I samarbeid med

– Vi er en gjeng steingale forskere

Malin er internasjonalt anerkjent for sitt arbeid med brønnsementering og har tross sin unge alder fått publisert over 30 fagfellevurderte forskningsartikler. Nå brenner hun for å få flere unge til å studere undergrunnsstudier.


<p>Malin Torsæter, forskningssjef hos SINTEF Petroleum, er kåret til «årets fremtidstenker» i Ledertalentene 2017.</p>

Malin Torsæter, forskningssjef hos SINTEF Petroleum, er kåret til «årets fremtidstenker» i Ledertalentene 2017.

– Det er jo litt annerledes å lede forskere enn andre yrkesgrupper. For meg er det viktig å få frem kreativitet, vi skal jo gjøre ting man aldri har prøvd før, da nytter det ikke bare å holde seg til faste prosedyrer, sier Malin Torsæter, forskningssjef hos SINTEF Petroleum. 

Hun er «årets fremtidstenker» i Ledertalentene 2017.

Forskeren omtales som en av landets fremste på brønnplugging, altså hvordan tette igjen brønner etter man er ferdig å bruke dem. Hun er 34 år gammel, og har allerede rukket å skrive en lærebok om brønnsementering og over 30 fagfellevurderte forskningsartikler. 

– Brønner er «portaler» inn i undergrunnen, forteller Torsæter. 

Brønnene kan brukes til å hente ut olje, gass og jordvarme, men man kan også pumpe ting ned i dem. Et eksempel er karbonfangst og -lagring, som går ut på å pumpe CO₂ ned i brønnene.

Går ut over statskassen

– Uansett hva de brukes til må de til slutt plugges. Det er det siste steget i brønnens «livssyklus», og da skal det tettes igjen slik at man hindrer lekkasje for alltid, forteller hun. 

Med dagens teknologi er dette både dyrt og tidkrevende, og det er i all hovedsak statskassen det går ut over. Selskapene kan hente inn 78 prosent skattefradrag på kostnader til brønnplugging. 

–  Kort fortalt er det jo slik at jo mindre penger vi bruker på brønnplugging, jo flere oljekroner tikker inn på konto for AS Norge, konstaterer Torsæter. 

Hun understreker at det er bra at staten tar sin del av kostnadene, siden man ønsker at det blir tettet skikkelig. Derfor er forskningen så viktig mener Torsæter. 

– Vi brønnpluggeforskere kan bidra med enorme summer til fellesskapet hvis vi kommer på noe lurt, ler hun. 

Et lovende prosjekt forskerne nå undersøker går ut på å få skifer og leire i undergrunnen til å bidra i pluggeprosessen. 

– Dersom man kan få disse mykere bergartene til å forme tette barrierer i brønnen er mye av pluggejobben gjort, forklarer Torsæter. 

– Det lønner seg å spille på lag med naturen, legger hun til. 

– Steingale forskere

Torsæter leder en avdeling på 16 forskere og et titalls doktorstipendiater og studenter. Arbeidet er sentrert rundt et avansert laboratorium hvor det undersøkes hvordan bergarter oppfører seg i den dype undergrunnen. 

– Vi er en gjeng steingale forskere, ler Torsæter. 

– Vi har blant annet nettopp investert i det som må være en av verdens mest avanserte trykkceller for å studere steinoppførsel i undergrunnen, forklarer Torsæter. 

Trykkcellen kan gjenskape spenningsforholdene kilometervis under bakken. 

– Det er nesten som en mulighet til å krype ned i en brønn for å se hva som skjer der nede, sier hun.

 <p>Malin Torsæter er her avbildet ved SINTEFs nye True Triaxial Test System, en avansert trykkcelle som kan gjenskape spenningsforholdene i steinformasjoner i den dype undergrunnen.</p>

Malin Torsæter er her avbildet ved SINTEFs nye True Triaxial Test System, en avansert trykkcelle som kan gjenskape spenningsforholdene i steinformasjoner i den dype undergrunnen.

Steinforskerne Torsæter leder er alle internasjonalt anerkjente eksperter på hvert sitt spesifikke fagfelt. 

– Det er ikke alle som kan si de er omgitt av «rock stars» slik som meg, ler Torsæter.

Hun forklarer at hennes rolle er å få alle sammen til å trekke i samme retning, i stedet for å sitte på hvert sitt prosjekt uten å dele resultater og ideer. 

– Alle som driver kunnskapsledelse kjenner nok på følelsen av at man er satt til å lede ansatte som har mer kompetanse enn seg selv, sier Torsæter. 

Hun mener dette er særlig fremtredende i det akademiske miljøet, hvor enkeltforskeres prestasjoner får mye oppmerksomhet. 

– Vi måles blant annet på antall prosjekter vi skaffer finansiering til, antall publikasjoner vi får ut, og hvor mange som siterer oss, sier hun. 

– Det er ikke mange bransjer som har et så sterkt måleregime.

Saken fortsetter under annonsen.

Torsæter understreker for at hun brenner for å få forskere til å formidle og presentere forskningsresultatene sine, også til et bredere publikum. Den unge forskningssjefen er selv ettertraktet. Hun har vært invitert som hovedforedragsholder på over 20 internasjonale konferanser, deriblant den store oljemessen ONS i Stavanger i 2016. 

Vil få med de unge

I tillegg til jobben på SINTEF er Torsæter også styreleder for Institutt for Fysikk på NTNU. Her er det 160 ansatte med ansvar for undervisning av omkring 2.000 studenter hvert år. 

– Forskning og undervisning går hånd-i-hånd, understreker hun. 

– Man lærer av å lære bort. Vi forskere har godt av å jobbe sammen med studenter, som kan se ting med nye øyne og ofte er flinke til å ta i bruk det nyeste på teknologifronten. 

Dette temaet engasjerer «årets fremtidstenker», som uttrykker en bekymring for dalende søkertall til undergrunnstudier blant studenter. 

– Det er viktig å forske på undergrunnen. Jeg bruker å si til studentene at de må bli mer interessert i «det indre rom» som vi kaller porerommet i undergrunnen, forteller hun. 

Forskeren forklarer at det ikke er bare olje og gass som er av verdi der nede, men at man blant annet også kan utnytte jordvarme – og lagre energi og avfallsstoffer under bakken. Potensialet for verdiskapning er dermed ganske stort også under bakken. 

– I media skapes det ofte et inntrykk av at solen er i ferd med å gå ned over norsk sokkel, men dette er jeg uenig i, understreker Torsæter. 

Det er mye å ta tak i for dem som spesialiserer seg for petroleumsteknologi og undergrunnen fremover, mener hun. 

–Det trengs for eksempel et løft for å hjelpe oljebransjen med å hente ut potensialet som ligger i digitalisering, og vi må få ned miljøfotavtrykket til industrien, forklarer Torsæter. 

Fortsatt bores det etter olje, og brønnpluggingen vil pågå minst et halvt århundre fremover. 

– Hvem skal gjøre denne jobben hvis Norge ikke lenger har undergrunnseksperter, spør «årets fremtidstenker» 

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå