Sparkede og avgåtte stabssjefer beholder superlønn

I det stille har Regjeringen bygget opp en ukjent lønnsadel i det offentlige Norge.

MILLIONLØNNER: Tidligere PST-sjef Janne Kristiansen og tidligere Nav-sjef Tor Saglie er ansatt som spesialrådgivere med millionlønn i departementet. De er i godt selskap, viser en gjennomgang VG har gjort.
MILLIONLØNNER: Tidligere PST-sjef Janne Kristiansen og tidligere Nav-sjef Tor Saglie er ansatt som spesialrådgivere med millionlønn i departementet. De er i godt selskap, viser en gjennomgang VG har gjort.

Sparkede og avgåtte statssjefer er Norges ukjente lønnsadel

I 14 av 17 departementer er det nå 67 ansatte med tittelen « spesialrådgiver». To av dem tjener mer enn Jens Stoltenberg.

Det viser en gjennomgang VG har gjort på grunnlag av opplysninger fra departementene.

Med stillingstittelen følger en rekke privilegier, men i hovedsak lite personalansvar. Det de har til felles er tilgang til en lønnsstige som går helt til topps.

Rådgivernes oppgaver varierer fra direktørstillinger til å skrive taler for en statsråd - til ikke å ha tydelig definerte arbeidsoppgaver i det hele tatt.

Ifølge tallene VG har fått fra departementene, bruker de til sammen minst 55 millioner kroner på å lønne rådgiverne - og det er før mye av overtiden er tatt med.

Mer enn Jens

Gjennomgangen viser at 24 av spesialrådgiverne departementene har registrert, tjener mer enn én million kroner i året. Ytterligere ti tjener over 950000 kroner i året.

For flere av de best lønnede, kommer opptil 300000 kroner i overtidsbetaling i tillegg.

15 av spesialrådgiverne tjener mer enn statsrådene de arbeider for. Statsrådene har en årslønn på 1111200 kroner i 2012.

Minst to av de 15 spesialrådgiverne får bedre betalt enn Jens Stoltenberg. Statsministeren tjener 1366700 kroner i året.

Flere av de best lønnede, er nylig avgåtte topper fra Justisdepartementet:

PST-sjef Janne Kristiansen (59) måtte gå av i vinter, da VG avslørte at hun hadde gitt ut taushetsbelagt informasjon. Fra høsten blir hun spesialrådgiver. Hun beholder sjefslønnen på 1,29 millioner kroner i året.

Departementsråd Morten Ruud (62) gikk av på dagen i vår etter omstilling i Justisdepartementet. I etterkant fikk han ny jobb som spesialrådgiver. Lønnen er på drøye 1,33 millioner kroner, ifølge Justisdepartementet.

Assisterende departementsråd Hans Olav Østgaard (67) gikk også av i vår. Han venter på å tiltre som spesialrådgiver - med en lønn på 1,29 millioner kroner.

Øverst i Justisdepartementet troner likevel en annen: Georg Fredrik Rieber-Mohn (66). Den tidligere riksadvokaten har en fast lønn på 1,41 millioner kroner i året. Rieber-Mohn går etter planen av med pensjon i august.

Overtids-UD

Tar man med overtidsbetaling er det likevel i Utenriksdepartementet lønnskongen kan krones.

Fem av UDs ni spesialrådgivere tjener mer enn 900000 kroner i året.

Politisk direktør Kåre Reidar Aas (57) fikk i 2011 utbetalt 1,44 millioner kroner i lønn, takket være 301 overtidstimer.

I grunnlønn har Aas nå 1114000 kroner. Dermed tjener han mer enn sjefen, Jonas Gahr Støre, og det selv uten overtid.

Og UD er ikke alene om å ha byråkrater som tjener mer enn statsråden:

I Finansdepartementet tjente syv av 13 spesialrådgivere mer enn én million kroner i 2011. Fem av dem allerede før overtiden ble telt med.

I Barne-, likestillings og inkluderingsdepartementet må Inga Marte Thorkildsen se seg slått av en byråkrat som ga seg i vår.

Departementsråd Harald Nybøen (62) sluttet i Barne-, likestillings- og integreringsdepartementet da Audun Lysbakken måtte gå av etter at det hadde blitt delt ut penger i strid med regelverket gjennom flere år.

Nå har Nybøen trukket seg tilbake til en spesialrådgiverstilling med en lønn på 1114000 kroner i året.

I Arbeidsdepartementet får tidligere Nav-sjef Tor Saglie (62) en spesialrådgiverlønn på 1239800 kroner i året, inkludert tillegg.

Departementsråd Harald Rensvik (66) i Miljøverndepartementet tjener med en årslønn på 1239800 kroner også mer enn miljøvernminister Bård Vegar Solhjell.

I Finansdepartementet sier de det er nødvendig med så høye lønninger.

- Spesialrådgiverstillingene ligger på det høyeste nivå i vårt karrieremønster og benyttes for å rekruttere og beholde dyktige medarbeidere i konkurranse med andre arbeidsgivere. Stillingene gjør det mulig med en karrierestige for faglig sterke medarbeidere som ikke nødvendigvis ønsker en lederstilling, skriver personalsjef Håkon Tandstad i en e-post til VG.

Han sier det også er praksis at en del sjefer automatisk får rett på en slik stilling.

- Vi har kontraktfestet for lederstillinger i våre etater at de fortsetter som spesialrådgivere i departementet etter endt åremål, skriver Tandstad.

Advarer

Arve Kambe advarer departementene mot å ta for lettvint på ansettelsene av dyre rådgivere.

- Det bør ikke være automatikk i at ansatte som har lederlønn skal beholde det uansett hvilke oppgaver de får. Lønn bør stå i forhold til arbeidsoppgaver og ansvar, sier Kambe.

Han advarer mot det høye lønnsnivået rådgiverne får.

- En spesialrådgiver kan i enkelte tilfeller tilføre en arbeidsgiver mye, men det kan også være en lettvint måte å løse et personalproblem på. Regjeringen må være obs på at det er skattebetalernes penger man forvalter når man oppretter stillinger, sier Høyres finanspolitiske talsmann, Arve Kambe.

Justisminister Grete Faremo ville i går ikke besvare VGs spørsmål. Det lyktes ikke VG å komme i kontakt med eks. PST-sjef Janne Kristiansen i går.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå