Vil ikke snakke om «å nave»

Statsminister Jens Stoltenberg mener begrepet « å nave» ikke har rot i virkeligheten.

<p><b>ENKLERE KOMBINASJON:</b> Statsminister Jens Stoltenberg og finansminister Sigbjørn Johnsen ønsket å legge til rette for at flere enklere kan kombinere trygd og arbeid. Stoltenberg sier han ikke vil ha noen mening om verbet å nave, og mener tallenes tale er viktigere enn begrep.<br/></p>

ENKLERE KOMBINASJON: Statsminister Jens Stoltenberg og finansminister Sigbjørn Johnsen ønsket å legge til rette for at flere enklere kan kombinere trygd og arbeid. Stoltenberg sier han ikke vil ha noen mening om verbet å nave, og mener tallenes tale er viktigere enn begrep.

- Jeg har ikke tenkt å mene noe om begrep. Min oppgave er ikke å ha mange meninger om ord. Min oppgave er å mene noe om hva som faktisk skjer. Men det er fortsatt et problem at noen som kunne vært i jobb er på ulike trygdeordninger, sier statsminister Jens Stoltenberg til E24

Den 5. desember kåret Språkrådet og Norges Handelshøyskole uttrykket å nave, eller naving til årets ord.

Begrepet, som ble kjent gjennom media i mars, stammer fra skoleungdom som tar seg et friår fra skole og jobb med støtte dekket av Nav.

«Naving er et kreativt nyord med ungdommelig opphav», skriver Språkrådet på nettsidene sine.

Samtidig er nesten én av fem nordmenn er på helserelaterte ytelser, og stadig flere unge blir avhengige av sosialhjelp.

- Det er mange som tror at det har vært en økning i antall nordmenn på helserelaterte ytelser. Men det har det ikke vært, sier Stoltenberg og fortsetter:

- Virkeligheten er viktigere enn ord. I den forstand at når vi ser på tallene har det ikke vært noen økning i nordmenn som lever på såkalte helserelaterte ytelser. Samtidig er vi opptatt av at alle folk som kan jobbe skal jobbe, sier Stoltenberg.

Én av fem på helserelaterte ytelser

Tall fra Arbeidsdepartementet viser at antallet personer på såkalte helserelaterte ytelser falt fra 18,7 til 18,4 prosent fra 2010 til 2011. På tross av fjorårets tilbakegang har antall personer på ytelsene økt med nesten 100.000 siden 2001.

I helserelaterte ytelser inngår personer som mottar enten uføretrygd, sykepenger eller arbeidsavklaringspenger.

Fra 2010 til 2011 har det vært en økning i antall mottakere av uførepensjon, mens det har vært en nedgang i mottakere av arbeidsavklaringspenger og sykepenger. Totalt betyr det at antallet på helserelaterte ytelser faller.

- 18,4 prosent er selvfølgelig en høy andel. Samtidig må vi understreke at det er veldig bra at syke mennesker får sykepenger, og det er bra at uføre får uføretrygd. Men det vi ønsker er å legge til rett for at flere kan få det vi kaller graderte sykepenger, sier Stoltenberg.

- Myte som skapes

I oktober viste Navs rapport om utviklingen i økonomisk sosialhjelp at unge har den høyeste andelen av støtte fra sosialhjelp. Av personer mellom 18 og 24 år mottar i underkant av 6 prosent støtte. Til sammenligning er 3,8 prosent av den resterende befolkningen mottakere av sosialhjelpen.

Den generelle trenden i rapporten viser at antall mottakere av økonomisk sosialstøtte er nedadgående, men aldersgruppen 18 til 24 er både størst og øker mest.

- Det er en myte som skapes at det er en veldig økning i antallet som er på disse ordningene. Det er ikke riktig, sier Stoltenberg.

Stoltenberg sier at det i virkeligheten aldri før har vært flere i lønnet arbeid i Norge, og at vi ligger helt i toppen i verden av antall av befolkningen som er i jobb.

- Feil totalbilde

Stoltenberg sier at flere på graderte sykepenger vil bidra til at folk som ikke er helt uføre kan jobbe litt. Han viser til pensjonsreformen og sier ordningen legger opp til at arbeid og delvis sykepenger enklere kan kombineres.

-Hva er grunnen til at ord som «å nave» blir til når det blir færre på trygd?

- Kanskje fordi man er for lite opptatt av det som går bra i samfunnet. Og fordi man litt for lett bare snakker om det som ikke går bra, sier han.

- Klager vi for mye?

- Nei, men vi har litt for mye oppmerksomhet rundt negative ting. Det er naturlig at det er mer oppmerksomhet rundt det som ikke fungerer, men det kan føre til at folk får et totalbilde som blir feil, sier han.


LES OGSÅ:

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå