De siste 55 årene er sju gårdsbruk daglig blitt lagt ned i Norge

Dersom utviklingen fortsetter, vil norsk landbruk være ett enkelt enkeltmannsforetak i 2032.

<p><b>UTEN HENDER:</b> Terje Romsaas trenger ikke holde i rattet, traktoren sørger gjør det meste "selv". Men Romsaas setter spørsmålstegn ved hvor mye mer effektiv det er mulig - selv for en høyteknologisk norsk bonde.<br/></p>

UTEN HENDER: Terje Romsaas trenger ikke holde i rattet, traktoren sørger gjør det meste "selv". Men Romsaas setter spørsmålstegn ved hvor mye mer effektiv det er mulig - selv for en høyteknologisk norsk bonde.

- Det begynner jo å bli få igjen av oss, men jeg er en entusiast, så jeg blir nok en av de siste som gir meg, sier bonde Terje Romsaas til E24.

Ifølge svenske og britiske forskere er bøndene en av de yrkesgruppene som står mest i fare for å forsvinne i løpet av de neste 20 årene.

Utviklingen har imidlertid pågått lenge:

I 1959 var det 200.000 gårder i drift i Norge, viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

Færre enn en firedel har jordbruksdrift i dag - selv om det fortsatt finnes 186.000 landbrukseiendommer her i landet.

Det betyr at det har blitt lagt ned syv gårdsbruk hver dag de siste 55 årene, skriver SSB i en rapport.

Jordbruksarealet, derimot, er omtrent det samme, selv om litt selvsagt har forsvunnet til veier, kjøpesentre, boligområder og parkeringsplasser opp gjennom.

Hver eneste gårdbruker har nå fem ganger mer areal å dyrke på enn på femtitallet.

Teknologi og automatisering har hjulpet bøndene til å bli mer effektive, men har også satt den tradisjonelle bonden under press.

<p><b>TIDLIG KRØKES:</b> Terje Romsaas har vært bonde nesten hele livet. Her er han en av mange medhjelpere i potetferien hjemme på gården.<br/></p>

TIDLIG KRØKES: Terje Romsaas har vært bonde nesten hele livet. Her er han en av mange medhjelpere i potetferien hjemme på gården.

Siden Romsaas startet sin karriere som bonde, har det skjedd mye. Storebroren fikk overta gården hjemme på Frogner, mens Terje Romsaas tok over tanten og onkelens gård i Sørum allerede som tolvåring.

Under potethøstingen for 50 år siden, kunne mellom 30 og 40 folk være i sving på hjemgården.

I dag er Romsaas stort sett alene om den daglige gårdsdriften, mens bruksarealet er mer enn tidoblet, fra 150 dekar til dagens 1.800.

- Men sant å si tror jeg snart ikke det er mulig for én mann å løpe fortere, legger Romsaas til.

Satelittstyrt traktor

- Her ser du signalene fra russiske og vestlige satellitter, forklarer Terje Romsaas, og peker på den lille skjermen ved siden av traktorrattet.

Røde punkter blir til grønne streker, og snart har boksen på taket forvandlet signalene fra verdensrommet til et eksakt bilde av landskapet.

Romsaas har sluppet rattet for lenge siden. Ved hjelp av teknologien kan han lene seg tilbake mens GPS-en hjelper traktoren å styre seg selv med centimeters presisjon i en snorrett linje ut på jordet.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

<p><b>GPS-KONTROLL:</b> Romsaas har oppgradert sine gamle maskiner med den nyeste teknologien.</p>

GPS-KONTROLL: Romsaas har oppgradert sine gamle maskiner med den nyeste teknologien.

Ved hjelp av GPS-mottaker på taket og en minnepinne, husker maskinen jordet og hva som er gjort her tidligere.

Sprøyting, harving, potetsetting og opptaking - alt kan den i utgangspunktet gjøre helt selv.

Men å snu, sjekke at redskapet bak arbeider optimalt og ikke minst å styre unna hindringer - det er oppgaver sjåføren fortsatt må hjelpe til med.

- Vi vil jo ikke at sprøytemaskina plutselig befinner seg på plenen til naboen, smiler Romsaas.

Men om ikke mange år kan han kanskje selv sitte i en hagestol, mens traktoren setter potetene.

- Ja, det er jo bare fantasien og kostnadene som setter grenser, sier Romsaas.

<p>Torstein Steine, instituttleder, institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet i Ås.</p>

Torstein Steine, instituttleder, institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet i Ås.

Han tror selvgående traktorer fortsatt ligger langt inn i fremtiden, og mener det vil bli en utfordring med fullautomatiske systemer ute på det kuperte jordet.

- Men prinsippene i teknologien vil fortsatt være de samme. Hvordan det vil bli om ti-tjue år er jo titusenkronersspørsmålet, sier Romsaas.

- Finnes en grense

Forskere i Norge mener det finnes en grense for hvor effektiv bøndene kan bli.

- Effektiviseringen kan ikke vokse inn i himmelen, og det kan nok se ut til at vi snart har nådd en grense for hvor mye mer hver enkelt bonde kan produsere, sier instituttleder for husdyr- og akvakulturvitenskap, Torstein Steine ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet i Ås, NMBU, til E24.

Han tror samspill med teknologi og mer datastyring er fremtiden for den norske bonden.

- Sånn utviklingen går nå, så bidrar teknologien mer til det vi kaller presisjonslandbruk. De teknologiske mulighetene hjelper oss til å utnytte ressursene bedre. Både innen plante- og husdyrproduksjon, sier Steine.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

<p><b>SÅ LANGT ØYET REKKER:</b> Terje Romsås har utvidet gården fra 150 til 1.800 mål, og har dermed korn og poteter på mer areale enn han kan se over.</p>

SÅ LANGT ØYET REKKER: Terje Romsås har utvidet gården fra 150 til 1.800 mål, og har dermed korn og poteter på mer areale enn han kan se over.

- Statsansatt vaktmester

Noen bønder vil finne andre jobber.

- Med den sosialdemokratiske løsningen vi har i Norge, blir det kanskje sånn at flere blir statsansatte enn tidligere, når maskinene kan gjøre mer av jobben, sier Tor W. Andreassen, professor ved NHHs institutt for markedsføring.

Men det finnes kanskje også nye oppgaver for en moderne bonde innenfor de rammene.

<p>Tor W. Andreassen ved NHH.<br/></p>

Tor W. Andreassen ved NHH.

- En bonde blir for eksempel ikke lenger en bonde, men en slags «vaktmester» ansatt av staten for å ta vare på kulturlandskapet, fortsetter han.

- Ikke Midtvesten

GPS-traktoren til Terje Romsaas i Sørum sørger for at ikke en eneste potet havner på feil sted.

På nabogården er allerede nyeste gjødselteknologi tatt i bruk: Fotosensorer på maskinen måler klorofyllinnholdet i de små spirene på jordet, slik at hver eneste plante får riktig mengde næring.

- Arbeidsmiljøet blir jo noe helt annet, sier Romsaas, som i mange år måtte lene seg ut av vinduet og stenge giftkranene med håndmakt om han skulle unngå at potetene fikk en dobbel dusj med sprøytemiddel der rundene overlappet.

Men han tror ikke på at gården kan vokse til de proporsjonene han ser hos kolleger i Europa og USA.

- Man kommer til noe som heter stordriftsulemper i Norge. I USA er det ikke unormalt med driftsenheter opp mot 200.000 dekar, og maskinene er ofte på 500 hestekrefter eller mer. Men dette er ikke Midtvesten. I Norge får vi utfordringer, rett og slett på grunn av jorda og terrenget. Så tunge maskiner vil tvert i mot ødelegge en del av avlingen, sier Romsaas.

Å «like» en ku

Det er ikke bare bøndene som har måttet vende seg til å samarbeide med teknologien.

I fjøs landet rundt stiller kyr seg tålmodig på rekke og rad foran vår tids budeie: melkeroboten.

For norske bønder er faktisk i verdenstoppen når det gjelder å installere roboter i kufjøsene sine.

- Nå som alle omgir seg med avansert teknologi, barn har nettbrett og bestemødre er på Skype, bør det også være fullt mulig for en ku å ha sin egen Facebook-side, sier Eirik Norman Hansen, markedsdirektør i digitalbyrået Creuna.

Han peker på at stadig bedre teknologi nemlig også fører til høyere krav fra forbrukerne.

- Med de heftige teknologi-installasjonene som finnes på mange gårder, er det i prinsippet fullt mulig å følge med på hva som skjer med maten vår til enhver tid. Når ble kua melket, hva har den spist, og så videre. Det å tilfredsstille kundens nysgjerrighet og krav, blir nok absolutt viktigere i fremtiden, mener Hansen.

Mer kundeservice

- Alt jeg gjør, skal dokumenteres i minste detalj. Det sikrer matsikkerheten, som jo også er norsk landbruks største fortrinn, sier Terje Romsaas.

Han utelukker ikke at en større del av jobben i framtida vil dreie seg mot «kundeservice» og kommunikasjon med forbrukeren.

Norske Thinfilm er et selskap som nå utvikler sporingsmuligheter som skal sikre at alle varer, også mat holder seg fersk. Kanskje er det derfor ikke så lenge til vi kan følge melken sekund for sekund til den havner i butikkenes kjøleskap.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

<p><b>FRA JORD TIL MIDDAGSBORD:</b> Ved Sulerud gård har de satset innovativt på eget potetforedlingsanlegg.<br/></p>

FRA JORD TIL MIDDAGSBORD: Ved Sulerud gård har de satset innovativt på eget potetforedlingsanlegg.

Tradisjonelt og utradisjonelt

I Sørum håper bonde Terje Romsaas at han skal greie å drive for seg selv en stund til.

- Er det noen som har tatt teknologisk utvikling på alvor og vært med å endre yrket sitt, så er det jo oss bønder, sier Romsaas.

Selv har han bygget et potetforedlingsanlegg på gården, og leverer ferdige middagspoteter til hoteller og restauranter i området. Slik vant han også Bygdeutviklingsprisen i Akershus for to år siden, for «tradisjonelt landbruk på utradisjonell måte», som juryen kalte det.

Tre agronomstudenter i år

- Sønnene mine er ivrige til å hjelpe til, og eldstemann på 19 fikk vitnemålet for agronomutdanning på Hvam videregående i vår, forteller Romsaas.

Driften ved Sulerud synes dermed sikret.

Men med kun fem avgangselever i årets kull, spørs det om det finnes nok bønder som vil drive de lokale gårdene i fremtiden.

- Skal du bli bonde i fremtiden er det ikke lenger nok å jobbe hardt og kjenne til biologien. Du må også være god på management, eller ledelse, og å organisere produksjonen på den beste måten, sier Torstein Steine ved NMBU.

- Men om du ser på de investeringene som gjøres i forskningen og effektiviseringen av universitetet vårt, så er det i alle fall ingen i Norge som planlegger at det skal være slutt på landbruket her om tjue år! avslutter han.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå