Her tjener sjefen inn de ansattes årslønn på to timer

Som det heter i sangen, «Everything is bigger in America». Det gjelder også lønnsforskjellene - som er langt større enn her til lands. 

<p><b>STOR AVSTAND:</b> USAs største arbeidsgiver, detaljistkjeden Wal-Mart, har enorme lønnsforskjeller fra topp til bunn.<br/></p>

STOR AVSTAND: USAs største arbeidsgiver, detaljistkjeden Wal-Mart, har enorme lønnsforskjeller fra topp til bunn.

Wal-Marts konsernsjef Doug McMillon får en årslønn på svimlende 19.392.608 amerikanske dollar i det nye regnskapsåret 2015 – eller 160.281.844 norske kroner om valutakursen tirsdag legges til grunn. Det viser lønnstall Bloomberg har hentet inn.

Dette gir McMillon en timelønn på 10.840 dollar

De ansatte «på gulvet» i den amerikanske detaljhandel-kjeden har til sammenligning en gjennomsnittlig timelønn på 12,96 dollar, tilsvarende 107 norske kroner, viser Wal-Marts egne tall.

Det gir arbeiderne en årslønn på 23.185 dollar, rundt 191.600 norske kroner - det tilsvarer så vidt over to timer på jobb i sjefsstolen for Doug McMillon.

Tallene forutsetter en gjennomsnittlig arbeidsbelastning på 1.789 timer i året som er snittet for heltidsarbeidende amerikanere, ifølge OECDs arbeidsstatistikk.

Norge påvirkes

– Norske bedrifter blir påvirket av ledelsestrender fra utlandet, og spesielt USA, sier Sverre Simen Hov, idet han får presentert lønnsstatistikk fra detaljistkjeden Wal-Mart.

Hov er kommunikasjonsleder i arbeidstakerorganisasjonen Lederne.

– Det vil også påvirke lønnsstrukturen, samtidig så er vi heldigvis langt unna så høye lønninger som toppsjefer i amerikanske selskaper, fortsetter han.

Han mener at utviklingen har gått altfor langt i USA, og viser til at arbeidere i flere selskaper gjør nå opprør mot minstelønnssatser.

<p><b>UNDER PRESS:</b> - Norsk næringsliv blir påvirket av det som skjer ute, lønninger likeså, sier kommunikasjonsleder Sverre Simen Hov.<br/></p>

UNDER PRESS: - Norsk næringsliv blir påvirket av det som skjer ute, lønninger likeså, sier kommunikasjonsleder Sverre Simen Hov.

– Vi har heldigvis gode lønnssystemer i Norge, og jeg tror også at norske mellomledere hadde vist misnøye med så høye lederlønninger som i USA. Lønn er viktig for alle, og den må ta hensyn til prisutviklingen samtidig er det begrensninger i hvor mye en trenger. Hvem trenger 19 millioner amerikanske dollar i årslønn?, sier en lattermild Hov.

Klaget på lønnshopp for svaktlønte

Forrige uke varslet Wal-Mart at de med lavest lønn skulle få et lite lønnshopp.

Ingen skal nå tjene under ti amerikanske dollar i timen.

Beslutningen ble tatt allerede i februar.

Lønnsøkningen kommer 40 prosent av de ansatte til gode, det betyr at rundt 500.000 amerikanske arbeidere i kjeden kan se frem til noen flere dollar i lønningsposen.

Wal-Mart er for øvrig verdens største private arbeidsgiver med 2,1 millioner ansatte, ifølge Forbes.

Mer til de som er nederst på lønnsstigen ble imidlertid ikke godt mottatt av dem som er litt ovenfor. De som tjener over minstelønnen har satt sinnene i kok, ettersom deres lønn vil forbli uendret.

Tidligere har Wal-Mart vært i hardt vær for den lave lønnen til de ansatte. Flere fagforeninger har krevet at minstelønnen burde være på minimum 15 dollar i timen.

Det er for øvrig ikke lov å gi en lavere timelønn enn 7,25 dollar.

(Saken fortsetter under bildet.)

<p><b>TREFFENDE ETTERNAVN:</b> Doug McMillon er her i TV-studio i morgenprogrammet «Mornings with Maria Bartiromo» på kanalen Fox Business Network i juni 2015.<br/></p>

TREFFENDE ETTERNAVN: Doug McMillon er her i TV-studio i morgenprogrammet «Mornings with Maria Bartiromo» på kanalen Fox Business Network i juni 2015.

Norsk næringsliv blir påvirket

Adeccos HR-direktør Ola Banggren mener også Wal-Mart-lederens lønn ikke ville vært gangbar mynt i Norge – men at vi kan få se et hopp i lederlønnene også her hjemme.

– Jeg tror tradisjonen med relativt lave topplederlønninger i Norge henger mye sammen med kultur og nordiske ledelsesmodeller. I Norden, og ikke minst Norge, preges bedriftene av nokså flat struktur og stor åpenhet. Dette innebærer også stor åpenhet om både betingelser og hva en toppleder faktisk bidrar med.

<p><b>RETTFERDIG:</b> Rettferdighetsprinsippet står sterkt i Norge og er kanskje et av de viktigste momentene rundt lønn - du skal ha rettferdig lønn, sier Adeccos HR-direktør Ola Banggren.<br/></p>

RETTFERDIG: Rettferdighetsprinsippet står sterkt i Norge og er kanskje et av de viktigste momentene rundt lønn - du skal ha rettferdig lønn, sier Adeccos HR-direktør Ola Banggren.

Banggren spår en utvikling der norske lederlønninger vil øke ettersom norske topplederkandidater i stadig større grad konkurrerer mot utenlandske kandidater både ute og hjemme.

Han viser til at det vil trolig være mest relevant for virksomheter som har en viss størrelse og kompleksitet og som konkurrerer internasjonalt med gode marginer.

Lederen er en rollemodell 

– Fokuset på utviklende lederskap i Norden stiller krav til topplederen som rollemodell bygget på et godt verdigrunnlag, evnen til å vise personlig omtanke og ikke minst evnen til å inspirere og motivere, sier han.

– Det blir derfor ikke nødvendigvis satt et likhetstegn mellom toppleders egeninnsats og virksomhetens økonomiske resultat. Dermed svekkes også aksepten for at toppleder skal ha en veldig stor andel av resultatet, sier Banggren til E24.

Han legger til:

– På den andre siden får topplederen større tålmodighet når resultatene lar vente på seg. En slik tålmodighet og støtte over tid, er ikke til stede i like stor grad i USA for eksempel.

Vanskelig å sammenligne

Kommunikasjonsleder Hov i Lederne peker på at det er vanskelig å sammenligne norsk og amerikansk arbeidsliv.

<p><b>VIL HA NYE REGLER:</b> Marte Gerhardsen og Agenda.<br/></p>

VIL HA NYE REGLER: Marte Gerhardsen og Agenda.

Amerikanerne jakter etter «drømmen» der en skal klare seg selv og bygge seg opp over, i Norge er tryggheten i arbeidslivet viktigere. Den amerikanske historien tegner et bilde av klarere klasseskiller.

– Norgeshistorien tegner et annet bilde. Forskjellene i samfunnet har vært små og lønnsdifferansen mellom topp og bunn har vært liten. Lønnsforskjellene mellom arbeidere og ledere er også høyere i våre naboland, Sverige og Danmark, sier kommunikasjonslederen.

I Norge har blant annet den sosialdemokratiske tankesmien Agenda foreslått at norske sjefer ikke skal kunne tjene mer enn 20 ganger de ansattes lønn.

– Det amerikanske arbeidslivet har trolig en del å lære av den norske arbeidskulturen, sier Hov videre.

– Vi bør være stolte av oss selv. OECD peker blant annet på at den høye effektiviteten vi har i vårt arbeidsliv sammenlignet med andre land kan tilskrives den lovbestemte involveringen av ansatte og det åpne samarbeidet mellom ledelsen og de ansatte i bedriftene.

HR-direktøren sitter på både norsk og internasjonal arbeidserfaring.

– Noen har likevel urealistiske forventninger om hvor mye de skal tjene. Noen opplever nok at de ikke får uttelling for mastergraden om stillingen ikke krever det, men de fleste ser likevel at daglig trivsel, støttende kolleger og ledere og muligheten til å påvirke og skape resultater motiverer mest, sier Banggren videre.

Hans oppfordring er klar:

– Forventningsavklaring før tilsetting er en kritisk suksessfaktor som ikke bør undervurderes.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå