Flere får karakterer på jobben

Tre av ti norske mellomledere vurderes etter karaktersystemer. Forskerne er enige: det er demotiverende, og lite legitimt blant dem som vurderes.

<p>PÅ KANTEN AV LOVEN: Fagorganisasjonen Ledernes forbundsleder Jan Olav Brekke mener karaktersystemer på jobben er integritetskrenkende og på kanten av loven.</p>

PÅ KANTEN AV LOVEN: Fagorganisasjonen Ledernes forbundsleder Jan Olav Brekke mener karaktersystemer på jobben er integritetskrenkende og på kanten av loven.

Karaktersetting er på rask fremmarsj i norske bedrifter, ifølge undersøkelsen Norsk ledelsesbarometer 2013. Tre av ti mellomledere i norske bedrifter vurderes nå etter karaktersystemer.

Spørsmål av typen «er du lojal mot bedriftens visjoner og verdier?», og «snakker du positivt om arbeidsgiver på fritiden?» er ifølge fagorganisasjonen Lederne ikke uvanlige.

– Vanlige målesystemer etter hvor mye avdelingen din produserer, er ikke et problem. Men når abstrakte verdier blir brukt som grunnlag for å gi ansatte straff eller belønning, brukes verdiene som et maktmiddel, sier forbundsleder Jan Olav Brekke i Lederne i en pressemelding.

Over halvparten av medlemmene som har karakterlignende systemer, kjenner ikke kriteriene for prestasjonsvurderingene, viser undersøkelsen.

– Stadig flere tillitsvalgte kontakter oss og er bekymret fordi innføring og bruk av evalueringsprosesser i stor grad er preget av hemmelighold. De er usikre på hva informasjonen som samles om ansatte brukes til, sier Brekke.

- Føler seg som angivere

Både organisasjonen Lederne og forskerne i De Facto, som har utført undersøkelsen, stiller spørsmål ved lovligheten av systemer med karaktersetting.

– Når dårlige karakterer resulterer i at du ikke får lønnstillegg, er det et tydelig signal om at du ikke er ønsket. Da er det mange som føler seg presset til å slutte, og dermed omgår bedriften stillingsvernet som ligger i arbeidsmiljøloven, sier rådgiver Stein Stugu i De Facto.

Av mellomlederne som har karaktersystemer, er det kun 17 prosent som er helt enig i at vurderingskriteriene er objektive nok til at personlige relasjoner ikke får betydning.

– Flere medlemmer i Lederne som arbeider i store, norske bedrifter, er svært kritiske til at karakterer settes på grunnlag av skjønn. Mange av dem som er pålagt å gi karakterer, føler seg som angivere. Noen ligger våkne på natta og bekymrer seg, sier Stugu.

- Gale-mathias

<p><b>MANGLER KUNNSKAP:</b> Professor Bård Kuvaas ved Handelshøyskolen BI sier at ledere og HR-folk mangler kunnskap om motivasjonspsykologi og prestasjonspsykologi. Hadde de hatt kunnskap, tror han ikke de ville innført slike målesystemer.<br/></p>

MANGLER KUNNSKAP: Professor Bård Kuvaas ved Handelshøyskolen BI sier at ledere og HR-folk mangler kunnskap om motivasjonspsykologi og prestasjonspsykologi. Hadde de hatt kunnskap, tror han ikke de ville innført slike målesystemer.

Professor Bård Kuvaas ved Handelshøyskolen BI forteller E24 at det er unison enighet i forskningsmiljøene om at denne typen målesystemer ikke fungerer.

- Det er gale-mathias. Ikke virker det motiverende, og ikke er det legitimt blant de som vurderes, sier han.

Hvorfor ser vi da en slik trend i arbeidslivet?

- Det er fordi mange ledere og HR-folk ikke har kunnskap hverken om motivasjonspsykologi eller prestasjonspsykologi, altså hva som får det beste ut av folk. De hermer etter hverandre, og løper etter beste praksis uten noen gang å finne den. Hadde de hatt den type kunnskap hadde de aldri innført sånne systemer, sier han.

Får avstand til jobben

Forskning viser at kjapt oppsummerte vurderinger, i form av bokstaver eller tall, ikke bidrar til bedre prestasjoner.

- Tvert imot får mange mer avstand til jobben. Hvis målet er å yte mer, fungerer det ikke overhodet, sier han.

<p>UROLIG: Ledernes forbundsleder Jan Olav Brekke.</p>

UROLIG: Ledernes forbundsleder Jan Olav Brekke.

Ifølge Kuvaas koker det ofte ned til subjektive vurderinger, ettersom det er vanskelig å måle prestasjonene på en objektiv måte.

- Og tidligere forskning viser at denne typen system sjeldent får legitimitet i bedriftene der de tas i bruk. Når ledere foretar slike vurderinger, er ikke den viktigste kilden kvaliteten på arbeidet som er gjort. Det er den personlige relasjonen til lederen som veier tyngst. Om lederen din liker deg, om dere har samme interesser. Den type ting, sier han.

Virksomhetsreligion

<p><b>UNDERKUENDE:</b> Stein Stugu i De Facto mener slike målesystemer er demotiverende, integritetskrenkende og underkuende.<br/></p>

UNDERKUENDE: Stein Stugu i De Facto mener slike målesystemer er demotiverende, integritetskrenkende og underkuende.

Virksomheter som bruker karakterer som styringsverktøy, skaper et sterkt individuelt prestasjonspress, mener forskerne i De Facto.

– Bedriftskulturer der visjoner og verdier gjennomsyrer alt i virksomheten, er en styringstrend fra USA som bærer preg av virksomhetsreligion. Ansatte skal finne meningen med livet i jobben og føle seg forpliktet til å gi alt for arbeidsgiveren, sier Stugu i De Facto.

Han mener det bryter med samarbeidet mellom arbeidstagere, arbeidsgivere og staten som norsk arbeidsliv har vært tuftet på til nå.

- Vi mener det er grunn til å rope varsko mot en bedriftskultur som er demotiverende, integritetskrenkende og underkuende, sier Jan Olav Brekke i Lederne.

LES OGSÅ:

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå