Han utvikler robotene som skal «ta over» jobbene våre

Jo mer kunnskap robotene får, jo mer selvstendige kan de være, sier Morten Breivik - leder for NTNUs robot-bygger-avdeling.

<p><b>SLANGEROBOTER</b>: NTNU-professorene utvikler blant annet slangeroboter som lettere kan bevege seg og komme til der mennesker ikke klarer.<br/></p>

SLANGEROBOTER: NTNU-professorene utvikler blant annet slangeroboter som lettere kan bevege seg og komme til der mennesker ikke klarer.

- Vi er bare i starten av en teknologisk revolusjon vi ikke vet hvor ender, sier Morten Breivik, leder for Institutt for teknisk kybernetikk ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU).

Han står med fingrene rundt en hvit Xbox-kontroller koblet til en stor, svart datamaskin i en mørk, betongtung kjeller på instituttet.

Spillkontrolleren er ypperlig til å fjernstyre maskiner, forteller Breivik. Her styrer kontrolleren de massive, oransje robotarmene som befinner seg bak et pleksiglass noen meter bortenfor.

Ideen er å fjernstyre robotarmer som befinner seg på plattformer til sjøs fra sentraler på land.

Kjelleren er kun et av laboratoriene tilegnet NTNUs kybernetikkforskere og -studenter.

Her utvikles fremtidens automasjonsteknologier, det som på sikt kan gjøre mange av dagens arbeidsplasser overflødige.

Les også: Nordmenn flest tror ikke på at ny teknologi vil stjele jobben

- Siste skanse

Svenske og britiske forskningsrapporter viser at omtrent halvparten av dagens yrker kan bli erstattet av teknologi i løpet av 20 år.

Breivik ser for seg automatisering av en rekke industrier i Norge (se faktaboks).

Et hovedtrekk ved utviklingen er ifølge Breivik at robotene gjør det fysiske arbeidet, mens menneskene jobber som designere, utviklere og operatører av robotene.

- Mennesker utvikler smarte løsninger slik at maskinene kan gjøre grovjobbene, sier Breivik.

Han spår at vi i fremtiden vil forholde oss til stadig mer selvstyrte og selvstendige roboter.

- Robotene mates med kunnskaper om hvordan de skal reagere i gitte situasjoner. Jo mer kunnskap, jo mer selvstendige kan de være, sier han.

Instituttlederen trekker blant annet frem NTNU-senteret AMOS (Autonome Marine Operasjoner og Systemer), som utvikler selvstyrte farkoster til bruk i havrommet. Denne teknologien kan blant annet hjelpe Norge med overvåkingen av landets lange kystlinje og enorme havområder.

- Kreativitet og nytenkning blir menneskets siste skanse. Det er egenskaper som er unike for oss og som i dag er umulig å programmere inn i en robot, sier Breivik.

Øvrige oppgaver vil imidlertid robotene i økende grad utføre, tror han.

Les også:

Om 20 år skriver kanskje en robot oppfølgeren til denne artikkelen

(Saken fortsetter under bildet)

<p><b>- ROBOTENE OVERTAR:</b> Morten Breivik, leder for Institutt for teknisk kybernetikk ved NTNU tror roboter vil overta de fleste oppgaver som ikke krever menneskets kreativitet eller nytenkning.<br/></p>

- ROBOTENE OVERTAR: Morten Breivik, leder for Institutt for teknisk kybernetikk ved NTNU tror roboter vil overta de fleste oppgaver som ikke krever menneskets kreativitet eller nytenkning.

- Robotene vil nærme seg mennesker

Breivik får støtte av professor Jim Tørresen i Forskningsgruppe for robotikk og intelligente systemer ved Universitetet i Oslo (UiO).

Tørresen, som blant annet utga en bok om kunstig intelligens i 2013, forteller at roboter vil kunne programmeres til å utforske kreativitet, men at det ikke nødvendigvis betyr at de vil komme opp med de gode løsningene.

- Om maskiner kan være kreative, er en diskusjon som tenderer over i det filosofiske. Robotene vil uansett ta over flere og flere rutinejobber, og fysiske nærme seg mennesker på mange områder, selv om utseende deres nok ikke vil likne menneskets, sier han.

- Musikeren og sykepleieren består

Flere Hollywood-filmer har lekt med framtidsvisjonen om mennesker og roboter som kjemper om retten til å eksistere.

Selv om Breivik ikke tror vi får «I, Robot»-tilstander i overskuelig framtid, utelukker han ikke at det en dag blir tilfellet.

- Vi har et problem hvis de blir smartere enn oss, sier han.

Breivik skisserer utviklingen de neste 20 årene.

- De kreative yrkene vil fortsette. Det samme vil omsorgsyrkene som krever menneskelig kontakt. Forskere og ingeniører vil også være veldig etterspurte. Men mange av dagens industrijobber vil automatiseres vekk, og sjåføryrket kan forsvinne helt. Det vil med andre ord fortsatt være etterspørsel etter musikere, skuespillere, ingeniører og sykepleiere, mens den tradisjonelle industriarbeideren vil forsvinne, sier han.

Nettopp sjåføryrket fremhever også Tørresen som et yrke som står overfor store forandringer. 

- Det er innen transport vi vil få den store revolusjonen. Google jobber jo med utvikling av selvkjørende biler. Snart kan man sitte å se en film eller jobbe når man er ute og kjører i sin selvkjørende bil, sier Tørresen.

(Saken fortsetter under bildet)

<p><b>SLINGREBØYLE</b>: Denne slingrebøylen har studentene ved Institutt for teknisk kybernetikk på NTNU laget. En slingrebøyle gjør det mulig for et instrument å holde seg i ro selv om hovedplanet beveger seg, og brukes blant annet på dronekameraer.<br/></p>

SLINGREBØYLE: Denne slingrebøylen har studentene ved Institutt for teknisk kybernetikk på NTNU laget. En slingrebøyle gjør det mulig for et instrument å holde seg i ro selv om hovedplanet beveger seg, og brukes blant annet på dronekameraer.

Jobbmuligheter

Blant nye yrker som oppstår trekker Breivik fram droneoperatører. I tillegg vil det bli økende etterspørsel etter cybersikkerhetsarbeidere.

- Økende automatisering og fjernstyring gir store sikkerhetsutfordringer.

Ifølge Tørresen vil den største risikoen være at noen misbruker systemene til å sette til livs sine onde hensikter.

- En tyv vil kanskje kunne programmere en robot i huset ditt til å stjele fra deg, sier Tørresen.

Derfor vil det være et stort behov for folk som arbeider med informasjonssikkerhet, mener Breivik. Samtidig vil det bli stor etterspørsel etter folk som kan styre og overvåke robotene, sier NTNU-lederen.

Nettopp det å mekke og styre roboter har NTNU-studentene god mulighet til å øve seg på. Kretskort, kabler, skruer og teip preger flere av kybernetikklabbene på universitetet.

Breivik tør ikke fastsette når de største omveltningene vil skje, men han indikerer at dagens unge står overfor mange forandringer.

- 50 år er en evighet i denne bransjen, sier han.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå