker å gå lenger inn i det rommet hvor profesjonsutøverne skal løse oppdrag og styre på et mer detaljert nivå.

– Dette truer en yrkesutøvelse som vi mener må være basert på klokt skjønn. Det vanskeliggjør yrkesutøvelsen når styringen begynner å underkjenne skjønnet, sier han.

– God utdanningsledelse er å kvalitetssikre prosessene hvor yrkes- og skjønnsutøvelsen blir etterprøvd.

Resultatfikseringen i den store samtalen om utdanning mener Garbo legger press på ledelsesutøvelsen.

– Jeg vil gå så langt som å si at den kan korrumpere. Lederne blir for opptatt av resultatene at de toner ned andre hensyn som ikke nødvendigvis bidrar til best score, selv om disse kan være en vesentlig del av oppdraget, sier Garbo.

Kan bli konflikter

Professor Brochs-Haukedal ved NHH ser både positive og negative sider ved at flere tar ren ledelsesutdanning i stedet for å jobbe seg oppover i systemet med faglig kompetanse i bunn.

Han lister opp:

– Det positive med denne utviklingen er for det første at en får tak i personer som er motivert for ledelse. For det andre får en personer som har valgt et utdanningsløp som gir bedre kompetanse på ledelse. For det tredje får en personer som er villig til å sette av tid til bare å lede. Og for det fjerde tror jeg at en får ledere som føler en klar lojalitet mot eiere og virksomheten. De gamle faglederne har i de fleste tilfeller en delt lojalitet, mellom faget og arbeidsgiver.

Noe av det som er negativt, mener han er at profesjonelle ledere i utgangspunktet vil ha lavere og mindre legitimitet hos de profesjonelle ansatte. Han peker på at dette i mange tilfeller kan munne ut i en konflikt.

– For det andre vil slike profesjonelle ledere i større grad tenke økonomi og interessenter utenfor organisasjonen, og da er vi tilbake til dette med legitimitet og lojalitet. Ledelse er vanskelig å skille helt fra bransje- og fagkunnskap, og slike profesjonelle ledere kan komme til å bruke veldig lang tid på å sette seg inn i en bransje. Jeg synes også jeg ser en tendens til at profesjonelle ledere har lett for å møte mistanke i profesjonelle organisasjoner, sier Brochs-Haukedal.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå