Sjekk hvor det er billigst å studere

Tenkt å ta utdanning i utlandet? Her kan du se hvor studielånet varer lengst.

			FÅR PENGENE TIL Å VARE: Runar Ytrehus syntes det var billig å leve i Frankrike. Her er 24-åringen på biblioteket på økonomisk fakultet i Toulouse, sammen med Hanne Dybesdal (t.v.) og Ingrid Pauchon. Foto: Jørgen Braastad
FÅR PENGENE TIL Å VARE: Runar Ytrehus syntes det var billig å leve i Frankrike. Her er 24-åringen på biblioteket på økonomisk fakultet i Toulouse, sammen med Hanne Dybesdal (t.v.) og Ingrid Pauchon. Foto: Jørgen Braastad

Polen er det desidert billigste landet å studere i, deretter følger Ungard, Tsjekkia, Slovakia og USA. Sist på listen - og altså dyrest - er Danmark og Australia.

Runar Ytrehus har satt deler av studielånet inn på sparekonto, etter et skoleår i Toulouse i Frankrike.

- At det var så billig å leve der, var en gledelig bonus, sier 24-åringen fra Tromsø som studerer samfunnsøkonomi.

Han skjelte ikke til levekostnadene da han valgte studieland, men merket at han fikk mye for pengene:

- En flott middag med god vin på restaurant kostet 120 kroner. Månedskort på offentlig transport kostet 80 kroner. Dagligvarer er halv pris, i forhold til Norge.

Ytrehus måtte ikke betale skolepenger til lærestedet.

LES OGSÅ:Sjekk årets studienyheter

Billigst i Øst-Europa
Norske medisinstudenter i Øst-Europa får dobbelt så mye for støtten fra Lånekassen, som de som utdanner seg til ingeniør i Australia eller økonom i Danmark.

- Som regel sitter studenter i lavkostlandene igjen med litt mindre studielån. Men likevel langt mer enn om de hadde studert i Norge, sier ANSA-president Kristoffer Moldekleiv.

Frist 15. april i Norge
15. april er søknadsfristen for opptak ved universiteter og høyskoler i Norge. Over 20.000 unge velger å ta hele eller deler av utdanningen sin ved læresteder i utlandet.

- Veldig få angrer. De lærer seg selv bedre å kjenne. De utvider horisonten i gode læringsmiljøer. De får verdifull kunnskap om språk og andre kulturer, sier Moldekleiv.

Lederen for ANSA - organisasjonen som ivaretar norske utenlandsstudenters interesser - mener at kunnskap er en investering som kommer hele samfunnet til gode.

- Da burde også staten vært villig til betale mer for å få norsk arbeidskraft med internasjonal kompetanse, i en verden som stadig blir mindre, sier Moldekleiv.

Han har bachelor i økonomi fra Brighton i England. Etter tre år er studiegjelden 360.000 kroner. Det er 200.000 kroner mer enn ved tilsvarende utdanning i Norge. Forskjellen er skolepengene.


Store variasjoner
Hvert skoleår i Storbritannia og Australia koster gjerne 100.000 kroner. Skolepengene er generelt høyere i USA, men noe lavere i Polen og Ungarn, ifølge Lånekassen.

Skolepengene varierer fra lærested til lærested. I Norge og Norden betaler ikke studentene for å ta høyere utdanning, med unntak av enkelte private høyskoler.

Lånekassen yter lån og stipend til skolepenger. På bachelornivå (3 år) er stipendet inntil 29.000 kroner i året. På masternivå (2 år) er stipendet inntil 40.000 i året.

- For seks års legeutdanning i utlandet betaler altså staten ca. 200.000 kroner. Et tilsvarende medisinstudium i Norge koster staten 1,9 millioner, påpeker Moldekleiv.

Slik er studiegjelden etter endt utdanning
Lånekassen har sammenlignet gjennomsnittlig studiegjeld etter fullført utdanning i 2010, mellom norske studenter i utlandet og de som tar bachelor eller master i Norge:

- Bachelor fra utlandet: 344.000 kroner
- Bachelor i Norge: 199.000 kroner
- Master fra utlandet: 420.000 kroner
- Master i Norge: 294.000 kroner

- Men det er ikke uvanlig at utenlandsstudenter sitter igjen med en studiegjeld som er 250.000 kroner høyere enn ved samme utdanning i Norge, sier Moldekleiv.

ANSA har foreslått å heve stipendandelen og gjeninnføre støtte til første studieåret i USA og en rekke ikke-vestlige land, men har ikke fått gjennomslag i statsbudsjettet.

- Terskelen for å ta en grad i utlandet, er blitt for høy. 36 prosent avbryter planene, fordi det blir for dyrt, viser en ANSA-undersøkelse fra 2009, sier Moldekleiv.

Begynt å stige igjen
Stipendandelen var høyere før. Men studiefinansieringen ble lagt om i 2004. Da falt også antall utenlandsstudenter. De siste par årene har antallet begynt å stige igjen.

I dag får studenter i Norge og utlandet samme basisstøtte fra Lånekassen - 89.000 kroner i året. Før varierte denne støtten etter levekostnadene i de ulike landene.

- Bakgrunnen var en forenkling av systemet. Det var ikke uproblematisk å finne riktig kostnadsnivå i ulike land, sier informasjonsrådgiver i Lånekassen, Hanne Bjertnes.

Storbritannia er for tiden mest populært, med 3523 norske studenter. Deretter følger Danmark (2495), Australia (1438), Polen (1375) og USA (1225).

10 søketips
Her er tips til deg som tenker å søke deg utenlands.

1. Start planleggingen i god tid, gjerne ett år før studiestart.

2. Læresteder som er godkjent for støtte, finner du i Lånekassens database for læresteder i utlandet.

3. Du kan også søke i programdatabasen til SIU, www.siu.no, eller bruke en søkemotor som www.braintrack.com

4. Kontakt lærestedene og be om studieplan, søknadsskjema, oversikt over opptakskrav, søknadsfrist og skolepenger.

5. Enkelte land har sentrale opptaksorgan med absolutte søknadsfrister. I andre land varierer fristene fra år til år og fra lærested til lærested.

6. Vitnemål fra videregående på engelsk, tysk eller fransk kan du få fra skolen du gikk på.

7. Universiteter og høyskoler flest har standardoversettelser for sine vitnemål.

8. Send attesterte kopier av vitnemålene, ikke originaler.

9. Enkelte land krever at utenlandske studenter avlegger språkprøve. Blant dem er USA, Canada, Tyskland, Frankrike, Italia og Spania. Test Information ved Universitetet i Oslo kan gi opplysninger.

10. Finner du ikke din utdanning i Lånekassens database, kan du be Lånekassen om en forhåndsvurdering.
Kilde: Lånekassen
På forsiden nå