Ny undersøkelse: Tre av fem norske sjefer favoriserer

- Kan tyde på at trynefaktor er viktigere i Norge enn i andre land, mener forbundet Lederne.

<p><b>FAVORISERER:</b> Bare 43 prosent av deltakerne svarer at toppledelsen i bedriften ikke favoriserer noen medarbeidere fremfor andre.</p>

FAVORISERER: Bare 43 prosent av deltakerne svarer at toppledelsen i bedriften ikke favoriserer noen medarbeidere fremfor andre.

Bare 43 prosent av deltakerne svarer at toppledelsen i bedriften ikke favoriserer noen medarbeidere fremfor andre. Omtrent like mange melder at forfremmelser alltid går til dem som fortjener det mest.

Det viser en undersøkelse gjennomført av det internasjonale analyse- og rådgivingsselskapet Great Place to Work.

De har intervjuet nesten 2000 mellomledere her til lands, som alle er medlemmer i ledelsesorganisasjonen Lederne. Deltakerne i undersøkelsen har blitt spurt om å vurdere sine sjefers innsats på ulike områder.

- Skaper mistillit

- Dette burde være en øyeåpner for næringsliv, styrer og politikere, sier partner Jannik Krohn Falck i Great Place to Work til E24.

Han viser til at sykefraværet hos de 100 dårligste arbeidsplassene i målingen er 70 prosent høyere enn hos de 100 beste.

- Favorisering skaper mistillit, og vi kan påvise en tydelig sammenheng mellom tillitsbasert lederskap, økonomisk vekst og sykefravær, sier han.

- Tiltakende problem

Johan Olaisen, professor ved institutt for ledelse og organisasjon ved Handelshøyskolen BI, er godt kjent med problematikken. 

Han forteller at masterstudentene på skolen ofte velger å undersøke favorisering i forskjellige bedrifter, og bare i fjor hadde skolen tre prosjektoppgaver om temaet.

Også resultatene fra disse oppgavene viser at favorisering er et reelt problem. I BI-oppgavene er det gjennomgående at mellom 20 og 40 prosent av mellomlederne ser på favorisering som et problem.

- Denne siste undersøkelsen kan tyde på problematikken er tiltakende. Det er en større mobilitet i arbeidsmarkedet enn tidligere, og forskning viser at jo nyere du er i jobben, jo større grad er favorisering et problem.

Inngruppe og utgruppe

Øyvind L. Martinsen, professorkollega av Olaisen ved Handelshøyskolen BI, mener ledere spesielt bør være oppmerksomme på favorisering.

- Det er vanlig at folk føler at de går bedre sammen med noen enn andre, men det er uheldig for ledere å tillate dette. Det skaper en inn-gruppe, de som får oppmerksomhet, og en ut-gruppe, de som føler seg oversett, sier Martinsen.

Han viser til forskning som tyder på at de som tilhører utgruppen kan bli demotiverte, kan yte mindre, trives dårligere og har lettere for å utvikle holdninger til lederen.

I ytterste konsekvens kan de som tilhører utgruppen få et større ønske om å skifte jobb, advarer professoren.

- Trynefaktor viktigere her

Great Place to Work Institute har gjennomført en lignende undersøkelse i 19 europeiske land. Deltakere fra 2100 bedrifter har deltatt i denne undersøkelsen.

Sammenligner man de norske resultatene med funnene i disse kommer Norge dårligst ut.

Men ettersom utvalget i denne og den norske undersøkelsen ikke har blitt plukket på samme måte, er ikke resultatene direkte sammenlignbare.

- Det kan likevel tyde på at trynefaktor er viktigere i Norge enn i andre land, mener kommunikasjonsjef Sverre Simen Hov i Lederne til E24.

- Vi har et veldig bra arbeidsliv. men når vi sammenligner med en del andre europeiske land, er vi ikke på topp. Vi har mye å gå på, sier han.

- Vanskelig å ta det opp direkte

Olaisen sier løsningen på problemet er å ta det opp direkte med sjefen det gjelder.

- Vår forskning viser at to av tre av de som tar det opp direkte med sjefen mener at det hjelper. En av tre mener at det ble verre, sier professoren.

Han tror imidlertid at arbeidskulturen i Norge gjør det vanskeligere for å ta opp slike problemer.

- I den norske arbeidskulturen er det å ta opp kritikk vanskelig. I tysk, fransk og britisk arbeidsliv er det lettere å ta opp slike ting. Det å si til en leder at han eller hun ikke fungerer, har vi kulturelle problemer med i Norge, sier han.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå