– Regjeringen trekker på skuldrene av økt ledighet

SV-topp Kirsti Bergstø krever i likhet med LO at regjeringen lager en tiltakspakke mot økt arbeidsledighet. Se oversikten over hva de alle opposisjonpartiene mener regjeringen bør gjøre.

<p><b>KREVER HANDLING</b>: Kirsti Bergstø (SV) vil ha tiltakspakke fra regjeringen. Arbeidsledigheten er allerede høyere enn under finanskrisen, sier hun.</p>

KREVER HANDLING: Kirsti Bergstø (SV) vil ha tiltakspakke fra regjeringen. Arbeidsledigheten er allerede høyere enn under finanskrisen, sier hun.

Arbeidsledigheten he i landet er ventet å stige kraftig i tiden fremover, og mange er bekymret.

Onsdag formiddag kom den ferske arbeidskraftundersøkelsen fra SSB. Den viser en ledighet i Norge på 4,2 prosent, det er opp 0,1 prosentpoeng fra forrige måned.

Det er nå totalt 117.000 arbeidsledige i Norge, opp 3.000, viser SSBs tall.

Ekspertene i DNB Markets spår at ledigheten vil nå 130.000 mennesker i 2017. Norsk Industri spår en ledighet på 200.000 innen fem år.

Tirsdag gikk LO-leder Gerd Kristiansen ut og krevde tiltak fra regjeringen, samtidig som Kristiansen karakteriserte Erna Solberg som passiv og fiendtlig i situasjonen oljebransjen står oppe i.

<p><b>BES OM Å TA GREP:</b> Finansminister Siv Jensen (Frp).<br/></p>

BES OM Å TA GREP: Finansminister Siv Jensen (Frp).

Også på Stortinget er det nå flere som mener det er på tide å sette inn ekstraordinære tiltak.

– Regjeringen møter den økende arbeidsløsheten med et skuldertrekk, sier Kirsti Bergstø i SV til E24.

Fionansminister Siv Jensen (Frp) avfeier kritikken, og mener regjeringen gjør mye. Les hennes tilsvar her.

Bergstø håper at hun snart får se konkret handling fra myndighetene:

– Allerede nå er arbeidsløsheten høyere enn på noe tidspunkt under finanskrisen, sier politikeren og viser til at under finanskrisen i 2009 la regjeringen frem en ekstraordinær krisepakke med tiltak for en sum på 20 milliarder.

Budsjettforliket mellom regjeringen, KrF og Venstre mener hun derimot ikke gir noen trygghet eller fremtidsmuligheter til arbeidsløse ungdommer og alle som nå mister jobben i oljebransjen.

Hun viser til at det er forsvunnet mer enn 20 000 jobber i oljesektoren det siste året. Ungdomsledigheten er på vei opp og nærmer seg 10 prosent.

<p><b>MARKED VS STAT:</b> Fredric Holen Bjørdal, Arbeiderpartiet mener regjeringen har for stor tro på at markedet skal løse utfordringene i arbeidsmarkedet. Han vil ha en mer aktiv politikk for møte ledighetsveksten.<br/></p>

MARKED VS STAT: Fredric Holen Bjørdal, Arbeiderpartiet mener regjeringen har for stor tro på at markedet skal løse utfordringene i arbeidsmarkedet. Han vil ha en mer aktiv politikk for møte ledighetsveksten.

Vil ha tiltakspakke på 10 milliarder

SV-toppen får støtte fra sjeføkonom Roger Bjørnstad i Samfunnsøkonomisk Analyse.

I helgen gikk han ut i Klassekampen og tok til orde for en tiltakspakke på 10 milliarder kroner for å motvirke veksten i ledighet.

– Jeg tror det er behov for handling. En pakke på 10 milliarder er en riktig størrelse slik situasjonen er nå, sier Bjørnstad til E24.

– Dersom ikke regjeringen griper inn, vil vi ha en arbeidsledighet få andre norske regjeringer opp gjennom historien har opplevd, sier han videre.

Sjeføkonomen medgir at det er en viss usikkerhet om hvor veien går fremover. Men like fullt:

– Oljebremsen har negativ effekt også gjennom ringvirkninger, ikke bare i seg selv. Da er det på tide med sterkere virkemidler. Statsbudsjettet er det beste virkemiddelet vi har. Vi må ha et stort fokus på å sette penger i sving i økonomien.

I motsetning til flere av politikerne E24 har snakket med (se oversikt lenger ned), mener Bjørnstad imidlertid at det ikke er så viktig å øremerke til ulike formål.

– Det er ikke så viktig med hvilke tiltak. Det er milliardene som betyr noe. Politiske prioriteringer må velge hvor disse milliardene skal inn.

– Politikerne kan investere eller benytte anledningen til å oppjustere offentlig sektor. Det er ikke så viktig hva de bruker pengene på, men at de bruker penger.

Marked versus stat

Også Arbeiderpartiet mener regjeringen undervurderer situasjonen i det norske arbeidsmarkedet.

– Det virker som om regjeringen mener markedet selv skal løse utfordringene på arbeidsmarkedet. Det er i hvert fall ingenting ved politikken til dagens regjering som tyder på at de ønsker å ha en aktiv politikk som møter økende arbeidsløshet, sier stortingsrepresentant Fredric Holen Bjørdal.

Han mener regjeringen gjør for lite for å møte «problemet»:

– Resultatet av regjeringens handlingsvegring er at flere enn det som hadde vært nødvendig, både innen spesifikke sektorer som oljerelaterte næringer og unge arbeidstagere generelt sett, står i fare for å miste jobben, sier han.

(saken fortsetter under bildet.)

<p><b>MÅ GJØRE MER:</b> Sjeføkonom Roger Bjørnstad i Samfunnsøkonomisk Analyse mener regjeringen må gjøre mer for å motvirke økt ledighet.<br/></p>

MÅ GJØRE MER: Sjeføkonom Roger Bjørnstad i Samfunnsøkonomisk Analyse mener regjeringen må gjøre mer for å motvirke økt ledighet.

«Alle kan ikke spare»

Sjeføkonom Bjørnstad påpeker at det er en tendens til at kommuner og staten sparer når det er nedgangstider.

– Alle kan ikke spare, da får vi et stort ledighetsproblem. Hvis privat sektor sparer da må myndighetene komme med mer penger, sier Bjørnstad.

– Jeg forutsetter at de bruker pengene på fornuftige tiltak. Det er mange forskjellige anvendelser av disse pengene som har god effekt på sysselsettingen. Men det er ikke min jobb å si om de skal inn i eldreomsorg eller veier. Effekten kan være god uansett. Det er politikerne som må vurdere hvor behovet er størst. Det vi snakker om motkonjunkturtiltak for å hindre økt ledighet. Det er altfor lett å komme på tiltak som ikke koster penger. Det må være penger som settes i sving.

– Det er ingen fare for at inflasjon går i taket, eller at det blir renteøkning. Jeg ser ikke store faremomenter ved å bruke mer penger gjennom finanspolitikken nå.

Må bedre rammebetingelsene

Frp er uenig i at regjeringen ikke gjør nok. De er opptatt av å bedre rammebetingelsene til næringslivet – slik at nye jobber kan skapes i bedriftene.

– Noen ønsker kun å lage offentlige «pakker», grep, utvide offentlig sektor. De glemmer at det er ute på de enkelte bedriftene arbeidsplasser skapes, sier Erlend Wiborg (Frp). 

(saken fortsetter under bildet.)

<p><b>BÆREKRAFTIG:</b> Per Olaf Lundteigen er opptatt av å bruke anledningen til å vri produksjonen i mer miljøvennlig retning.<br/></p>

BÆREKRAFTIG: Per Olaf Lundteigen er opptatt av å bruke anledningen til å vri produksjonen i mer miljøvennlig retning.

Omstilling

Per Olaf Lundteigen i Senterpartiet er langt mindre kritisk enn tidligere regjeringskollegaer i SV og AP.

Han er redd for å tenke kortsiktig, og vil at Norge skal bruke situasjonen med oljebrems til å snu produksjonen i mer bærekraftig utvikling.

– Vi kan ikke drive med kortsiktige tiltak. Det blir altfor smått. Det vi trenger er en  nasjonal diskusjon om hva vi vil med Norge, sier Lundteigen.

Det må en langsiktig omstilling av norsk næringsliv til, mener SP-toppen. Han sier det er på tide at vi utnytter andre naturressurser enn oljen og vil opprette et heleid investeringsselskap til foredling av fisk og tømmer.

– Alle snakker om grønn omstilling, men ingen gjør noe. Hovedpoenget må være å gjøre det lønnsomt å foredle våre enorme naturressurser, mener Per Olaf Lundteigen.

SLIK VIL DE LØSE LEDIGHETSØKNINGEN

Sosialistisk Venstreparti (SV)

Vil ha tiltakspakke mot økt ledighet. Flere av tiltakene i pakken er særlig rettet mot unge og for å forebygge at flere faller utenfor arbeidslivet. Blant tiltakene er:

 Ungdomsgaranti. Rett til utdanning, veiledning eller jobb for de under 25 år.

 Flere studieplasser.

 Øke lærlingtilskuddet, samt strengere krav om bruk av lærlinger i offentlig sektor.

 Flere tiltaksplasser for ledige.

PRISLAPP: 1,1 mrd. kroner

Kilde: Kirsti Bergstø, SV

Arbeiderpartiet (Ap)

Vil ha målrettede tiltak mot spesielt utsatte sektorer og grupper.

Opprettholde kompetanse og aktivitet i leverandørindustrien og oljesektoren.

Ungdomsledighet. Målrettet innsats for å møte den stigende ungdomsledigheten.

Flere tiltaksplasser for ledige.

Tiltak for næringsutvikling og omstilling.

PRISLAPP: Tiltak mot ungdomsledighet og tiltak for næringsutvikling og omstilling, lagt frem i Revidert nasjonalbudsjett for 2015, beløper seg til 640 millioner.(Stemt ned av regjeringen).

Kilde: Fredric Holen Bjørdal, Ap

Miljøpartiet de grønne (MDG)

Vil ha en pakke for grønt gründerskap. Noen tiltak:

Arbeidsgiveravgift. Halv arbeidsgiveravgift for nystartede bedrifter de første årene (ca. 180 mill kr.)

Fradragsrett. Selvstendig næringsdrivende rett til å føre fradrag på samme måte som lønnsmottagere (1,2 mrd. kr.)

Investeringsfond. Flere statlig-private investeringsfond som kan investere i nye grønne bedrifter (1,2 mrd. kr. statlige penger, som skal utløse tilsvarende privat kapital)

PRISLAPP: 10 mrd. kr. til en tiltakspakke for grønt næringsliv

Kilde: Daniel Rees, politisk rådgiver (De Grønne)

Senterpartiet (Sp)

Ser ikke behov for ekstraordinær tiltakspakke.

Grønt investeringsselskap. Vil etablere ett grønt investeringsselskap for å medvirke til foredling av grønt karbon. Dette er nå til behandling i næringskomiteen. Dette er startgass for nye store industrialiseringer av det fornybare karbonet. Dette som start på en stor snuoperasjon fra utvinning av olje – til mer miljøvennlig produksjon.

PRISLAPP: 10 milliarder

Kilde: Per Olaf  Lundteigen, Sp

Venstre

Ser ikke behov for ekstraordinær tiltakspakke. Vil vri økonomi i en grønnere retning. Har lansert 14 konkrete tiltak til neste års statsbudsjett. Noen tiltak:

Infrastruktur. Utbygging av infrastruktur for klimavennlige biler

Skattefradrag. Skattefradrag for Enøktiltak i egen bolig

Offentlige innkjøp. Opprette en miljøkompensasjonsordning for merutgifter ved grønne offentlige innkjøp.

Grønt skatteskifte. Et grønt skatteskifte for petroleumsindustrien 

Kilde: Sveinung Rotevatn, Jan Kolstø (V)

PRISLAPP: Intet anslag

KrF

Ser ikke behov for ekstraordinær tiltakspakke. Vil ha tiltak i statsbudsjettet for neste år. Det er naturlig å ta slike tiltak i de ordinære budsjettene, med mindre situasjonen på arbeidsmarkedet skulle endre seg vesentlig i negativ retning. Førstelinjeforsvaret mot økende ledighet er pengepolitikken.

Flere tiltaksplasser. 

Lærlingtilskudd. Økt lærlingtilskudd

Flere studieplasser.

Kommuneøkonomi. Styrket kommuneøkonomi

Skulle ledigheten utvikle seg mer negativt enn slik det ser ut nå, kan det være aktuelt med tradisjonell, finanspolitisk motkonjunkturpolitikk som under finanskrisen – typisk rettet mot bygging av veier, bygninger, vedlikeholdsarbeid og lignende.

Kilde: Hans Olav Syversen, leder av finanskomiteen (KrF)

PRISLAPP: Intet anslag

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå