Slik skjules lønnshoppene

Stadig mer av toppsjefenes lønn er bonus og frynsegoder. Det tjener de fett på.

GULLGUTTENE: Fastlønnen til DNB-sjef Rune Bjerke (t.v.) utgjør 71 prosent av totalinntekten hans i 2011. For Statoil-sjef Helge Lund er bare 57 prosent fastlønn, og for Telenors Jon Fredrik Baksaas enda mindre, 54 prosent.
GULLGUTTENE: Fastlønnen til DNB-sjef Rune Bjerke (t.v.) utgjør 71 prosent av totalinntekten hans i 2011. For Statoil-sjef Helge Lund er bare 57 prosent fastlønn, og for Telenors Jon Fredrik Baksaas enda mindre, 54 prosent.

Regjeringen har forbudt opsjonsprogrammer, strammet inn på pensjonene og sørget for moderate justeringer av toppsjefens grunnlønner.

Likevel fortsetter topplederne i de statseide gigantselskapene Statoil, Telenor, Norsk Hydro, Yara og Kongsberg Gruppen å ha inntektsøkninger langt høyere enn folk flest.

Moderat lønnsvekst

Som VG skrev tirsdag tjente toppene i disse selskapene samt DNB 17,6 prosent mer i 2011, enn i 2010. Lønnsveksten i samfunnet for øvrig var på 4,2 prosent.

Årsaken er det omfattende lønnssystemet selskapene har konstruert ved siden av fastlønnen. De mottar nemlig også bonus, aksjebonus (LTI) og naturalytelser.

Og andelen frynsegoder av den totale lønnen bare vokser.

I 2007 var 65 prosent av Statoil-sjef Helge Lunds lønn fastlønn. I fjor 57 prosent.

Telenorsjef Jon Fredrik Baksaas fikk 58 prosent av lønnen sin som fastlønn i 2007, mot 54 prosent i fjor. I Norsk Hydro fikk daværende toppsjef Eivind Reiten 79 prosent av lønnen som grunnlønn i 2007. For nåværende konsernsjef Svein Richard Brandtzæg er bare 60 prosent av totalen fastlønn.

Bonushopp

Som grafikken viser sørget styrene i selskapene for at økningen i fastlønn fra 2010-2011 var minimal. Men de totale utbetalingene øker voldsomt, for alle unntatt DNB. Årsaken er mer bonus.

- Den resultatbaserte avlønningen er ment å være en måte å premiere gode resultater på, og være en gulrot for gode resultater i fremtiden. Men når lønningene øker så mye over tid, også gjennom en finanskrise, og andelen resultatbasert lønn blir større, smaker det av å være en måte å skjule, eller i alle fall tåkelegge en kraftig reallønnsvekst, sier lønnsforsker og professor Jarle Møen ved Norges Handelshøyskole.

- Det blir ikke riktig å sammenligne totallønn inklusive variable elementer med den generelle lønnsveksten. Dersom Jørgen Ole Haslestad ikke leder Yara fram til gode resultater så vil også hans resultatlønn reduseres, skriver Yaras styreleder Bernt Reitan i en e-post.

- Konsernsjefens lønn består av fast lønn og variable elementer. Fastlønnen økte med 4,5 prosent fra 2010 til 2011. At totallønnen økte mer henger sammen med at Yara oppnådde svært gode resultater i 2009.

Kontrollkomiteen på Stortinget ga i fjor uttrykk for at de var kritiske til den uoversiktlige lønnspakken som mange toppledere har.

LES OGSÅ:

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå