I samarbeid med

Slik vil produktivitetsekspertene forme Norge

Ingeniører og business-folk fra oljen resirkulerer sin kompetanse som lærere. Kommunereformen utløser kulturrevolusjon. I offentlig sektor er det ansettelsesstopp. Slik ser et produktivt Norge ut i 2030, ifølge noen av landets fremste eksperter på innovasjon.

<p><b>SISTE FINISH:</b> Innovasjonsgruppen legger siste hånd på presentasjonen av sitt forslag til en mer produktiv fremtid. Fra venstre: Tor W. Andreassen, Mathilde Fasting, Terje Osmundsen, Bjørn Asheim.</p>

SISTE FINISH: Innovasjonsgruppen legger siste hånd på presentasjonen av sitt forslag til en mer produktiv fremtid. Fra venstre: Tor W. Andreassen, Mathilde Fasting, Terje Osmundsen, Bjørn Asheim.

BERGEN (E24): De er kanskje ikke lette å få med på møter, men når NHH-studentene arrangerer gruppeoppgaver, stiller ekspertene opp.

I et grupperom på Norges Handelshøyskole (NHH) er fire konsentrerte hoder i gang med siste finpuss av ideer de tenkt på siden i høst: De har bare syv minutter til rådighet.

På denne korte tiden skal de presentere den store planen for et mer innovativt Norge i 2030. Så det gjelder å gå rett på sak.

– Her kunne vi kanskje lagt på et bilde, sier  næringslivsleder og tidligere politiker Terje Osmundsen.

Det er han som er gruppeleder, og derfor er det han som nå sitter og limer inn bilder i power point-presentasjonen.

– Hvorfor det?, lurer professor Tor W. Andreassen.

Presentasjonen begynner nå å bli i lengste laget.

– For å illustrere innovasjon?

Osmundsen har allerede åpnet mappen med tegneserier og motiverende bilder av alt fra pingvinflokker til Steve Jobs.

– «Keep it simple, stupid», parerer Andreassen med et smil.

Men det har ikke vært bare enkelt å komme frem til løsningene de skal presentere.

På oppdrag fra studentene

NHH-studentenes næringslivskonferanse satser høyt, og årets tema er produktivitet.

I den forbindelse ville de sette ekspertene i sving.

Derfor utfordret de 16 akademikere og næringslivsfolk om å gå i grupper, og komme med konkrete løsninger på de store spørsmålene.

Situasjonen er på mange måter altså snudd på hodet.

– Ideen om gruppearbeid kom på det forrige symposiet i 2011, og vi så at noen «supergrupper» hadde møttes og diskutert spørsmålene på forhånd. I år prøver vi å gjenskape den gode dynamikken, sier Marte Stabbetorp.

Hun er ansvarlig for årets gruppeprosjekter, formelt kalt «NHH-symposiets Løsningsforum». Og forumets løsningsiver har det vært lite å si på.

– De har tatt det veldig seriøst, og det er morsomt å se at de har holdt møter, skrevet kronikker og engasjert seg. Det er jo mange viktige og opptatte personer vi har samlet, sier Stabbetorp.

<p><b>PRESENTASJON</b>: Terje Osmundsen presenterer gruppens fremtidsvisjoner</p>

PRESENTASJON: Terje Osmundsen presenterer gruppens fremtidsvisjoner

– Stor risiko

Direktører i politiet, NHO og Evry er blant dem som har prøvd å finne veien til et mer produktivt Norge.

Undertemaene «Innovasjon», «bærekraftig lønnsomhet» og «beslutninger og gjennomføringskraft» inviterer til bruk av store ord, men gruppene har lovet konkrete svar.

 – Det har gått overraskende bra. Etter første samling tenkte jeg at et sånt gruppearbeid kan ha veldig stor risiko for å ikke lykkes, sier Mathilde Fasting fra Civita.

– Jeg var også veldig usikker. Vi kunne lett risikere at prosjektet bare ble en ønskeliste – enda en liste over alt som skal gjøres, sier professor Bjørn Terje Asheim.

Nå mener de at de har funnet løsningen, i alle fall noen løsninger. Ved å ta en mental reise til fremtiden har de også spådd seg frem til Norges neste storfilm:

Bergensbanens helter

Året er 2030. Norge har omstilt seg. Økonomien er grønn, oljesektoren er nedlagt, men vi har fortsatt råd til velferd til alle de nye pensjonistene.

– Dette skjedde ikke uten videre, det hadde også med tidsånden å gjøre, tror Terje Osmundsen.

«Kampen om tungtvannet» ble erstattet av en ny landeplage, nemlig storfilmen «Byggingen av Bergensbanen», drømmer han.

– Den fikk folk til å spørre seg – hvor er dagens helter? Hvor er dagens ledere som er i stand til å mobilisere og satse på nye områder som man gjorde med Bergensbanen, er Osmundsens spådom.

– Vi bestemte oss for å gå inn i noe Terje kan godt fra før, nemlig scenariotenkning. Å sette oss inn i fremtiden og så se bakover satte oss på sporet, forklarer Mathilde Fasting.

Bildet av et tog får dermed bli værende i power point-presentasjonen, som nå nærmer seg ferdig.

Gir noe tilbake

Fortsatt diskuteres noen ord som må med:

– Risiko og tillit, det er vi enige om. Få med det, sier Fasting.

– Ja, innovasjon er jo risiko, stemmer Asheim i.

– Hva med entreprenør?, prøver Andreassen.

– Kompetanse?, kommer det fra Asheim.

Til slutt er alt klart, og det er fortsatt tid til lunsj. Rommet de sitter i er nok ikke det samme, men flere av gruppens medlemmer har tatt sine utdanninger nettopp her ved NHH.

Føles det litt som å være tilbake på høyskolen igjen, med gruppeprosjekt og presentasjon?

– Det er ikke akkurat som å være tilbake igjen på NHH, men som tidligere student synes jeg jo det er hyggelig å kunne bidra til symposiet, sier Fasting.

– Dette er mest et kompliment til studentene som har mobilisert fagfolk til å ville gjøre noe. Man vil gjerne gi noe tilbake. De kommer og banker på døren, så sier vi alle ja, det er noe der som er helt unikt, sier Andreassen.

Symposiet i 2030

– Jeg vet hvor vanskelig det er å få med alle dere på møter, så all ære til studentene som har klart å samle alle, åpnet BI-rektor Tom Colbjørnsen, før gruppeleder Terje Osmundsen endelig kan presentere innovasjonsgruppens ideer til stor applaus fra NHH-symposiets publikum.

Norge frem til 2030 er i dette tilfellet en slags solskinnshistorie:

 – Da vi kom ut mot 2015–2020 og oljeselskapene skulle begynne å nedbemanne, fikk de ikke lov til å ha kostbare sluttpakker. Man fikk en modell som gjorde det mulig for ingeniører og forretningsfolk innen oljesektoren å ta seg jobb som realfagslærer i skolen eller som rådgivere i nye virksomheter, og samtidig beholde lønnen fra oljeselskapet i den perioden. Med andre ord, du fikk en resirkulert kompetanse, forklarer Osheim.

Historien fortsetter, blant annet med en kulturrevolusjon utløst av kommunereformen, at bedriftene tok fullt ansvar for innovasjon og sykehusene fikk ikke lov til å ansette flere, men fant nye løsninger som en konsekvens av ressursknappheten.

I debatten etterpå kaller Colbjørnsen prosjektet likevel «systematisert ønsketenkning». Men Kristin Skogen Lund «elsket» forslaget om ansettelsesstopp i offentlig sektor.

Presentasjonen slutter med et nytt NHH-symposium i 2030. Da har omstillingen skjedd. Men det blir opp til NHH-studentene om de lar seg inspirere av « Heltene på Bergensbanen», eller ikke.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå