Høysesong for falske regninger

Sekretæren stusset da fakturaen fra «Norsk Internett Register» krevde beløp i euro til en tysk bankkonto. – Nå er det høysesong for kataloghaiene, advarer Økokrim.
<p><b>SLUTT Å SI JA:</b> Rådgiver i Økokrim Anne Dybo forteller at mange sier ja til kataloghaiene, og gjør det vanskelig å angre i etterkant. Sommeren er høysesong for katalogsvindel.<br/></p>

SLUTT Å SI JA: Rådgiver i Økokrim Anne Dybo forteller at mange sier ja til kataloghaiene, og gjør det vanskelig å angre i etterkant. Sommeren er høysesong for katalogsvindel.

Ny haisommer. Rett før arbeidsplassene tar ferie, starter høysesongen for kataloghaiene.

– Da har mange firmaer vikarer på plass, og alle er litt stresset før ferieavviklingen. Da er det fort gjort å glippe, og mange betaler uten å kontrollerer at kravene stemmer, forteller rådgiver i Økokrim Anne Dybo.

Oppdaget ikke. – Det skremmer meg at de holder på slik. Dette har pågått i mange år. Når vi ikke betaler, sender de bare nye krav og truer med inkasso. De mener de har rett på pengene! sukker Erik W. Andersen i Interiørgulv AS.

Han oppdaget ikke varselstegnene da de nylig mottok en regning fra en leverandør som kaller seg «Norsk Internett Register».

Les også:Tapte mot kataloghai i Forliksrådet – vant i tingretten

Stusset over euro. – Jeg tenkte «jaja, vi må jo betale for å ha internettdomener», forteller Andersen til Dine Penger.

Han ga regningen videre til sekretæren for behandling.

Men sekretæren stusset idet hun oppdaget at regningen ikke beløp seg på 958 kroner, men 958 euro – med instruksjoner om pengeoverføring til en tysk bankkonto.

<p><b>KATALOGHAI:</b> Interiørgulv AS fikk denne fakturaen fra «Norsk Internett Register». – Vi var på nippet til å betale, forteller styreleder Erik W. Andersen.<br/></p>

KATALOGHAI: Interiørgulv AS fikk denne fakturaen fra «Norsk Internett Register». – Vi var på nippet til å betale, forteller styreleder Erik W. Andersen.

– Da kjente vi igjen vi dette kjeltringselskapet fra tidligere. Heldigvis, for vi var på nippet til å betale! forteller Andersen.

Forsvarer kravet. Dine Penger har vært i kontakt med det tyske selskapet. De fremholder at tilbudet deres er reelt og hevder de kun sender ut legitime krav.

– Når folk får faktura fra oss, er det en grunn til det. Nettsiden vår eksisterer, og vi tar imot ordrer før vi sender ut faktura, fremholder Britt Naumann i en kort kommentar på vegne av selskapet til Dine Penger.

Les også:Kataloghai lurte dykkerklubb

Mangler konsesjon. Økokrim har tatt opp «Norsk Internett Register» med tysk politi, og har registrert at selskapet er svært aktivt i Norge for tiden.

 – De har holdt på i 10-15 år og er godt kjente for oss. De er svært aggressive i innkrevingen, og truer både på telefon og e-post, forteller Dybo i Økokrim.

Men har du ikke bestilt noe, er det bare å slappe av:

– De truer med innkasso, men har ikke konsesjon til å drive inkassovirksomhet i Norge, sier Dybo.

Etterforsker ikke. Ifølge henne er det ikke aktuelt for Økokrim å opprette etterforskning av Norsk Internett Register.

<p><b>KAST DEM I SØPLA:</b> Får du faktura, purringer eller trusler fra Norsk Internett Register, kan du trygt kaste dem i søpla, sier Anne Dybo i Økokrim<br/></p>

KAST DEM I SØPLA: Får du faktura, purringer eller trusler fra Norsk Internett Register, kan du trygt kaste dem i søpla, sier Anne Dybo i Økokrim

– Nei, det er eventuelt tysk politi som må gjøre det. Vi jobber forebyggende, og oppfordrer folk til å slutte å si ja til slike ting.

Svindel. «Kataloghaier» har blitt en vanlig betegnelse på useriøse selskaper som sender betalingskrav til firmaer for oppføringer i databaser eller kataloger.

For å ikke vekke mistanke, gir fakturaene ofte inntrykk av at selskapet allerede abonnerer på tjenesten.

I flere tilfeller finnes ikke katalogen det kreves betaling for, og da er det ifølge Økokrim å betegne som svindelforsøk.

Har du hatt problemer med falske fakturaer og kataloghaier?Send en e-post til vår journalist!

Mange sier ja. – Ikke si ja til noe på telefon, ikke skrive under på noe, og bestrid kravene skriftlig når de kommer, råder Dybo i Økokrim.

Her tråkker mange feil:

– Problemet er at mange sier ja, og binder seg til slike avtaler. De er et slit å komme seg ut av. Flere av de norske selskapene sender sakene til inkasso, og da kan man ha en tynn sak, advarer Dybo.


8 gode råd: Unngå å bli spist av kataloghaiene

Internettsøk: Ta en seriøsitetstest av selskapet ved å google det.

Navneherming: Vær særlig oppmerksom på bedrifter som spiller på navnelikhet med etablerte produkter. Hvis de sier at du allerede er kunde, så ikke ta dette for god fisk. Sjekk det opp!

Få skriftlig tilbud: Ikke si ja på telefonen. Be om skriftlig dokumentasjon, før du tar en avgjørelse.

Les ordrebekreftelsen: Sjekk at fakturaen stemmer overens med den faktiske bestillingen.

Superduperpris: Blir du forsøkt presset til å si ja til et «spesielt godt tilbud», må du være på vakt.

Send din side av saken: Ta deg alltid tid til å sende en enkel, skriftlig reklamasjon til avsender hvis du mottar uriktig ordrebekreftelser, fakturaer eller inkassovarsler.

Ikke betal: Ikke betal en urettmessig faktura bare for å bli kvitt problemet. Det er slik de useriøse overlever. Ikke la deg skremme av ordet inkasso. Send et brev til inkassoselskapet, og forklar at kravet er uriktig. Hvis du kan dokumentere at du har bestridt kravet, skal det ikke drives inn som ordinær inkasso.

Sjekk: Er ikke firmaet registrert i Brønnøysundregisteret, er det helt useriøst. Vær imidlertid obs på at flere useriøse aktører også finnes i registeret.

Kilde: Næringslivets Sikkerhetsråd


Følg Dine Penger på Facebook!


Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå