- Smertelig erfaring for Telenor

Telenor og Norsk Hydro har erfart at menneskerettigheter kan bli et dilemma.- Søk bistand, er deres tips til norske bedrifter i utlandet.

ETISK SPØRSMÅL:Konsern som opererer i utlandet kan fort møte problemstillinger knyttet til barnearbeid og korrupsjon.(Illustrasjon)
ETISK SPØRSMÅL:Konsern som opererer i utlandet kan fort møte problemstillinger knyttet til barnearbeid og korrupsjon.(Illustrasjon)

For bedrifter som skal etablere seg i ukjent kultur der vår hjemlige arbeidsmiljølov ikke gjelder, kan spørsmål knyttet til menneskerettigheter stå i kø.

Hva norske selskaper kan gjøre for å unngå menneskerettighetsbrudd var tema for seminar i regi av Den internasjonale juristkommisjon tirsdag, der blant annet Telenor delte sine erfaringer.

I 2008 ble det kjent at en av Telenors underleverandører i Bangladesh, GrameenPhone, benyttet seg av 13-åringer i arbeid, at arbeiderne arbeidet med helseskadelige kjemikalier og at forurenset spillvann rant ut på rismarker.

- Etter dette tok Telenor kraftig tak på leverandørsiden og gjorde et grundig arbeid, sier Pål Wien Espen, juridisk direktør i Telenor, til E24.

- Da blir neste spørsmål "hvor langt tilbake på leverandørkjeden skal man gå?". I prinsippet ønsker vi å gå helt tilbake. Det kan gjøres ved at vi setter krav til våre leverandører om at de skal gjøre de samme med sine, sier Espen.

Stiller krav til leverandører

For selv om formelle kontrakter er på plass, kan det være utfordrende å sikre at underleverandører faktisk oppfyller kravene et konsern har satt.

- Vi burde forstått at denne leverandøren ikke klarte å leve opp til avtalen, sier Espen.

Relaterte saker:

Han råder andre norske selskap til å søke profesjonell hjelp hvis de har spørsmål om menneskerettigheter.

- Vi har lært etter smertelig erfaring og jobber for å bli bedre. Ta kontakt med store selskap som har erfaring med menneskerettighetsspørsmål, oppfordrer Espen.

Ansatte ble kidnappet

Norsk Hydro har også erfart at noen ganger blir prosjektene krevende og må droppes. Et av prosjektene konsernet valgte å trekke seg ut av, var et gruveprosjekt i India på 90-tallet.

Det var konflikt blant annet om rettighetene til jorden, og lokalbefolkningen etterlyste informasjon om hva som skulle skje.

- I ettertid ser vi at dialogen vi hadde med interessenter av prosjektet ble håndtert på en amatørmessig måte, og vi hadde dårlig dialog med lokalbefolkningen. Det endte med at to ansatte ble bortført av innbyggerne og ført til et folkemøte der de lokale ønsket å høre om prosjektet, forteller leder for samfunnsansvar, Anne- Lene Midseim.

Et annet eksempel er selskapets etableringer i Quatar.

- Få oversikt over korrupsjon

- I Quatar er det ikke lov for gjestearbeidere å organisere seg. Derfor har vi måttet fokusere på andre måter å oppnå dialog mellom arbeidstakere og arbeidsgiver. Det er ressurskrevende å gjøre på en god måte, men må til, sier hun.

Midseim er også opptatt av at selskapet ikke skal overta statens oppgaver, men bruke ressurser på å bygge opp kunnskap hos lokal administrasjon. I noen tilfeller innebærer et konserns etableringer at lokalbefolkningen må flytte fra området.

- Mange i lokalbefolkningen ser muligheter i form av arbeidsplasser og økonomisk vekst. Men andre har annen innstilling, spesielt om de må flytte, sier hun.

Hennes råd er å undersøke et lands politiske risiko og hvor utbredt korrupsjon er før en starter etableringer i utlandet.

- Vi har god erfaring med å bruke norsk UD. De har egne landside og csr (Corporate social responsibility)-memoer på nettsidene sine. Det er også lurt å forhøre seg med andre selskaper som er tilstedes i landet, tilråder Midseim.

Flere saker på E24 Jobb

På forsiden nå