- Venner meg aldri til nedbemanninger

Hun har aldri angret på at hun har sagt ja til ansvar. Men toppsjef i Innovasjon Norge, Anita Krohn Traaseth, innrømmer at det føles ensomt på toppen under omstillingsprosesser.

<p><b>VALGTE LEDELSE:</b> Innovasjon Norge-direktør Anita Krohn Traaseth visste at hun valgte den tyngste veien da hun satset på ledelse, men angrer ikke på at hun har påtatt seg ansvar. Hun er hovedtaler under arrangementet hvor E24s "Årets ledretalent 2015" kåres, på BI i Oslo fredag 13. november.<br/></p>

VALGTE LEDELSE: Innovasjon Norge-direktør Anita Krohn Traaseth visste at hun valgte den tyngste veien da hun satset på ledelse, men angrer ikke på at hun har påtatt seg ansvar. Hun er hovedtaler under arrangementet hvor E24s "Årets ledretalent 2015" kåres, på BI i Oslo fredag 13. november.

– Jeg tror ikke noen av mine lærere på barne- eller ungdomsskolen kunne ha sett for seg at jeg skulle ende opp som toppleder, sier Anita Krohn Traaseth.

I dag er det likevel det 43-åringen er blitt, nærmere bestemt sitter hun som administrerende direktør i Innovasjon Norge. Bak seg har hun også en topplederstilling i Hewlett Packard Norge, i tillegg til en rekke lederstillinger og styreverv.

Men det var altså lite i ung alder som tydet på at Sandefjordsjenta skulle satse på en lederkarriere. Hun strakte ikke hånden ivrig i været når det ble spurt om kandidater til elevrådet. Heller ikke under studietiden påtok hun seg verv.

– Jeg var mer opptatt av å være med venner, jeg, smiler Traaseth - som skal være hovedtaler under arrangementet hvor E24s «Årets ledertalent 2015» skal kåres, på BI i Oslo fredag 13. november.

Det er syvende gangen på rad vi skal finne de beste næringsliv-talentene her til lands – og du kan hjelpe oss!

Vet du om en dyktig person under 35 år, som har utmerket seg med resultat-, personal- og/eller beslutningsansvar i næringslivet? Da kan DU tipse om denne personen ved å fylle ut vårt enkle tipsskjema.

– Gøy å jobbe

Dette skulle komme til å endre seg da hun trådte inn i arbeidslivet som ung trainee i IBM. Hun fant for det første ut hvor gøy det var å jobbe.

– Det er veldig få dager jeg har gruet meg til å gå på jobb. Men i tillegg følte jeg på gleden ved bidra til noe, og ikke minst det å ta ansvar, forteller hun om tiden i IBM.

Den dagen det virkelig gikk opp for henne hvilken vei hun ville gå her i livet, var da hun som ung leder var til stede under en forelesning med professor John P. Kotter.

– Han snakket om forskjellen mellom «management» og «leadership». Da tenkte jeg at selv om det er den tyngste veien å gå, så velger jeg ledelsesveien, sier Traaseth.

– Ingen foreldreforventninger

Selv om Traaseth ikke utpekte seg som en typisk ledertype helt fra barnsben av, tror hun at hun innehar noen egenskaper som gjør henne egnet for oppgaven.

– Jeg har vært uredd hele livet. Trygghet er viktig. Jeg har også jobbet fra jeg var tolv år, og har stor arbeidskapasitet- og glede, forteller hun.

– Det har nok også vært en klar fordel at jeg hadde foreldre som ikke hadde noen spesielle forventninger eller ambisjoner på mine vegne. De har vært stolte av meg uansett.

Traaseth tror ikke det finnes én god ledertype, men hun mener at de som vil bli ledere må ha et klart ønske om å gjøre en forskjell.

Du bør også ha et ønske om å bidra utover det normale, og bør tenke nøye gjennom om du vil ta på deg det ansvaret det er å ha en lederstilling. For å bli leder, bør du også ha en genuin interesse for mennesker og for relasjoner. Du skal jo jobbe for folk, slår Traaseth fast.

<p><b>«SVINA»:</b> I 2014 kom Anita Krohn Traaseth ut med boken «Godt nok for de svina», hvor hun forteller om veien frem til topplederstillinger. Tittelen er et uttrykk faren hennes brukte for å si at noe var bra nok.   FOTO: Janne Møller-Hansen/VG</p>

«SVINA»: I 2014 kom Anita Krohn Traaseth ut med boken «Godt nok for de svina», hvor hun forteller om veien frem til topplederstillinger. Tittelen er et uttrykk faren hennes brukte for å si at noe var bra nok.   FOTO: Janne Møller-Hansen/VG

– Du blir skyteskive

Hun insisterer på at hun aldri har angret på at hun har sagt ja til å ta ansvar, men har som leder vært gjennom noen tøffe tak. Nylig var hun som toppleder ansvarlig for å gjennomføre en omstillingsprosess i Innovasjon Norge, som blant annet innebar nedbemanning av et femtitalls ansatte i organisasjonen.

– Slike prosesser venner jeg meg aldri til. Det er ingen excel-øvelse som man bare kan legge fra seg. En nedbemanning er vanskelig å planlegge, og vanskelig å gjennomføre, sier Traaseth.

Selv om det naturlig nok er tyngst for dem som mister jobben, minner Traaseth om at det er også kan være tøft for kolleger som blir, for tillitsvalgte og å stå i det som øverste leder i en organisasjon under omstilling.

– Det er da det er ensomt på toppen. Du blir skyteskive, og jeg har også opplevd at folk planter og planlegger «drittpakker» om meg i mediene. Du blir nødt til å distansere deg, og ikke ta sånne ting personlig.

– Samtidig skal du snakke om veien fremover og være ydmyk i en krevende situasjon for dem som mister jobben, slik at det blir vanskelig å balansere. Det er tøft å snakke om omstilling på et allmøte hvor flere av de tilstedeværende mister jobben, samtidig som du skal motivere de som skal være med videre, legger Traaseth til.

– Hold ut mellomledernivået

– Har du noen råd til de som ser for seg en lederkarriere?

– Du må stå i det vanskelige. Mange gir opp på mellomledernivå, og når motgangen blir for stor eller krevende.Mellomledernivået er tøft for da har du noen både over og under deg – du blir «dritten i midten» uten særlig mandat. Du er alltid på etterslep. Men du blir ikke toppleder uten å ha vært mellomleder, så du må holde ut det nivået.

Traaseth påpeker også at man ikke må være redd for å gjøre feil eller å bli kritisert.

– Det er viktig å huske på at det er rom for mange forskjellige ledertyper, og at det ikke finnes en perfekt lederstil. Ingen vil aldri være helt fornøyd med lederen sin – jeg har heller ikke vært det, slår Traaseth fast.

Topplederen har også råd til dem som oppdager unge talenter i virksomheten sin.

– Vær raus med adjektivene når du ser noen som utmerker seg, og ser du at noen er et opplagt talent, så si det til dem. Ikke kommuniser det på lukkede lederrom med lister ingen går se!

– Motiver jentene

Traaseth husker godt den første gangen hun opplevde å bli «sett» i arbeidslivet.  Hun hadde søkt traineestilling i IBM, en stilling hun egentlig ikke var kvalifisert til, som nyutdannet.

– Så ringte de fra IBM, og noe av det første hun sier er nettopp: «Du er ikke kvalifisert». Jeg stusset på hvorfor hun ringte for å si det, men da fortsatte hun med at de fant min søknad så interessant at de la den i A-bunken. Det var ekstremt motiverende.

Traaseth slår også et lite ekstra slag for å motivere jenter til å ta på seg lederoppgaver – gjerne litt før de tror de er klare for det selv.

– Det har blitt bedre, men jeg ser fortsatt at det er gutta som helst rekker opp hånden og står i kø for lederrollen. Ta en prat med talentfulle jenter, og si: «Dette fikser du».

– Tar ikke livet for gitt

Traaseth mener det til en viss grad er tilfeldigheter som gjør at hun selv har endt opp i topplederstillinger.

– Jeg har ikke vært opptatt av å bygge CV, men av å bygge erfaring. Men det handler mye om å tørre å si ja til en oppgave.

Traaseth har vært åpen om både oppturer og nedturer i privatliv så vel som arbeidsliv både på bloggen «tinteguri» (kallenavnet hennes som barn), og i boken «Godt nok for de svina» (et uttrykk faren hennes pleide å bruke) fra 2014. Til E24 har hun tidligere fortalt at samme dag som hun måtte trekke kølapp på Nav etter at firmaet hun ledet hadde gått konkurs, ringte en venninne henne for å fortelle at hun hadde sett Traaseths navn i E24s liste over Norges største ledertalenter.

Hun har også vært åpen om oppveksten med en alvorlig psykisk syk mor, som døde da Traaseth var bare tyve år.

– Med min bakgrunnshistorie, tar jeg ikke livet eller helsen for gitt. Derfor har jeg kanskje også hatt lettere for å takke ja til mulighetene som har dukket opp underveis.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå