- Risikerer å utradere deler av bransjen

Norsk anleggsentreprenør tror store deler av bransjen vil forsvinne mens utenlandske selskaper presser prisene og lønnsnivået stadig lengre ned.

<p><b>ENTREPRENØR</b>: Albert Hæhre eier anleggsselskapet Hæhre Entreprenør. Han vil ha forsikring om at utenlandske og norske selskaper må følge samme reger.<br/></p>

ENTREPRENØR: Albert Hæhre eier anleggsselskapet Hæhre Entreprenør. Han vil ha forsikring om at utenlandske og norske selskaper må følge samme reger.

Det siste året har voldsomme endringer inntruffet i den norske anleggsbransjen.

I 2012 har utenlandske selskaper vunnet kontraktene i over halvparten av de 21 utbyggingsprosjektene som Statens vegvesen har utlyst på over 100 millioner kroner.

For bare tre år siden var det tilsvarende tallet én kontrakt.

Albert Kristian Hæhre er en av de norske aktørene som ser med frykt på denne utviklingen.

LES OGSÅ: Reiste 3.200 kilometer for å bygge norsk bro

Frykter større konkurranse

Han er eier av selskapet Hæhre Entreprenør, og er en av stemmene i bransjen som nå snakker høyest om den nye konkurransehverdagen.

For det snakkes mye for tiden. Om selskaper som kommer fra utlandet for å bygge broer, veier og tunneler i Norge. Med seg har de alt av utstyr, arbeidere og underentreprenører.

- Vi må tåle konkurransen, det er greit, sier Hæhre. Men han vil ha forsikringer om at det blir like konkurransevilkår.

Entreprenøren frykter nemlig at mangelfull kontroll med lønns- og arbeidsforhold i utenlandske anleggselskaper, vil bidra til at prisene presses så lavt at den norske fagarbeideren blir historie.

Store prisforskjeller

Som E24 skrev torsdag, er det flere ferske eksempler på enorme prisforskjeller mellom prisene fra selskaper med base i utlandet og norske/nordiske selskaper.

Og på mange prosjekter er lavere lønnskostnader en svært viktig årsak til at de utenlandske selskapene i utgangspunktet kan legge seg på et lavere prisnivå enn de norske.

Men det som kan skape et ytterligere prispress nedover, er dersom norske myndigheter ikke klarer å kontrollere at minstestandarden for lønns- og arbeidsforhold følges i selskapene som kommer utenfra, frykter Hæhre.

Frykter manglende kontroll

- Når vi leier inn arbeidere fra utlandet, må vi minimum betale minstesatsen de er sikret gjennom norske regler - 169 kroner timen, utenom sosiale avgifter.

- Sjekker myndighetene at dette følges også i de selskapene som kommer hit - og i de underselskapene som de leier inn? spør Hæhre.

Han er spesielt bekymret for tilstanden i utenlandske underentreprenører.

De hentes ifølge Hæhre nå i økende grad inn til oppdrag i Norge av både utenlandske og norske selskaper.

- Spørsmålet mitt er om en utenlandsk underentreprenør, enten han jobber for et norsk eller et utenlandsk selskap, blir han utsatt for samme kontroll?

Jobber mot utlandet

Statens vegvesen og Jernbaneverket er de to store oppdragsgiverne innen anlegg i Norge.

De siste årene har de aktivt fridd til utlandet, og direktør for vei og transport i Statens vegvesen, Lars Erik Hauer, sier til E24 at vegvesenet ønsker størst mulig konkurranse og mest mulig vei.

- Mitt poeng er at når vi står overfor konkurranse som er invitert inn fra utlandet, da må myndighetene også ha et system for å kontrollere, er Hæhres kommentar til dette.

- Konkurransen må være sunn

Den holdningen får han støtte i fra en av Norges ledende norske forskere innen næringsliv og konkurranseevne.

- Det er utelukkende positivt at det blir mer konkurranse om oppdragene i Norge, sier Torger Reve, professor på BI og leder av det store forskningsprosjektet «Et kunnskapsbasert Norge».

<p><b>KONKURRANSE:</b>- Vi må akseptere at også denne næringen er blitt konkurranseutsatt. Dette er en av konsekvensene av at vi åpner grensene, det er ikke et norsk marked lenger, det er et europeisk marked, sier Torger Reve på BI.</p>

KONKURRANSE:- Vi må akseptere at også denne næringen er blitt konkurranseutsatt. Dette er en av konsekvensene av at vi åpner grensene, det er ikke et norsk marked lenger, det er et europeisk marked, sier Torger Reve på BI.

Men han setter en viktig forutsetning for at konkurransen skal fungere:

- Den må være sunn. Det betyr at den foregår på like premisser, foruten at man har ulike kostnadsnivåer.

- Det må stilles like krav til norske og utenlandske selskaper på for eksempel arbeidsmiljø og sikkerhet. Det er en utfordring til de som fører tilsyn.

- Bra med effektivisering

Økt konkurranse fra utlandet, er det ingenting i veien med, ifølge Reve. Men det hadde vært annerledes dersom det var slik at norske entreprenører sto uten arbeid.

- Men det gjør de jo ikke, sier Reve, og viser til at det finnes mange ferske eksempler på at oppdrag ikke får tilbud eller bare ett tilbud, noe som gjør at prisene holdes på et høyt nivå.

- Når det blir et kostnadspress i bransjen, da må man se hvordan man kan gjøre ting mer effektivt.

- Vi må akseptere at også denne næringen er blitt konkurranseutsatt. Dette er en av konsekvensene av at vi åpner grensene, det er ikke et norsk marked lenger, det er et europeisk marked, sier Reve.

(Saken fortsetter under bildet)

<p>Albert Kristian Hæhre.<br/></p>

Albert Kristian Hæhre.

Frykter for bransjen

Entreprenør Hæhre forteller at han kontaktes ukentlig av utenlandske selskaper som er interessert i oppdrag her i landet.

- Etter de samtalene forstår vi at de benytter arbeidskraft som ligger langt under det norske minstesatsnivået, sier han og fortsetter:

- Det reiser i så fall et spørsmål om hva som kommer til å skje med det norske mylderet av små og mellomstore entreprenørbedrifter.

Disse har i stor grad norske faglærte arbeidere i staben og har hittil kunnet leve av underkontraktene på større prosjekter.

- La oss si at jeg som hovedentreprenør regner et anbud hos Statens vegvesen eller Jernbaneverket, og så blir jeg nummer fire fordi mine kostnader er for høye. Da er jeg neste gang avhengig av å få inn tilbud i det underleverandørmarkedet som finnes i Norge. Hvis også det er for dyrt, da må jeg skaffe billigere tilbud. Og det kan godt være at det er en utenlandsk underentreprenør som er billigst, forklarer Hæhre.

Det han frykter, er dersom dette blir standard prosedyre.

- Da vil det føre til at underentreprenørene i Norge vil forsvinne, spår entreprenøren.

Hæhre frykter også at fagkompetansen vil forsvinne på norsk side.

- Prispresset vil også føre til at det kan bli for dyrt å ha lærlinger på opplæring i norske bedrifter. Og hva skjer da når den norske anleggsboomen er over om noen år og de utenlandske selskapene reiser sin vei? spør Hæhre.

- Vi risikerer å utradere den norske fagarbeideren, sier Hæhre til E24.

<b>LA INVESTORENE TAPE:</b> Professor Steinar Holden sier de som har tjent på å ta risiko også må ta tapene.
LA INVESTORENE TAPE: Professor Steinar Holden sier de som har tjent på å ta risiko også må ta tapene.

- Skjønner bekymringen

Professor ved Økonomisk institutt på UiO, Steinar Holden, mener i likhet med Torger Reve at det kan være bra med økt konkurranse og dermed press for å få opp produktiviteten i anleggsbransjen.

Han forstår imidlertid godt at bransjen frykter det som skjer.

- Jeg skjønner godt at bransjen er bekymret, sier Holden til E24.

- Denne utviklingen vil forsterkes fremover, sier Holden, som tror at konkurransen blir størst på de store prosjektene, selv om det at de utenlandske selskapene først er kommet til landet også kan bety at de vil prøve seg på mindre prosjekter.

Også Holden er enig i at det blir en utfordring for Arbeidstilsynet å følge opp.

- Kan skje med flere yrkesgrupper

Det er heller ingen grunn til å tro at utviklingen kommer til å snu.

Tvert imot må også andre yrkesgrupper i Norge forvente økt konkurranse fra utlandet.

Det som nå skjer innen anlegg, og har pågått en stund innen byggfag, vil også kunne skje i andre yrker der arbeidskraften er en viktig innsatsfaktor, ifølge Holden.

I eksempelet som E24 viste til i går, der en tysk entreprenør har fått kontrakten på å bygge Tresfjordbrua i Møre- og Romsdal, er det snakk om oppimot 200.000 arbeidstimer som skal gå med.

- Vi må regne med at det blir vanskelig for norske selskaper å konkurrere om prosjekter der antallet arbeidstimer er så høyt, sier Holden.

- Men det er lav ledighet i Norge, og det finnes andre jobber å gå til, påpeker han, og viser til den norske skipsbyggenæringen som med suksess er gått gjennom en stor endring.

- Et problem med dette er knyttet til omstilling. Noen som mister jobbene vil ha vanskeligheter med å finne annet arbeid.

- Det andre problemet er at vi kan komme til å miste for mye. Det er ikke ønskelig hvis vi får en for stor import og har mistet for mye kompetanse i for mange bransjer.

På forsiden nå