Hurtigmat-ansatte tatt ut i storstreik

De tjener 50 kroner timen, men nå har ansatte i hurtigmat-industrien i USA organisert seg for å kreve radikalt lønnsløft.

<p><b>MASSIVT OPPRØR:</b> Flere ansatte i Whole Food Market marsjerer i gatene i Chicago, som del av den landsomfattende demonstrasjonen for høyere lønn, "Fight for 15".</p>

MASSIVT OPPRØR: Flere ansatte i Whole Food Market marsjerer i gatene i Chicago, som del av den landsomfattende demonstrasjonen for høyere lønn, "Fight for 15".

I flere amerikanske storbyer vakte det stor oppmerksomhet at en nasjonal kampanje, «Fight for 15», mobiliserte arbeidere til å streike ved hundrevis av hurtigmatresturanter, for å sette fokus på de lave lønnssatsene kjedene opererer med, skriver New York Times.

Streiken varte hele torsdagen, og rammet alle de store hurtigmatgigantene, som McDonald`s, Taco Bell, Wendys og Popeye`s. 

- Det er ikke slik at selskapene kommer til å svinge med tryllestaven og gjøre livene våres enklere. Vi kan sette oss tilbake, holde munn og fortsette å leve i fattigdom, eller vi kan stå opp for oss selv, tale og la det bli kjent at vi trenger hjelp, sier Terrance Wise. 

LES OGSÅ: USAs økonomi vokste mer enn ventet

Magert matbudsjett

Wise streiker fordi han har jobbet på Burger King i Kansas City i åtte år, til 9,30 dollar (55 kroner) timen. I tillegg jobber han på Pizza Hut med 7,4 dollar (44 kroner) i timelønn. Til tross for at Wise jobber langt mer enn en gjennomsnittlig nordmann, tjener han ikke nok til å brødfø seg selv i mulighetenes land. 

De streikende deler drømmen som manifesteres i den nasjonale kampanjen, «Fight for 15», at timeslønnen heves til 15 dollar (90 kroner), nesten det dobbelte av hva de fleste mottar.

- 15 dollar timen ville være fantastisk. Da hadde vi vært i stand til å betale det mest nødvendige av utgifter. Med timesatsen i dag blir jeg nødt til å velge mellom å betale regninger og mat, sier Christopher Drumgold, som jobber på McDonalds i konkursrammede Detroit.

Per dags dato er lønnen så lav at de fleste er avhengig av matkuponger for å få endene til å møtes.

Likevel er 15 dollar det dobbelte av den føderale minstesatsen. Talsmenn for hurtigmat-industrien mener derfor kravet er vel optimistisk.

Kostnadene ved å gjennomføre en slik lønnsøkning vil føre til at flere restauranter går konkurs, og tvinge kjedene til å bytte ut arbeidskraft med automatiserte løsninger. Hvis tusenvis av ansatte må sparkes på bekostning av høyere lønn, vil arbeidsledigheten stige, og flere vil bli enda dårligere stilt, hevder industrien.

LES OGSÅ: Privat sektor leverer jobbløft i USA

(Saken fortsetter under bildet.)

<p><b>UTBREDT:</b> De største demonstrasjonene fant sted i Chigaco, New York City, St. Louis, Detroit, Milwaukee, Kansas City and Flint, Michigan.</p>

UTBREDT: De største demonstrasjonene fant sted i Chigaco, New York City, St. Louis, Detroit, Milwaukee, Kansas City and Flint, Michigan.

To millioner sysselsatt

USA har verdens største hurtigmat-industri, som sysselsetter omtrent to millioner amerikanere, ifølge tall fra det amerikanske arbeidsdepartementet.

Hvis lønnen dobles, gir det dermed store nasjonale ringvirkninger. Lav lønn i hurtigmatkjedene skaper sosiale problemer, og bidrar til å øke fattigdommen i USA.

- I mange fattige bydeler er disse kjedene største arbeidsgiver, og vi klarer ikke å redusere fattigdommen, med mindre kjedene blir presset til å tilby jobber med tilstrekkelig lønn, sier leder for New York Communities for Change, Jonathan Westin.

En streik i denne størrelsesorden er uvanlig i USA, der andelen fagorganiserte er lav, og fagorganisasjonene har vært i tilbakegang i lang tid. I enkelte delstater er det til og med forbudt å streike for lærere og helsepersonell.

Foreleser i fagorganisering ved Columbia University, Dorian T. Warren, har bitt seg merke i at de fleste arbeiderne som har gått ut i endagsstreik er afroamerikanere og latinamerikanere, demografiske grupper med liten politisk gjennomslagskraft og andel i fagforeninger.

- Jeg tror et stort flertall vil organisere seg. Mange tjener så lite at de har ingenting å tape. Men vil de oppnå 15 dollar i timen? Jeg vet ikke, hvis de klarer å kjempe seg til 10 eller 12 dollar, ville det i seg selv vært en stor seier, sier han.

LES OGSÅ:

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå