– Lei av å høre at norske selskaper ikke er flinke nok

Silvija Seres er en av landets største techprofiler. Fredag er hun hovedtaler under kåringen av Ledertalentene 2017 på BI i Oslo. 


<p><b>HOVEDTALER:</b> Silvija Seres er hovedtaler under kåringen av årets beste ledertalenter på BI i Oslo fredag. </p>

HOVEDTALER: Silvija Seres er hovedtaler under kåringen av årets beste ledertalenter på BI i Oslo fredag. 

– Jeg er lei av å høre at norske selskaper ikke er flinke på den digitale transformasjonen, sier Silvija Seres og henviser til sin podkastserie «De som bygger det nye Norge», hvor 60 ledere i samtale med henne har forklart hvordan man gjør den digitale transformasjonen i sin bedrift. 

– Vi står ikke igjen på perrongen, og togene går hele tiden. Vi gjør usedvanlig mye bra. Men mange ledere tenker fortsatt altfor ensidig på digitalisering, som ren effektivisering, og ikke som forretningstransformasjon, sier Seres.

Digitalisering

Hun mener digitalisering har tre forskjellige aspekter, effektivisering, forretningstranformasjon og samfunnstrasformasjon. 

– Den første dreier seg om å «gjøre mer for mindre». Den kan fremskrives fra dagens forretning, og måles med antall digitale tiltak. De andre to er mye vanskeligere å fremskrive og måle, fordi de krever ny type ledelse, en som er like mye fokusert på å skape nye muligheter som på å kontrollere og styre, sier Seres og fortsetter;

– I disse tider der vi får ufattelig sterke teknologiske verktøy, gjennom kunstig intelligens, robotisering, og alle muliggjørende teknologier, må ledere forstå det maskinene kan, og de de ikke kan. De kan analysere og måle mye mer enn oss, og vil fungere svært godt som rasjonelle analytiske verktøy. Overgangen derfra til vår verden som er ganske ulogisk og drevet av urasjonelle krefter, blir hvor vi mennesker må finne våre lederroller, sier Seres til E24 i forkant av talen til landets største ledertalenter.

Det er dette hun snakker om i talen sin, hvordan landets ledere må organisere seg for fremtiden. Hun trekker frem Schibsted som et eksempel.

– Når man skulle introdusere Finn var det en riktig og viktig beslutning, selv om det var risikabelt, og selv om mange ikke likte det. For avisene forsvant en stor del av inntjeningsgrunnlaget, og man tok risiko på noe som ikke var mulig å fremskrive med dagens forretningsmodell og med usikker brukeradopsjon. Både internt og eksternt var det mye motgang, i lang tid, forteller Seres.

Visjoner

Schibsted feilet flere ganger i utviklingen av Finn, men toppsjefene ga seg ikke.

– I dag er det det eneste medieselskapet i verden jeg vet om som har klart å kannibalisere seg selv med så vellykket resultat. Store deler av Schibsteds verdisetting kommer fra deres digitale selskap i dag. Det handler om å tenke på hvor man skal i stedet for hvor man er, forteller Seres.

Hun mener at for å kunne definere slike fremtidige posisjoner, må man løsrive seg fra dagens lineære fremskrivninger på finans, strategi og organisasjon, og satse basert på en skarp visjon og grunnleggende verdier. 

– Det går ikke an å regne seg frem til en perfekt fremtidig posisjon. Man må ta en Gretsky: «jeg er ikke der pucken er, men der den kommer til å være», sier Seres som siterer den tidligere kanadiske ishockeyprofilen Wayne Gretsky.

Seres er kjent som en av landets mest profilerte teknologipersoner. VGs politiske kommentator Hanne Skartveit har tidligere omtalt henne som en av landets smarteste mennesker. Seres har en Doktorgrad i matematikk fra Oxford, en Master i IT fra Universitetet i Oslo og en Master i Business fra den internasjonalt anerkjente businesskolen Insead i Frankrike. 

Hun har tidligere jobbet som systemutvikler og forsker med Alta Vista-teamet i Silicone Valley, og vært direktør for forretningsutvikling i IT-selskapet Fast Search & Transfer. I E24s første ledertalentkåring i 2009 var hun på topp 10 listen. 

– Viktig med balanse

Ifølge Seres er det viktig å finne balansen mellom det langsiktige og det kortsiktige, og det nye og gamle. Mye av inntjeningen kommer fortsatt fra tradisjonell forretning og tradisjonell ledelse, men man må bytte motoren mens flyet er i lufta, mener hun. 

– Man snakker nå om «tvehendig ledelse», der den ene hånden styrer slik vi har lært om ledelse: kontroll, forutsigbarhet, skalering, og risikominimalisering, mens den andre hånden skaper de mye mulighetene ved å ta nødvendig risiko og tenke helt nye produkter i nye markeder. Den første hånden alene kan fort lede til en ny Nokia. Den andre hånden skaper ting som Finn og Vipps, forteller hun.

Ifølge Seres handler det om å kombinere den langsiktige og kortsiktige tankegangen. På den strategiske siden mener hun det er riktig å tenke langsiktig, komme seg bort fra kvartalsproblematikk og ledelsesbonuser som er veldig kortsiktige. 

– I kampen mellom det korte og det lange vinner alltid det korte, med mindre vi er besatt av det lange. På gjennomføring og taktikk må man tenke mer kortsiktig, forteller Seres. Og refererer til et sitat hun hørte fra John Markus Leirvik en gang de jobbet sammen. «Husk fart er ingen erstatning for retning»

Det er tydelig at hun brenner for temaet. Digital ledelse er noe hun mener Norge har alle forutsetninger for å lykkes med, dersom vi tenker riktig, men da må vi ha det etiske kompasset med oss.

– Nettopp fordi jeg tror at ting blir mer og mer automatisert og går fortere, blir muligheten for å gjøre store feil større, så når man er ekstremt effektiv er det viktig at vi er svært bevisste våre verdier og etikk.

Hun trekker frem Facebook og Google som eksempler. 

– Det er fantastisk nyttige tjenester i dag, men også en setting der disse selskapene vet mer om oss enn det vi gjør selv. Da er det svært viktig at dataene ikke misbrukes kommersielt eller politisk. Om ikke Mark Zuckerberg har med seg sitt etiske kompass kan det gå riktig galt, forklarer hun.

Livslang læring

Hun mener hvordan man leder flokken sin som en annen viktig ting når det gjelder etikk. Her mener hun både bedrifter, ansatte men også staten må ta sine tak.

– Livslang læring er viktigere enn noensinne. Når 65% av dagens yrker forsvinner på 15 år, er det lite fremtidsrettet å tro at vi i Norge kan beskytte oss fra fremtiden ved å beskytte gamle yrker. For hvem vil egentlig beskytte seg fra fremtiden? Vi må skape nye jobber, og skape de som kan stå i dem. Og vi må ta med oss både de gamle og de nye hodene. I dag peker lederne for mye på individet. Ikke alle kan gå på BI, og ikke i mange runder gjennom hele livet, forteller Seres.

Seres forklarer lederne må skape strukturer og incentiver slik at alle ansatte kan lære seg relevante nye ting gjennom hele sitt arbeidsliv, for å forbli relevante.

Hun mener også staten må ta sin del av ansvaret. Ifølge henne må staten legge til rette gjennom å skape nye typer studieplasser og studiepoeng, som kan lettere kombineres med et fullt arbeidsliv. De må også gi bedriftene incentiver til at ansatte skal kunne bruke noe av tiden sin på å lære, og de må gi skolene incentiver til å sette opp slike nye programmer, både med innhold og med infrastruktur.

Saken fortsetter under annonsen.

– Staten må gå sammen med skolene å skape innhold og tilrettelegge for en slik ramme, mener Seres, som også har et forslag.

– Om alle arbeidsplasser legger opp til 50–100 relevante kurstemaer, også lages det et årlig utvalg med 10 temaer som hver tar 2 timer av arbeidsuken til en ansatt så får man tilført ny kunnskap. I tillegg må de ansatte selv bruke 2 timer av sin fritid på å lære, da får man en bærekraftig organisasjon for fremtiden, mener Seres.

– Alle må lære seg koding

Den siste tiden har det blitt en stadig større bevissthet om at barn må lære koding på skolen, det er også innført prøveprosjekt i enkelte skoler for dette. Seres mener det blir for smalt.

– Hvorfor skal ikke næringslivsledere og politikere lære seg koding? Det nytter ikke å vente til «kidsa» er blitt store. Det virker som dagens toppledere føler at de egentlig på en måte kan ta et hvileskjær i resten av karrieren på grunn av kunnskapen de har, og relasjonene de har, forteller Seres.

Hun peker på verdens fem største selskaper, som alle er softwareselskaper.

– Det er grunn til å se på hvem som leder disse selskapene. Jeg tror det er der tradisjonelle ledere må utfordre seg selv og tilføre ny kunnskap for å være klar for fremtiden, forklarer Seres. 

E24 eies av Schibsted, som også eier Finn.no. Enkelte av E24s journalister har aksjer i Schibsted.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

Per Valebrokk, ansvarlig redaktør E24

På forsiden nå