NHO og LO i skjult strid om IA-avtalen

Utad hersker enigheten - hver eneste gang toppene i NHO og LO omtaler IA-avtalen. Nå avslører et notat at partene i arbeidslivet egentlig er splittet i et av de viktigste spørsmålene.

UKJENT SPLID: LOs Roar Flåthen (høyre) og NHOs John G. Bernander har flagget høyt hvor enige de er om avtalen om et inkluderende arbeidsliv. Nå slår glansbildet sprekker.
UKJENT SPLID: LOs Roar Flåthen (høyre) og NHOs John G. Bernander har flagget høyt hvor enige de er om avtalen om et inkluderende arbeidsliv. Nå slår glansbildet sprekker.

Tvisten slår sprekker i glansbildet som NHO, LO og norske myndigheter til nå har tegnet av den ti år gamle avtalen om et inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen). Gjentatte ganger har man understreket viktigheten av å stå sammen om IA-avtalen.

Samtidig har det innad i NHO hersket stor bekymring for at uavklarte juridiske forpliktelser ved avtalen skal skremme flere fra å bli såkalt IA-bedrift.

Dette kommer fram i et NHO-notat fra april, som E24 har fått tilgang til.

Hvor langt skal en arbeidsgiver egentlig strekke seg overfor en syk medarbeider? Notatet viser at partene er langt ifra enige i svaret.

Les også: - Juridisk uklarhet gjør bedriftene utrygge

Rettstvist

I fem arbeidsrettssaker som NHO viser til i notatet, er det en fellesnevner. Alle arbeidsgiverne har tegnet IA-avtale - og dette blir brukt som argument for at bedriften er rettslig forpliktet til å strekke seg lenger for sine syke medarbeidere enn det lovverket fastslår.

Dette har fått varselklokkene til å ringe hos NHO, som i notatet ber LO om å inngå i nye drøftinger snarest.

«Formålet med å inngå samarbeidsavtale om å bli IA-bedrift skal være positivt. Det skal lønne seg å være IA-bedrift …. Dersom det skal være en utvidet tilretteleggingsplikt for IA-bedrifter blir det vanskelig å rekruttere flere.»

Bring-saken

NHO viser blant annet til saken mellom LO og Bring (Posten Norge) i Oslo Tingrett i 2010. Der ble Bring dømt for å ha brutt tilretteleggingskravet i arbeidsmiljøloven. I dommen står det eksplisitt at «kravet skjerpes ved arbeidsgivers deltakelse i IA-avtalen».

Bring-saken endte senere med forlik, etter at saken ble anket.

Men også i minst fire andre saker - to av dem har gått til Høyesterett - har retten vektlagt at arbeidsgivers deltakelse i IA-avtalen stiller skjerpede krav sammenlignet med loven.

Ekstraprotokoll

I en kronikk i Dagens Næringsliv mandag 7. november skriver arbeidsrettsdirektør Nina Melsom i NHO og LOs IA-ansvarlig, Trine Lise Sundnes, at IA-bedrifter ikke står svakere juridisk sett enn andre bedrifter.

De skriver også at da den nåværende IA-avtalen ble undertegnet i februar i fjor, hadde man diskutert om man trengte å skjerpe eller utvide loven.

Konklusjonen ble at dette var unødvendig, og at arbeidslovgivningen ligger fast.

Men i april i år, over ett år etter at den nye avtalen var ferdig signert, skriver likevel NHO i klartekst at de mener det kan bli nødvendig med en ny, oppklarende protokoll mellom partene i IA-samarbeidet, nettopp på grunn av usikkerheten rundt det juridiske.

Sju måneder senere er det fortsatt ingen slik protokoll på plass.

Les Elin Ørjasæter: IA-farsen handler om pengene

- Står sammen

LOs nestleder Tor Arne Solbakken sier at NHO og LO møttes for å diskutere saken etter at LO mottok notatet i april.

- Der ble vi enige om at det ikke er noe behov for noen ekstra protokoll, sier Solbakken, som avviser at det eksisterer noen uoverenstemmelse.

Arbeidsrettsdirektør i NHO, Nina Melsom, sier til E24 at NHO hele veien har vært tydelige på at arbeidsmiljøloven ligger fast – uansett om en bedrift har IA-avtale eller ikke.

- LO har uttrykt at vi har en felles forståelse av forutsetningene for avtalen. Og da legger vi til grunn at de mener alvor med det, svarer Melsom på spørsmål om LO har forpliktet seg overfor NHO til ikke å prosedere på at IA-avtalen virker skjerpende.

Les også Elin Ørjasæters kommentar: Død over IA-avtalen

På forsiden nå