Ny undersøkelse: Ledere mister innflytelse

Ansatte i virksomheter med utenlandske eiere oppgir å ha langt mindre innflytelse enn ansatte i norske bedrifter, viser en ny norsk ledelsesundersøkelse.


<p><b>SVEKKES:</b> Mellomledere opplever at de har langt mindre innflytelse på egen arbeidssituasjon nå enn sammenlignet med for seks år siden, ifølge Norsk Ledelsesbarometer 2015.<br/></p>

SVEKKES: Mellomledere opplever at de har langt mindre innflytelse på egen arbeidssituasjon nå enn sammenlignet med for seks år siden, ifølge Norsk Ledelsesbarometer 2015.

Lederes innflytelse er lavere nå enn den var for seks år siden, viser Norsk Ledelsesbarometer for 2015.

Ledere med personalansvar scorer gjennomsnittlig signifikant mye lavere på de tre innflytelsesindeksene egen arbeidssituasjon, arbeidsorganisering og styring og organisering av virksomheten i dag sammenlignet med i en undersøkelse i 2009.

Innflytelse på egen arbeidssituasjon er den kategorien som scorer lavest i 2015 sammenlignet med i 2009.

– Dette er et uttrykk for at alle bedrifter endrer styringsstrategiene sine. De forlater den norske samarbeidsmodellen, til fordel for HR- og målesystemer og andre ledelsesmodeller som ikke i like stor grad tar hensyn til de ansatte, sier forsker Eivind Falkum ved Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Sammen med AFI-kollega Bitten Nordrik står Falkum bak rapporten Norsk Ledelsesbarometer 2015, del 2.

– Jeg synes det er litt rart at ikke flere fagforeninger enn Lederne har tatt opp dette her, at ikke LO har forsøkt å gjøre noe med dette. I arbeidslivsforskningen har vi ikke sett dette ordentlig før de siste to-tre årene, sier han.

Til grunn for sammenligningen med funn gjort i 2009 ligger en Fafo-undersøkelse. Forskerne bak Ledelsesbarometeret understreker at de i sammenligningen har sett på et underutvalg bestående av ledere med personalansvar, for å gjøre utvalgene sammenlignbare.

Respondentene i Ledelsesbarometeret er medlemmer av fagforbundet Lederne, og hovedsaklig mellomledere i privat næringsliv.

Mellomledere mister makt

Falkum tror vi bare har sett begynnelsen på en utvikling som vil bre om seg de neste årene.

– Jeg tror dette er et ideologisk. For toppledere som synes fagforbund har for mye å si, blir dette en måte å komme utenfor det på.

Funn gjort i ledelsesbarometeret viser at arbeidstakere og mellomledere ser ut til å miste makt, mens makten samtidig konsentreres og sentraliseres til eierne og topplederne.

«Den største forskjellen, slik jeg har opplevd det, har gått fra at toppledelsen virkelig har ønsket å ta de ansatte med i beslutningsprosessene, lytte til dem og samarbeide med dem, til at det de nå gjør bare er et skalkeskjul. Før mente toppledelsen noe når de snakket om samarbeid, nå er det bare noe de må gjennom fordi regelverket krever det. De ser ikke lenger verdien av partssamarbeidet og fagforeningene,» kommer det frem i et fokusgruppeintervju som forskerne bak rapporten har gjennomført.

Mindre innflytelse i utenlandske bedrifter

Videre viser undersøkelsen at ledelse henger sammen med kulturen den praktiseres i. Ansatte i virksomheter med utenlandske eiere oppgir å ha langt mindre innflytelse på styring og organisering enn ansatte i norske bedrifter.

– Vi finner at mange av de utenlandsk eide selskapene har bedriftsdemokratiske ordninger på plass i nesten samme grad som norske bedrifter. De har tariffavtaler, arbeidsmiljøutvalg, fagorganiserte. Det er bare det at de praktiserer det på helt andre måter. Dette er et uttrykk for at de er mer hierarkisk organisert og mer toppstyrt enn norskeide, sier Falkum.

Bare 6 prosent av de ansatte i virksomheter med utenlandske eiere opplever å ha høy eller svært høy innflytelse, mot 20 prosent i  virksomheter med norske eiere.

Stipendiat Berit Sund ved Norges Handelshøyskole (NHH) tror det har sammenheng med en særegen norsk lederstil.

– Den norske ledestilen innebærer at vanlige medarbeidere får lov til å medvirke i arbeidshverdagen. Det er en forventning man har som medarbeider i Norge, og som gjennomsyrer norske virksomheter, sier Sund til E24.

Kan bli kulturkrasj

Ifølge henne skiller Norge seg ut i mange undersøkelser når det gjelder deltakelse og innflytelse på arbeidsplassen, ved at disse regnes som viktige verdier i den norske kulturen.

– I USA for eksempel vil medarbeidere typisk ha lavere forventninger om deltakelse i prosesser og det å få være med som beslutningstakere, sier hun.

– En utenlandsk virksomhet her i Norge må jo tilpasse og underlegge seg norsk lov, men det utgjør bare en ytre ramme av minstemål av innflytelse. Mange utenlandske selskap har muligens ikke forutsetning for å gi medarbeidere mulighet til å delta på den måten vi er vant til i Norge, og det er mulig det kan danne grobunn for kulturkrasj, sier Sund.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå