– Livredd kutt-konkurranse

Nedturen i oljenæringen ligger som en mørk skygge over årets forestående lønnsoppgjør. Nulloppgjør sentralt kan åpne for store forskjeller i lønnsveksten mellom grupper og bedrifter.


<p><b>OLJEINDUSTRI I SOLNEDGANG:</b> Det er tøffe tider i oljebransjen og for norsk økonomi. Det lover ikke godt for det kommende lønnsoppgjøret. Bilde fra Valemon plattformen.</p>

OLJEINDUSTRI I SOLNEDGANG: Det er tøffe tider i oljebransjen og for norsk økonomi. Det lover ikke godt for det kommende lønnsoppgjøret. Bilde fra Valemon plattformen.

Det er bare dager før årets lønnsoppgjør mellom partene i arbeidslivet tar til, og sjelden har forventningene til at det skal resultere i en tykkere lommebok vært lavere.

Fra arbeidsgiversiden er utspill om nulloppgjør tross alt ikke så uvanlig. Men også på arbeidstagersiden legger nedturen i norsk økonomi en demper.

– Vi har ingen tro på noe voldsomt tillegg, sier Arild Håvik, klubbleder for operatørene i Aker Solutions og medlem av forhandlingsdelegasjonen i Fellesforbundet, til E24.

I neste uke møter de motparten i NHO og Norsk Industri for å sparke i gang frontfagsoppgjøret, det som tradisjonelt setter rammene også for resten av «vårens vakreste eventyr».

NHO og Norsk Industri har i forkant forsøkt å legge listen ved å varsle et såkalt nulloppgjør.

Men det finnes verre ting enn null kroner i generelt tillegg. For eksempel å gå ned i lønn, eller miste jobben.

I oljeleverandørselskapet Aker Solutions har mange av Håviks kollegaer opplevd både det ene og det andre det siste året.

Lønnsveksten for ulike grupper

Professor i samfunnsøkonomi og leder for Økonomisk Institutt ved Universitetet i Oslo, Steinar Holden, sier at vi må regne med at de store forskjeller vi ser mellom ulike sektorer nå, også fører til en viss forskjell i lønnsveksten.

For nettopp de som jobber innen oljen, er verden snudd på hodet.

– I oljesektoren har lønnsveksten vært svært høy gjennom en del år, og nå blir det lav eller ingen lønnsvekst der, skriver Holden til E24.

Samtidig er det rimelig å anta at i bransjer der lønnsomheten er god for tiden, så blir lønnsveksten noe høyere.

Han påpeker imidlertid at hele samfunnet kan komme best ut av at «alle» modererer seg i år. Det er fordi at en moderat lønnsvekst samlet sett kan bane vei for vekst i andre deler av konkurranseutsatt virksomhet når oljesektoren svekkes.

– Livredd kutt-konkurranse

Arild Håvik er vara som konserntillitsvalgt og representerer 400 operatører i selskapet som kontrolleres av Kjell Inge Røkke-eide Aker.

Arild Håvik i Fellesforbundet og varakonserntillitsvalgt i Aker Solutions.
Arild Håvik i Fellesforbundet og varakonserntillitsvalgt i Aker Solutions.

Ifølge Håvik vil det meste av betydning for lønningsposen til den enkelte i årets oppgjør skje lokalt på bedriftene. For der ute er det stor variasjon, også innen den sektoren som nå rammes hardest av oljekrisen.

Kostnadskontroll og kutt er blitt den nye normen, men selv om 30.000 jobber i oljenæringen er blitt borte fra norsk sokkel de siste to årene, er det mange igjen, med flere oppgaver å gjøre.

Å sikre at de får betalt etter gjeldende regelverk, og å tette «alle hull som enkelte bedrifter forsøker å utnytte» er dermed en prioritering i år, ifølge Håvik.

– Jeg er livredd for at det blir en konkurranse mellom selskapene om å gå lengst mulig ned i kostnader, sier Håvik til E24.

En stor bekymring er at det rådende klimaet i bransjen skal føre til utvanning av reglene som i dag er ment å skulle forhindre sosial dumping i industrien.

Lokale forhandlinger

Som de fleste nordmenn har begynt å få med seg nå, har arbeidsledigheten steget, oljeselskapene kutter både ansatte og i investeringene. Samtidig viser en fersk undersøkelse fra Norges Bank fra februar at både arbeidsgiversiden og arbeidstagersiden forventer at lønningene i år skal stige mindre enn prisene på varer og tjenester.

Men det trenger ikke bety at akkurat din lønnsvekst er avlyst.

For store deler av økonomien og landet har foreløpig seilet uberørt gjennom oljekrisen, og i enkelte grupper er det stor etterspørsel etter arbeidskraft fremover, og det beste eksempelet er yrker innen helsesektoren.

Grupper som nå opplever økt lønnsomhet, for eksempel innenfor turistnæringen eller eksportsektoren, kan være kandidater for en bedre lønnsutvikling.

Og på samme måte som det er forskjeller mellom sektorer i økonomien og mellom yrkesgrupper, er det også store forskjeller mellom bedrifter i de oljekriserammede næringene og områdene.

Det er også noe av bakgrunnen for at det for Håvik i Fellesforbundet, men også mange andre, er så viktig å snakke om det som skal skje lokalt.

Så også i fagforeningen Tekna, den største i arbeidstagerorganisasjonen Akademikerne, og representant for om lag 70.000 teknologer og ingeniører med høyere utdanning i Norge.

– Må få være med på oppturene

– Vi skal være en partner i årets lønnsoppgjør, og vi vil sørge for at oppgjøret er ansvarlig og moderat der det er tøft, men at de ansatte får være med på oppgangen der det går bra, sier Tekna-leder Lise Randeberg til E24.

 <p>Lise Lyngsnes Randeberg, professor i biomedisinsk optikk ved NTNU og leder i Tekna</p>

Lise Lyngsnes Randeberg, professor i biomedisinsk optikk ved NTNU og leder i Tekna

Utenom olje og gass er det også bransjer i norsk eksportrettet industri som gjør det veldig bra akkurat nå, og der det er høy lønnsomhet også på grunn av en svak krone, påpeker hun.

– Der må de ansatte som har vært med på å bygge opp dette, få belønning, sier Randeberg.

Strategien blir som tidligere år å få med motparten på at så mye som mulig av lønnsoppgjøret skal forhandles ute i bedriftene, slik at man kan ta hensyn til den enkelte bedriftens resultat og fremtidsutsikter.

I de fleste sektorene der Tekna er representert, mener Randeberg at de har fått gjennomslag for den desentraliserte forhandlingsmodellen, med «lokale, kollektive oppgjør». Sågar Kommune-Norge har i noen grad blitt med på dette, påpeker Tekna-presidenten.

– Der ser vi at det har ført til at kommuner har klart å rekruttere bedre teknisk kompetanse fordi de har kunnet tilby bedre betingelser.

– Men i Staten er det ikke sånn, til tross for at mange ledere der også ønsker dette. Det jobber vi nå med å endre, sier Randeberg.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå