Vil åpne for fri arbeidsinnvandring

Kristin Clemet ønsker at Norge skal få Europas mest liberale regler for arbeidsinnvandring. Forsker mener dette kan true velferdsstaten på lengre sikt.

<p><b>VIL FJERNE HINDRE:</b> Kristin Clemet i tankesmien Civita vil gjøre det lettere for arbeidere fra ikke-europeiske land å komme til Norge.<br/></p>

VIL FJERNE HINDRE: Kristin Clemet i tankesmien Civita vil gjøre det lettere for arbeidere fra ikke-europeiske land å komme til Norge.

- Norge bør vurdere den svenske modellen, hvor staten ikke kan nekte arbeidstillatelse til mennesker utenfor EØS-området som har skaffet seg jobb i Norge, sier leder av tankesmien Civita, Kristin Clemet, til E24.

Clemet mener at dersom en arbeidsgiver og arbeidstaker finner hverandre så er dette en sak for disse, og da trenger ikke myndighetene blande seg inn.

Det var på Virke-konferansen i Oslo onsdag at Clemet argumenterte for en kraftig liberalisering av norske regler for arbeidsinnvandring. I etterkant utdypet Clemet sine synspunkter overfor E24.

- Dette vil gi oss den mest liberale ordningen i Europa og OECD. I fremtiden trenger vi flere folk i arbeid, og dette vil lette tilgangen på arbeidskraft, samtidig som det gir innvandrere en enkel og legal måte å komme til Norge på, sier Clemet.

Clemets ønsker er et ledd i en større visjon om at på «lang lang sikt» bør alle ha mulighet til å bevege seg fritt i hele verden.

- Det er et moralsk aspekt i dette. Vi, som er verdens overklasse, kan stort sett reise dit vi vil, mens de som faktisk trenger å flytte på seg ikke har anledning til dette. I menneskerettighetene heter det at alle har rett til å forlate sitt land, sier Clemet.

Tror ikke på misbruk

Det skal likevel ikke være fullstendig fritt. Clemet mener det må være krav om at stillingene må utlyses offentlig, og at det ikke skal være dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn for norske ansatte.

- Så eksempelvis en eier av en kebabkiosk kan ansette en kebabkokk bosatt i Pakistan, så lenge stillingen har vært utlyst og han betaler normal lønn?

- Ja, det er dette som er tanken.

Clemet frykter ikke ordningen vil bli misbrukt.

- Nei. Skulle jeg ha ansatt noen i Civita vil jeg ønske å ansette den beste personen til å gjøre jobben. Hvorfor skulle noen ønske å hente en arbeidstaker fra Pakistan dersom den beste kandidaten er her i Norge?

Paradoks

Clemet peker videre på paradokset om at det er stor flyt av varer og kapital mellom land, men ikke den samme friheten for mennesker.

- I 200-300 år har politikere snakket om at fri flyt av varer og tjenester skaper økonomisk vekst og sikrer demokrati og fred. Dette er et paradoks når det er store hinder for mennesker som vil flytte på seg. Det er økonomisk gunstig at mennesker kan bevege seg fritt, sier Clemet.

- Kan du utdype hvordan økt migrasjon bidrar til å sikre fred?

- Når man lærer hverandre å kjenne er dette veldig bra, men jeg kan ikke utdype fredselementet. Jeg pekte på paradokset mellom varer, tjenester og mennesker. Se på EU. Her er det åpent og fritt, det er vanskeligere å gå til krig med åpne grenser og fri handel, det er derfor EU har fått fredsprisen.

Selv om det er stor arbeidsledighet i Europa om dagen mener Clemet at man absolutt bør kunne diskutere prinsipielle problemstillinger, selv om disse ikke er dagsaktuelle.

<p>Seniorforsker Knut Røed</p>

Seniorforsker Knut Røed

Forsker bekymret for velferdsstaten

Seniorforsker Knut Røed ved Frischsenteret har i mange år forsket på arbeidsinnvandring. Han mener et arbeidsforhold ikke bare er en sak mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, men også en sak for fellesskapet.

- Her kan kostnader veltes over på fellesskapet, for eksempel ved sykdom, uførhet eller arbeidsledighet. Dette kan få følger for felleskassen, sier Røed til E24.

I tillegg understreker Røed at ting kan endre seg i arbeidslivet og økonomien.

- Det er én ting å ha en jobb når man kommer til Norge. Men konjunkturene kan snu, og da risikerer man å bli stående uten jobb, og med dårligere muligheter til å finne en ny jobb enn andre arbeidsledige, sier Røed.

- Her snakker vi om arbeidskraft fra utenfor EØS. Har vi noen forskning som viser at ikke-europeere har større tilbøyelighet til å forbruke velferdsgoder enn europeere?

- Ja, vi må nok si at statistikken viser at ikke-europeiske arbeidsinnvandrere er sterkt overrepresentert i trygdestatistikken. Dette kan true bærekraften til velferdsstaten på lang sikt.

På den positive siden mener Røed at det vil bli enklere for bedrifter å skaffe seg kvalifisert arbeidskraft. Likevel er ikke dette udelt positivt.

- Et viktig poeng er at vi har mange som står utenfor det ordinære arbeidslivet i Norge. Med fri tilgang på arbeidskraft utenfra kan innsatsen for å få disse tilbake i arbeidslivet bli mindre, sier Røed.

LES OGSÅ:

På forsiden nå