Barberer forskningsstøtten til næringslivet

Til tross for fagre ord får ikke næringslivet noen ekstra drahjelp fra staten til innovasjon.

FREMTIDSPROSJEKT: Nærings- og handelsminister Trond Giske (Ap) vil styrke norsk næringsliv, men midlene til innovasjon står på stedet hvil.
FREMTIDSPROSJEKT: Nærings- og handelsminister Trond Giske (Ap) vil styrke norsk næringsliv, men midlene til innovasjon står på stedet hvil.

Bare 3,8 prosent av det totale beløpet staten brukte på forskning og utvikling i 2009 ble gitt direkte til forskning i næringslivet.

Dette er langt mindre enn i 2001, da det tilsvarende tallet var på 5,9 prosent, viser tall E24 har hentet inn.

Samtidig viser statsbudsjettene for 2011 og 2012 at bevilgningene til forskning står bom stille.

Utviklingen er stikk i strid med løftene som ble gitt ved begynnelsen av årtusenet, da handlingsregelen for bruk av oljepengene ble innført. De ekstra kronene skulle brukes til å styrke det norske næringslivet, blant annet ved hjelp til produktutvikling og -forbedring, ifølge Norsk Industri.

- Da kan vi ikke ha pause på forskningsbevilgningene til industri og næringsliv. Det har vi hatt de siste årene, og det var ikke intensjonen da vi begynte å fase inn oljepengene for ti år siden, sier Knut Sunde i Norsk Industri til E24.

- Forsvinnende andel

Tallene E24 har hentet ut viser at 542,5 millioner forskningskroner gikk direkte til næringslivet over statsbudsjettet i 2001. Det utgjorde nesten 6 prosent av den totale forskningen som ble finansiert av staten dette året.

Åtte år senere fikk næringslivet 754 millioner kroner til forskning.

Men i samme periode er statens totale bevilgninger til forskning mer enn doblet. 754 millioner utgjør derfor under 4 prosent av totalen, og næringslivets andel holder dermed ikke følge med de andre mottagerne.

<p>LAV ANDEL: De røde søylene viser hvor mye staten brukte på forskning og utvikling i millioner kroner (venstre akse). Den grønne linjen viser andelen i prosent (høyre akse) som gikk til forskning i næringslivet.</p>

LAV ANDEL: De røde søylene viser hvor mye staten brukte på forskning og utvikling i millioner kroner (venstre akse). Den grønne linjen viser andelen i prosent (høyre akse) som gikk til forskning i næringslivet.

 

- Styrke næringslivet

Mandag la næringsminister Trond Giske (Ap) frem resultatet av prosjektet Norge 2020 - der ministerens såkalte «supergruppe» i to år har sett på hva Norge skal leve av i fremtiden.

- Vi må utvikle et sterkt og konkurransedyktig næringsliv hele tiden, sa næringsministeren mandag.

Men under pressekonferansen ble det sagt lite om hvordan norske myndigheter skal bidra til det.

Kritikken lot ikke vente på seg. Det Giskes utvalg av yngre ledere la frem mandag, besto av mange selvfølgeligheter og var lite konkret, sier BI-professor Torger Reve til E24.

Peker feil vei

Reve, som står bak det mangeårige prosjektet Et kunnskapsbasert Norge, sier alle piler nå peker i motsatt retning av det Giske og de fleste andre er enige om er målet.

- Innovasjonstallene peker nedover for tredje år på rad. Forskning og utvikling går ikke opp. Hvis du hadde sett på tall for kompetanseutvikling i bedriftene, ville du sett den samme utviklingen, sier Reve i et intervju med E24.

- Industridød

Også Norsk Industri roper varsku.

Den lenge varslede, norske industridøden kan bli mer brutal og mer omfattende enn nødvendig,

hvis norske bedrifter ikke får mer drahjelp til å omstille seg, mener NHOs største medlemsforening.

- Vi ber ikke om blåkors fra staten, og alle erkjenner at industrien må omstille seg - slik vil det alltid være i et land med høye kostnader, sier Knut Sunde i Norsk Industri til E24.

I forrige uke la Norsk Industri frem Konjukturrapporten 2012. Der kommer det tydelig frem at norske produksjonsbedrifter er i ferd med å deles inn i et A-, B- og C-lag.

A-laget er alle bedrifter som lever av olje-, gass- og supply-bransjen. Men det er B- og C-laget Sunde er

bekymret for.

- Får nei

- Blant dem som verken kan eller noen gang skal bevege seg inn mot olje- og gass, ofte kalt tradisjonell industri, så ser vi en sterk todeling.

- Du har dem som har greid å gå et lite stykke på produktutvikling, og har kommet seg opp på segmenter og nisjer som kan konkurrere, de har en fair sjanse. Men så har du de som ikke har greid det, og som står fast.

Og i denne gruppen er det unødvendig mange som stanger mot en nei-vegg hos dem som har makt til å fordele forskningskroner, ifølge Sunde.

- Egenandelen for bedriftene som søker om midler til produktutvikling og næringsrettet forskning er så høy, at de aldri hadde søkt dersom det ikke var et helhjertet forsøk på å komme seg videre. Men Forskningsrådet sier nei, sier Sunde.

Nullvekst

Den offisielle norske forskningsstatistikken utarbeides av Nifu (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning), Forskningsrådet og Statistisk sentralbyrå.

Endelige tall for årene etter 2009, er ennå ikke klare.

Men i de to siste statsbudsjettene under den rød-grønne regjeringen, har forskningsbevilgningene stått bom stille, viser Nifus analyser.

Ifølge seniorrådgiver i SSB, Frank Foyn, betales i tillegg mye av den næringsrettede forskningen av den såkalte SkatteFUNN-ordningen. Dette må altså også regnes som offentlige kroner.

Men heller ikke dette beløpet har økt betraktelig de siste årene. I 2003 fant 531,5 millioner SkatteFUNN-kroner veien til næringslivet, mens i 2009 var tallet 542,2 millioner.

På forsiden nå