- Eldreomsorgen står fast i steinalderen

For strenge innkjøpsregler gjør at bedrifter som satser på velferdsteknologi ikke slipper til med sine løsninger i den offentlige eldreomsorgen, som dermed går glipp av viktig innovasjon, ifølge Abelia.

<p><b>FOR SEN SATSNING:</b> - Den beskjeden vi får fra mange av teknologiselskapene er at de dør mens de venter på nye tiltak fra Helse- og omsorgsdepartementet, sier Tarje Bjørgum i Abelia.</p>

FOR SEN SATSNING: - Den beskjeden vi får fra mange av teknologiselskapene er at de dør mens de venter på nye tiltak fra Helse- og omsorgsdepartementet, sier Tarje Bjørgum i Abelia.

Velferdsteknologien er på full fart fremover og dagens eldreomsorg er i ferd med å endres i raskt tempo.

Men Helse- og omsorgsdepartementets retningslinjer skaper problemer for utviklingen mener fagsjef for IKT og digitale næringer, Tarje Bjørgum, i Abelia.

- Vi opplever at det er veldig mange fine ord som blir sagt om å satse på velferdsteknologi i kommunene, men bedriftene føler seg fortsatt maktesløse når de forsøker å komme seg inn på det offentlige markedet, sier han til E24.

<p><b>ROPER ETTER ENDRING:</b> Fagsjef for IKT og digitale næringer Tarje Bjørgum i Abelia mener Helse- og omsorgsdepartementet må snakke mer med næringslivet for å sikre teknologiske fremskritt i eldreomsorgen.<br/></p>

ROPER ETTER ENDRING: Fagsjef for IKT og digitale næringer Tarje Bjørgum i Abelia mener Helse- og omsorgsdepartementet må snakke mer med næringslivet for å sikre teknologiske fremskritt i eldreomsorgen.

Onsdag skrev E24 om hvordan Arne på 99 år benytter internett, skriver epost og bruker teknologiske hjelpemidler på eldresenteret der han bor. 

Ny teknologi er i ferd med å spre seg innenfor velferdstjenester, men økonomien ofte er den største hindringen.

- Vi er i gang i Norge, men har ikke blitt det foregangslandet på velferdsteknologi som vi kunne ha blitt, sier direktør Tore Tennøe i Teknologirådet.

Abelia mener derimot at pengemangel ikke er problemet, men at det foreligger en dyp kommunikasjonssvikt mellom selskapene som utvikler teknologien og staten. Strenge standardiseringsregler i og svært definerte anbud er de største hindringene for utviklingen, ifølge Abelia.

- Kommunen bestemmer gjerne på forhånd akkurat hva de skal kjøpe i stedet for å forføre seg med bedriftene om hvilke løsninger og produkter som finnes på markedet.

- Mange teknologiske innovasjoner kommer derfor ikke inn på markedet som følge av dette. Helsesektoren og eldreomsorgen blir igjen i steinalderen fremfor å få de revolusjonene som burde være på plass, sier Bjørgum til E24.

- Dør mens de venter

Innen eldreomsorg er det mest kostnadseffektive  i alle tilfeller å satse på at folk skal kunne bo hjemme lengst mulig.

Ifølge Helseetaten i Oslo kommune øker kostnadene fra en demensdiagnose er stilt fra 5.000 til 30.000 kroner per måned når det har gått tre år.

Driftskostnadene for en skjermet sykehjemsplass i Oslo er i underkant av 900.000 kroner per år.

Bjørgum mener teknologien som skal til for å sikre lavere kostnader allerede finnes på markedet, men at nyvinningene og mulighetene for å spare mye penger gjerne går kommunene og staten hus forbi.

- Den beskjeden vi nå får fra mange av disse selskapene er at de dør mens de venter på nye tiltak fra Helse- og omsorgsdepartementet, sier han.

- Dette fører til at Norge går glipp av mulighetene for å utvikle en vekstnæring innenfor velferdsteknologi. Vi trenger innovasjon og vi er helt avhengige av denne utviklingen for å takle den eldrebølgen som vil komme de neste årene, fortsetter fagsjefen til E24.

Forsvarer standardisering nå

– Velferdsteknologi er et viktig tema for regjeringen. Ny teknologi kan gi flere eldre økt livskvalitet og mulighet til å mestre egen hverdag, sier statssekretær Cecilie Brein-Karlsen (Frp) i Helse- og omsorgsdepartementet.

Hun er uenig med Abelia og mener det er viktig å få retningslinjer og et standariseringprogram på plass så raskt som mulig.

Derfor har regjeringen besluttet å innføre standardiseringsprogrammet Continua som setter regler for hvilke standarder og krav velferdsteknologi skal oppfylle. Continua brukes allerede av flere europeiske land. Abelia mener innføringen av disse standardene vil kvele utviklingen til norske gründerbedrifter som jobber med velferdsteknologi.

- Vi mener at et felles rammeverk vil gi forutsigbarhet for både kommunene og leverandørene og vi opplever at dette er etterspurt fra både leverandører og kommuner, sier Brein-Karlsen på spørsmål om kritikken fra Abelia.

Hun legger til at flere andre nordiske land nå også vurderer å innføre reglene fra Continua.

- Som en del av arbeidet med å vurdere tilknytning til Continua, ser også vi på hvordan vi skal legge forholdene til rette for innovasjon og næringsutvikling. Det er bra at Abelia er opptatt av denne problemstillingen og vi har derfor invitert de til et møte i departementet for å lytte til deres innspill, sier Brein-Karlsen.

Møtet statssekretæren snakker om mellom departementet og Abelia vil skje i oktober.

Må ta noe ansvar

Generalsekretær Per Morten Hoff i IKT Norge er enig med Bjørgum, men mener også bedriftene må bli bedre på å markedsføre produktene sine.

- Jeg tror det er mange selskaper som gjerne blir sittende litt for lenge på kontoret for å programmere bare litt til og gjøre produktet enda litt bedre når de kanskje skulle vært ute og markedsført det, sier Hoff.

Han tror også at det er en kultur i Norge der de som jobber med anbud i kommunen mener de ikke har tid og penger til å gå ut å møte markedet. Derfor må kanskje bedriftene strekke seg litt lenger.

- Selvfølgelig har også helsesektoren noe å hente her, og vi håper at flere vil forsøke seg på såkalte åpne anbud der du presenterer et problem og lar markedet komme med forslag til hvordan dette kan løses. Men det er klart at dette krever innsats fra begge sider, sier Hoff.

<p><b>SER FRA BEGGE SIDER:</b> Generalsekretær Per Morten Hoff i IKT Norge.<br/></p>

SER FRA BEGGE SIDER: Generalsekretær Per Morten Hoff i IKT Norge.

Tegn til bedring

Onsdag ble det klart at Oslo Kommune har bevilget 20 millioner kroner til velferdsteknologi i sitt nye budsjett. Det mener Hoff er et steg i riktig retning.

- 20 millioner vil nok ikke utgjøre den helt store forskjellen, men at kommuner nå øremerker penger til dette formålet er en god begynnelse, sier han til E24.

Hoff peker på at de kommunene som til nå har innført pilotprosjekter i eldreomsorgen ser svært god avkastning etter kort tid.

- Dessverre er det slik i Norge at det er mange piloter, men lite som fortsetter å fly. Kommunene er fortsatt usikre på teknologien og redde for å investere. Det må endre seg om vi skal komme noen vei, sier Hoff til E24.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå